Norsk ruspolitikk i endring

Etter at det i vår ble for slitsomt å være den eneste stemmen i norsk politi som offentlig tar til orde for ruspolitiske endringer, er jeg nå tilbake i debatten. Fortsatt er jeg like alene i politiet, men holdningene i Norges øvrige befolkning har endret seg så mye at det er enklere å stå imot presset. Holdningsendringene gjør også at jeg nå føler meg relativ trygg på at man ikke vil kunne gi meg sparken på grunn av mitt politiske engasjement.

Ny kunnskap om effekten av legalisering i andre land og om rusmidler skadevirkninger generelt, synker sakte inn. Mange innser at det politifolk og andre som direkte tjener på narkotikakrigen har formidlet, ikke stemmer.

• LES INTERVJU MED DYRDAL: I vår trakk Bård Dyrdal seg fra debatten. Nå er han tilbake.

Det er nå mange tiår siden politiet eller tollvesenets innsats mot narkotika, hadde noen som helst betydning for hvor mye rus som er tilgjengelig til enhver tid. I høyden har de største narkotikabeslagene effekt på tilgangen i noen timer. Etter dette er markedet igjen er forsynt med narkotika i fra nye leverandører.

Den langvarige effekten av de store beslagene er kun at nye leverandører får tilgang til de markedene som tidligere tilhørte andre. Det tar derfor litt tid før maktbalansen er gjenopprettet, og i mellomtiden slåss de kriminelle om makta. Noe som medfører at politiet som må håndtere konfliktene, får mer å gjøre. Slik går hjulet rundt og rundt. Politiet bruker mye av sine knappe ressurser på å holde dette hjulet i gang. Til glede for de kriminelle som er avhengige av denne krigen for å kunne maksimere profitten.

Jo hardere politiet kjemper, jo mer oppnår vi at det kun er de mest skruppelløse og best organiserte kriminelle som overlever. Når de har holdt på en stund og tjent nok penger, kan de trygt trekke seg tilbake og styre spillet på avstand. Dette er vel grunnen til at vi aldri har tatt noen virkelige maktmennesker som er knyttet til denne milliardindustrien i Norge. Gjermund Cappelen er en av de største «fiskene» man har tatt, og han kan vel neppe kalles en person som har hatt makt ut over personene han har påvirket i sitt eget miljø, og de politifolk han eventuelt har pleiet kontakten med.

For de kriminelle er ikke de eneste som har vunnet på narkotikakrigen. Mange tollere, politifolk og jurister har bygget gode karrierer som krigere, og det er nå på tide at de som nå er i lederposisjoner snur seg tilbake og ser hvem som ligge igjen på slagmarken.

Norge ligger på europatoppen i overdosedødsfall. Fordi vi et relativt gjennomsiktig samfunn, har vi klart å pågripe svært mange for rusmisbruk eller småsalg. Livene til brukerne blir lagt i ruiner den dagen vi har fått tak i dem, som om de ikke hadde problemer nok fra før av. Mange mister muligheten til fremtidig skolegang og jobb. Man kan si det er deres egen skyld, fordi de kunne ha holdt seg unna de ulovlige rusmidlene. Men de har ikke gjort noe annet enn hva svært mange av studentene våre, og flere samfunnstopper og politikere har gjort. De har ruset seg på stoffer som er vesentlig mindre farlig enn alkohol, og som har færre direkte følbare bivirkninger. Forskjellen på de det går bra med og de det går dårlig med, er gjerne at de heldige slapp unna politiet. Jeg vet i alle fall om svært mange som er i jobb, kun fordi de er blant disse heldige.

Jada, jeg vet vi har ruskontrakter for de under 18 år, og tar gjerne debatten om hva det vil si å måtte avgi jevnlige pisseprøver så lenge politiet mener det er behov for det, men det får bli en annen gang. Dette er uansett ikke løsningen for de over 18.

Jeg har også hørt NNPF-ledere sine argumenter om at det er nettopp det at rusmidlet ikke er så fysisk skadelige, som gjør cannabis så farlige. At konsekvensene av bruken ikke kjennes godt nok på kroppen, slik det kjennes etter at man har vært på fylla en kveld. For meg blir det en helt håpløs argumentasjon, at vi bør tillate det farligste fordi det skader kroppen mest og gjør vondest. Det er jo ikke slik at denne effekten historisk sett har medført at få blir avhengige av alkohol.

All slik «bullshit argumentasjon» er i ferd med å bli gjennomskuet av vanlige folk, og når de gjennomskuer den må vi forvente at de blir sinte fordi de føler seg ført bak lyset. Ikke bli overrasket om sinnet vil rette seg mot politiet.

Det er ikke uten grunn at de som bestandig har kjempet med nebb og klør for å beholde forbudet, har trukket seg tilbake fra den offentlige debatten. De er livredde for at alle skal se de kun er iført «keiserens nye klær».

I det siste har ikke forbudsforkjemperne en gang brydd seg om hvorvidt det de presenterer har noe med sannhet å gjøre. Alt er greit, bare det kan brukes for å demme opp mot endringene som er på vei. Det siste stuntet fra Actis, som i denne saken går i tospann med NNPF, er en presentasjon av hvor ille det går i de amerikanske statene som har legalisert cannabis. I statistikken presenterer de hvor mye cannabisbruken økte i Colorado og Washington i fra 2011 til 2014. Dette mens målingene i resten av USA viste en liten nedgang. Overskriften til Mina Gerhardsson i Actis er; «Mye tyder på at legalisering av Cannabis gir økt bruk». Nå vet Mina selvfølgelig at Cannabis ikke ble legalisert i disse statene før i 2014 og at en slik bruk av statistikken derfor er helt meningsløs, men det gjør ingen forskjell. Målet helliget midlet.

I sosiale media blir slike uriktige påstander imøtegått umiddelbart. Det er vel derfor NNPF og deres ledere holder seg langt unna sosiale media nå. De våger heller ikke å møte sentrale aktørene i andre debatter. Da er det bedre å satse på at vanlige journalister ikke gjennomskuer «bullshiten».

Jada, NNPF-lederen møtte meg til debatt på NRK, den gangen han tenkte jeg var en lettvekter som han enkelt kunne håndtere. Han klarte også å sette meg litt ut ved å si at NNPF egentlig er for Portugal-modellen. Jeg så ikke da hans lille tvist om at man bare ikke ønsket legaliseringen. Derfor fikk jeg ikke sagt hvor «bullshit» dette er. Hele Portugal-modellen bygger nemlig på en legaliseringstanke, der man betrakter misbrukere som syke mennesker og ikke lovbrytere. Samtidig lar man vanlige rusbrukere som ikke har problemer være i fred. Formelt er narkotiske rusmidler fortsatt forbrutt, men man håndhever dette på samme måte som vi håndterer alkoholbruk.

Til sist vil jeg nevne at det er utrolig mange myter om de rusmidlene vi har valgt å kalle narkotiske stoffer. Jeg vil nevne noen.

• «Narkotika er en egen kjemisk gruppe med rusmidler som er spesielt farlige, og derfor forbudt».

Feil: Narkotika er de rusmidlene som myndighetene har bestemt ikke skal være lovlige å selge. De fleste av dem havnet på denne lista, fordi myndighetene i USA forlangte at man stanset omsetningen av dem. Av en eller annen grunn var de første rusmidlene som ble forbudt, de som ble foretrukket av befolkningsgrupper med mørkere hud enn europeere. Kanskje ikke så merkelig med tanke på at narkotika krigen i realiteten startet i USA rett etter at man måtte gi opp kampen mot den hvite manns rusmiddel - Alkohol, på 1930 tallet.

• «Alkohol og tobakk er de eneste rusmidlene nordmenn har tradisjon for, og andre rusmidler er fremmede for oss».

Feil: Vikingene dyrket hamp, og de spiste fleinsopp. Milde opiater ble brukt til langt mer enn medisinsk bruk allerede på 1800 tallet, og koka te ble ikke bare drukket i Sør-Amerika.          

• «Man blir gal av å bruke LSD som er et av de farligste rusmidlene vi har».

Feil: LSD er et av de mest ufarlige rusmidlene vi har. Det er mulig å få en «Bad trip», men det skjer sjelden og er ikke spesielt farlig. Man kan ikke utvikle fysisk avhengighet av LSD.

• «Virkestoffene i Cannabis fester seg til fettcellene, noe som kan medføre at russtoffer frigjøres lenge etter at rusmidlet er inntatt.»

Feil: Tetrahydrocannabinol forsvinner ut av kroppen langt fortere enn alkohol. Stoffet som kan binde seg til fettvev, er et ufarlig restprodukt som ikke har noen rusvirkning. Det er disse reststoffene som kan påvises i urin lenge etter at rusen er ute av kroppen.

Jeg kunne fortsatt en stund til, men jeg tror de som fortsatt gidder å lese dette, har fått med seg poenget. Vil du vite mer, kan du bare Google “myter om narkotika”.

Informasjonsbehovet i politietaten er stort, og alt av saklig informasjon utenfra avvises hovedsakelig som propaganda fra ruselskere. Selv er jeg en politimann som er lei av ruskrigen, men som aldri har inntatt andre rusmidler enn alkohol. Jeg har heller ikke noe ønske om å kunne ruse meg på andre stoffer, men jeg har et sterkt ønske om at dagens ruspolitikk skal bygge på kunnskap og ikke på myter. Det er et sterkt behov for drastiske endringer, men så langt er det lite som tyder på at mine kollegaer klarer å påbegynne endringsarbeidet på egenhånd. Kanskje har politireformen medvirket til at de har fått nok av endringsprosesser allerede. En endret ruspolitikk vil bety uendelig mye mer for politiet og for samfunnet enn alle andre reformer politiet har vært gjennom til sammen.

Fordi kunnskapsformidling og holdningsendringer er viktig, ønsker jeg å starte en norsk eller nordisk gren av den internasjonale politiorganisasjonen LEAP - best kjent som Law Enforcement Against Prohobation (bytter trolig navn til Law Enforcement Action Partnership snart). Det er noen anonyme norske medlemmer i dette nettverket fra før av, men meg bekjent er jeg det første offisielle medlemmet og talsmann i Norge. Jeg håper flere justisansatte vil stå sammen med meg.

Dyrdals Twitter-konto: @BDyrdal