Tiden er inne for å senke den kriminelle lavalderen

I Norge har vi i dag en kriminell lavalder på 15 år. I straffeloven § 20 fremgår det at «den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig». Dette innebærer at en person ikke kan bli straffet av politiet eller domstolen ved lovovertredelser dersom personen er under 15 år.

Er dette uproblematisk? Etter min oppfatning er svaret på det spørsmålet et klart nei.

Jeg mener at vi må senke den kriminelle lavalderen i Norge til 13 år. Særlig gjelder dette når man ser utviklingen i barnekriminalitet. I 2019 avdekte politiet at 2928 barn begikk lovbrudd før de fylte 15 år, noe som er 52 prosent flere enn i 2015.

Flere store mediehus har også den senere tid skrevet om alvorlige voldshendelser blant ungdom under kriminell lavalder.

Det at man åpner for å straffe barn som har fylt 13 år, kan i utgangspunktet høres litt voldsomt ut. Det har jeg ingen problemer med å erkjenne. Likevel er det gode grunner for at dette bør bli den nye hovedregelen innenfor norsk straffelovgivning.

Til sammenligning er den kriminelle lavalderen i England 10 år, og i Nederland er den satt til 12 år.

En av de viktigste grunnene for å senke den kriminelle lavalderen til 13 år, er å forebygge narkotikakriminalitet. Det er en alarmerende utvikling innenfor dette feltet.

Rike, kyniske og maktgale narkotikaselgere går bevisst inn for å rekruttere barn under kriminell lavalder. Dette er høyst bekymringsfullt.

I Sverige slår de flere steder alarm om denne tendensen. De ser tydelig at de som selger narkotika er under den kriminelle lavalderen. Dette er en kynisk og bevisst utnyttelse av utsatte barn som blir lovet penger i madrassen, Gucci-sko, Rolex-klokke og andre luksuriøse varer.

Når man leser ordet «straff», er det mange som umiddelbart tenker på fengsel. Det er ikke den sanksjonsmuligheten som undertegnende ønsker skal benyttes i saker hvor 13- og 14-åringer selger narkotika.

Det finnes så mange andre måter å motta en straff på, som for eksempel et økonomisk forelegg, obligatoriske samtaler og samfunnsstraff. Særlig sistnevnte vil nok i det fleste tilfeller utgjøre den mest fornuftige straffereaksjonen ovenfor barn.

At de kan utøve gjenopprettende og forsonende arbeid for å bøte på deres ulovligheter, kan skape karakter og forståelse for at handlinger har konsekvenser.

Består lovbruddet i drap, grov legemsbeskadigelse og andre alvorlige overtredelser av loven, vil naturligvis sanksjonen være forholdsmessig også for 13- og 14-åringene.

Å kunne begå straffbare handlinger i en alder av 13 og 14 år uten mulighet for større konsekvenser enn dagens praksis, er nok ikke særlig avskrekkende. Jeg mener at man i den alderen også bør stå mer til ansvar for sine valg og handlinger.

Det kan også være forebyggende at flere blir idømt eksempelvis samfunnsstraff i denne alderen, slik at veien inn i det kriminelle miljøet forhåpentligvis blir lengre og mer usannsynlig.