Inge Alexander Gjestvang, leder av FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

DEBATTINNLEGG

Uniformert politi i Pride-paraden: FRI må ivareta flere perspektiver

FRI Rogalands vedtak om uniformert politi i paraden har skapt debatt, men vi gjør saken en bjørnetjeneste om vi kun diskuterer enkelte deler av spørsmålene rundt politiets deltagelse på pride.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Jeg har stor respekt for enhver yrkesutøver som har kjempet og som fortsatt kjemper for retten og muligheten til å gå på jobb med hele seg; også sin seksualitet, sin kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk.

Det har ikke alltid vært lett å være åpen i politiet, og mange modige politifolk har gjort det mulig å gå stolt med uniform i paraden.

Det har ikke alltid vært lett å være åpen i politiet, og mange modige politifolk har gjort det mulig å gå stolt med uniform i paraden.

Mange skeive er med rette stolte av at de har arbeidsplassen sin i ryggen. Derfor deltar mange i arbeidsklær i paraden, med arbeidsplass eller med fagforening. Det er en viktig del av paraden.

Men politiet har en annen historie enn andre arbeidsplasser, og en politiuniform symboliserer forskjellige ting for oss, basert på hvilken opplevelse vi har med politiet.

- Vi må ikke la dagens mennesker ta skylden for fortiden, sa Kim Friele i forbindelse med politiets unnskyldning i 2019. Det var nok heller aldri intensjonen til styret i FRI Rogaland.

Derimot kjenner både FRI Rogaland og undertegnede til nylige erfaringer fra skeive som dessverre har hatt opplevelser med Sør-Vest politidistrikt som har svekket og redusert tilliten.

Disse erfaringene tar FRI Rogaland nå direkte med politiet lokalt.

Andre fylkeslag sitter med andre erfaringer. Eksempelvis gjør Oslo-politiet en viktig jobb med å utarbeide sin årlige rapport om anmeldt hatkriminalitet, og sin innsats for å bedre måten politiet møter folk som blir utsatt for hatkriminalitet på.

At andre politidistrikter mangler dette fokuset kan være en av grunnene til at skeive kan mangle tillit til politiet i disse områdene, noe som krever en enda tettere dialog.

At andre politidistrikter mangler dette fokuset kan være en av grunnene til at skeive kan mangle tillit til politiet i disse områdene, noe som krever en enda tettere dialog.

En av våre viktigste oppgaver som minoritetsorganisasjon er å formidle erfaringer fra levde liv. Dette inkluderer opplevelser fra mennesker som i tillegg til å være skeive også tilhører marginaliserte grupper som rusbrukere, sexarbeidere og migranter.

Eksempelvis vil også erfaringer med etnisk profilering i personkontroller være en faktor i diskusjoner om politiet i skeive miljøer.

Vi har dialog med mange om situasjonen for skeive i Norge i dag, i tillegg til den faglige kompetansehevingen vi tilbyr gjennom Rosa kompetanse justis. Tiltaket ønsker å sikre at politiet over hele landet har kunnskap om begreper, hatkriminalitet og minoritetsstress.

- Du skal møte et kompetent politi uavhengig av hvor i landet du anmelder, sa leder av hatkrimgruppa i Oslo politidistrikt, Monica Lillebakken, til BLIKK i fjor. En tydelig målsetting, men vi er ikke i mål enda.

For selv om fjorårets innbyggerundersøkelse viste at så mange som 8 av 10 har ganske eller svært stor tillit til politiet nasjonalt, kan vi ikke hoppe bukk over resten. Om lag 10 prosent har ganske eller svært liten tillit. Hvordan inkluderer vi disse funnene i debatten? Komplekse debatter krever at vi snur alle steiner.

Samarbeid og dialog mellom FRI og politiet må derfor gå videre forbi spørsmål om logistikk rundt paraderuter og en kaffekopp i ny og ne, men harde linjer skaper naturligvis harde fronter.

Jeg er glad for at FRI Rogaland har klargjort at vedtaket ikke var ment som et ekskluderingsvedtak.

Jeg er glad for at FRI Rogaland har klargjort at vedtaket ikke var ment som et ekskluderingsvedtak - både i Stavanger Aftenblad og direkte til Sør-Vest politidistrikt - men jeg mener vi nå må inkludere flere perspektiver i denne viktige diskusjonen.

Kanskje har denne saken også vært en igangsetter for gjennomgang av egen praksis og kompetanse i noen politidistrikt?

Om lokalt politi deltar på pride og ikke er gode nok på håndtering og oppfølging av hatkrimsaker kan det være grunnlag for redusert tillit for noen av oss - og dette må være starten på konstruktiv samtale, lytting og kompetanseheving.

Når FRI som organisasjon ikke har vedtatt politikk på ulike områder, kan fylkeslagene stake ut kursen gjennom demokratiske prosesser lokalt. Nasjonal oppmerksomhet om lokale vedtak tilhører sjeldenhetene, men i sentrale verdispørsmål med mange sterke følelser er det uunngåelig.

Diskusjonen har definitivt våknet igjen, men jeg leser ikke organisasjonen eller pridene våre som klare til å konkludere nå.

Jeg håper vi evner å se bredt og huske alle perspektiver når dette diskuteres internt og ikke minst i møte med politiet selv.

Powered by Labrador CMS