Ny politistasjon i Elverum: Har man ikke tenkt på samvirke mellom nødetatene?

Kan det være betimelig å spørre hvorfor det i det hele tatt er satt i gang en lokaliseringsprosess for politiet i Elverum? Er ikke valget selvsagt?

Publisert

I Østlendingen kunne vi nylig lese at det fortsatt forhandles om hvor den nye politistasjonen i Elverum skal lokaliseres.

Videre står det at det er Politiets Fellestjenester (PFT) som styrer prosessen, og at det som kjent står mellom de tre aktørene; YC Eiendom AS med tomt i Lundgaardvegen, Garvegården AS med Garvegården ved Storgata/Elvarheimsgata og Elverum kommunale industribygg med et tilbygg på det eksisterende beredskapssenteret i Kirkevegen. 

Aktørene har trolig lagt ned mye ressurser i sitt arbeid med både å forberede og å presentere sine bidrag i prosessen, noe vi også har fått se i media.

Men kan det være betimelig å spørre hvorfor det i det hele tatt er satt i gang en lokaliseringsprosess for politiet i Elverum? Er ikke valget selvsagt? 

Samvirke

Politiet er ikke en hvilken som helst aktør i samfunnet vårt, de er en nødetat som skal hjelpe alle og enhver av oss, i nær sagt alle tenkelige situasjoner vi kan komme opp i. Alt ifra å ta hånd om folk som ikke klarer å ta vare på seg selv til å respondere på ran eller drap. Som nødetat opplevde kanskje politiet sin hittil største utfordring under terrorangrepet på Norge 22. juli 2011. Det er sagt og gjort mye etter 22. juli, men det som kanskje ble satt høyest på dagsordenen innen beredskapssektoren var mangelen på samvirke og samordning mellom de forskjellige nødetatene og andre beredskapsaktører. 

Som en direkte følge av dette innførte Norge et fjerde nasjonalt beredskapsprinsipp; Samvirke. 

Begrepet «ressursene som ikke fant hverandre» er flittig sitert fra Gjørv-kommisjonens rapport som kom året etter terroren. Som en direkte følge av dette innførte Norge et fjerde nasjonalt beredskapsprinsipp; Samvirke. 

Samvirkeprinsippet pålegger myndigheter, virksomheter og etater et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Når Østlendingen spør Politiets Fellestjenester om hva som skal vurderes i prosessen er svaret: pris, egnethet, arealeffektivitet og beliggenhet. Med dette kan det virke som om det nasjonale prinsippet om samvirke er fraværende. 

Samlokalisering gir fordeler

Det er både allment kjent og bevist gjennom forskning at trening og øving har en positiv effekt på prestasjoner, generelt stemmer nok uttrykket «øvelse gjør mester». Men trening og øving krever naturligvis også ressurser, det må settes av både tid og penger. Samvirkeprinsippet gjør seg også gjeldene innen trening og øving av nødetatene, gjennom for eksempel instruksen for pågående livstruende vold (PLIVO).

Denne instruksen er utarbeidet i samarbeid mellom toppene innen brann, politi og helse, og setter blant annet krav til samtrening og øving med etatene.

At politi, brann og helse således i størst mulig grad samlokaliseres kan tenkes å gi store fordeler innen trening og øving. Det er for eksempel lett å tenke seg at terskelen for å samøve kan senkes betraktelig hvis alt som skal til er en avtale over lunsjbordet og en samling i bakgården. 

Beredskapssenter

Dette er argumenter innen samfunnssikkerhet og beredskap som peker på at en ny politistasjon bør legges til det allerede eksisterende beredskapssenteret i Elverum. 

Dette er argumenter innen samfunnssikkerhet og beredskap som peker på at en ny politistasjon i Elverum bør legges til det allerede eksisterende beredskapssenteret i Elverum. 

Så spørs det hvor mye slike betraktninger må konkurrere mot økonomiske hensyn og andre hensyn. 

Noe av problemet med beredskap er at den kan være vanskelig å tallfeste, eller å vurdere før etter en hendelse. Men det er mye som kan tenkes å peke på at en samlokalisering med brann, helse og sivilforsvaret i en vesentlig større grad vil legge til rette for en mer robust og trenet beredskap i Elverum og omegn. Det er vel nærliggende å tro at avgjørelser, beslutninger og handlinger som skal tas av nødetater under en større og alvorlig hendelse, tas raskere og har en høyere kvalitet når de involverte kjenner hverandre både formelt og uformelt, kjenner hverandres faglige og personlige egenskaper og ikke minst har trent og øvet sammen.

Det blir spennende å følge utviklingen videre, men la oss håpe tidligere særdeles dyrekjøpte erfaringer og sluttbrukernes ønsker er med i vurderingene.

PS: Vi skal ikke se langt sørover før ressursene faktisk har funnet hverandre, i Åsnes er det ikke lenge før brann, politi, sivilforsvar og tollvesen står samlet under samme tak. 

Dette leserinnlegget ble først publisert i Østlendingen

Powered by Labrador CMS