Ruspolitikk som legger til rette for kriminelle nettverk?

Aftenposten presenterte nylig resultatene fra undersøkelsen «Ung i Oslo», som viser at det nå er tre ganger så mange unge i Oslo som har brukt kokain, sammenlignet med for fem år siden. Dette er bekymringsfullt.

Siden rusreformen ble nedstemt i 2021 har debatten gått videre:

• Riksadvokaten har kommet med presiseringer knyttet til politiets bruk av tvangsmidler.
• Rolleforståelsesutvalget har understreket betydningen av å ha et politi som opptrer kunnskapsbasert og som skiller mellom rollen som politi og rollen som medlem i interesseorganisasjoner.

Her er det lett å være enig. Det skal ikke være tvil om at politiet skal jobbe godt innenfor juridiske rammer, kun i kraft av rollen som politi.

Framtidig debatt

Vi må snakke om hva rusdebatten bør handle om:

• Gode forebyggende tiltak som demper bruk av illegale rusmidler blant ungdom og voksne, samt god hjelp til rusavhengige.
• Politiets håndtering av rusrelatert kriminalitet er naturlig å vurdere, noe som forventes som en del av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.

Men hva skjer i mellomtiden? Våren 2023 har vi i praksis en avkriminalisering, idet politiet i liten grad arbeider med mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Dette som følge av prioriteringer og føringer fra ulike hold.

Utvikling i bruk av narkotika, og betydning for kriminelle nettverk

I 2022 oppga 4,7 prosent av alle nordmenn i alderen 16-30 år å ha brukt kokain i løpet av de siste 12 månedene. En dobling sammenlignet med 2020.

En viktig del av debatten handler også om mennesker som opplever problematiske sider ved rus. Bruk av narkotika utgjør etterspørselssiden i narkotikamarkedet. Handlingene bidrar til opprettholdelse av organisert kriminalitet og pengestrømmer som utgjør livsnerven i kriminelle nettverk.

I Europa vet vi at kokainbeslag i EU økte fra 61 tonn i 2014 til 240 tonn i 2021. Flere meget store kokainbeslag er gjort i Norge på få uker i vår. Kriminelle nettverk er på fremmarsj i Europa, og er en sentral del av trusselvurderingene til norsk politi.

Felles innsats – felles mål

Vi gjør klokt i å forebygge fremvekst av kriminelle nettverk på flere fronter. Å begrense markedet gjennom redusert bruk er derfor en god investering.

Om bruken begrenses best i regi av foreldre, oppvekstsektor, helsesektor eller justissektor vites ikke sikkert, men vi kan anta at alt dette i kombinasjon har effekt. I dag er det et vakuum som vi kan være sikre på at kriminelle nettverk utnytter.

Regjeringens opprettelse av et utvalg som skal vurdere juridiske spørsmål på rusfeltet, vil være et viktig bidrag og avklaringer her kan tydeliggjøre hva vi som aktører må bidra med.

Som forbundsleder i Norges Politilederlag, håper jeg regjeringens nye reform vil bidra til felles innsats mot felles mål. Det vil være dårlig nytt for kriminelle nettverk, men godt nytt for velferdsstaten og for innbyggere med eller uten rusutfordringer.