Delt i synet på politimesteren

Før politimesteren sa ja til å stille opp til intervju med Politiforum, stilte fungerende kommunikasjonssjef på hans vegne som krav at politimesteren ikke ville snakke om arbeidsmiljøet i eget politidistrikt, om varslingssaker eller konkrete enkeltsaker. I stedet fikk Politiforum tilsendt på e-post en ferdig utarbeidet uttalelse.

Under selve intervjuet gikk den mangeårige politimesteren i Sør-Vest etter hvert med på at Politiforum likevel kunne stille oppfølgingsspørsmål.

– Jeg har jo sagt om klager at de er som en gullgruve. Det er en del gull og en del slagg. Normalt mindre gull, men det er alltid en del å lære. Jeg er jo interessert i å vite hva som virker og hva som ikke virker. Jeg er nok mer interessert enn det mange tror. Jeg skulle gjerne fått opp flest mulig av de påstandene og sakene som er. Spisset og konkretiserte, med en presis gjengivelse av hva dette handler om, kan vi finne ut av det, sier Vik.

– Det du presenterer, er jo at du har snakket med en del folk, og så har noen sagt ett eller annet. Det er helt umulig å både undersøke og imøtegå det. Jeg har heller ikke behov for å imøtegå det, legger han til.

Splittet syn

De ansatte i Sør-Vest som Politiforum har vært i kontakt med, er delt i oppfatningen av politimester Hans Vik. Noen uttrykker sterk mistillit, andre gir ham gode skussmål som en person med gode verdier og menneskelige kvaliteter. Men bortimot alle Politiforum har snakket med, mener det er en sterk ukultur og store arbeidsmiljøutfordringer i Sør-Vest. Og at politimesteren bærer ansvaret for dette.

– Ja, det er jo mitt ansvar det som skjer i dette politidistriktet. Jeg prøver så godt jeg kan. Men jeg må jo bli oppmerksom på de strukturene som er. Det er vanskelig å svare på mange av de spørsmålene du stiller, svarer Vik.

– Gitt at det er ganske stort avvik mellom din virkelighetsforståelse og det bildet som blir gitt av mange av de som Politiforum har snakket med, gjør du da nok for å skaffe deg oversikt over hva som skjer i eget distrikt?

– Det kan sikkert alltids diskuteres om du gjør nok. Jeg bruker i alle fall mye tid og gir mye oppmerksomhet til denne type spørsmål. Hva som er nok, er sikkert et spørsmål. Jeg har sikkert noe å gå på.

– Nesten alle vi har snakket med er kritiske til det mange av mellomlederne dine gjør. Men av disse mener noen av mellomlederne aldri ville ha turt å gjøre det de gjør uten å ha ryggdekning oppover i systemet. Hva svarer du til det, at det er mange som tillegger deg ansvaret for den uretten flere av mellomlederne dine begår?

– Det er eksempler du har nevnt på problematisk adferd som i alle fall ikke har hatt noen ryggdekning. De ville aldri fått det, svarer Vik.

Fokus på samarbeid

Da Politiforum spør om hva som må gjøres for å bringe situasjonen i samsvar med hvordan politimesteren selv ønsker at det skal være i Sør-Vest, begynner Hans Vik å lese opp fra uttalelsen Politiforum tidligere ble oversendt på e-post.

– Jeg er opptatt av at arbeidsmiljøet i politidistriktet skal være så godt som mulig. Men jeg må finne min rolle til å gjøre dette gjennom systematisk oppfølging. Det var det ene punktet. Og så er jeg jo med i arbeidsmiljøutvalget (AMU) selvfølgelig. Og så har vi IDF-møter med fagforeningene og vernetjenesten. Jeg er opptatt av å ha en god dialog med lokallagslederen og med verneombudet. Men det er jo i linjen, gjennom det strukturerte HMS-arbeidet ute i enhetene, som er det viktige. Og gjennom ledergruppen. Det er jo det som er hovedkilden min til denne type informasjon. Men, som jeg skrev i svaret mitt til deg, så blir jeg jo også på andre måter oppmerksom på ting i arbeidsmiljøet som jeg følger opp, slik jeg skriver litt kryptisk, på «egnet måte». Det vil jo være individuelt, fra sak til sak. Det er jo ikke naturlig at det er jeg som følger opp enkeltsakene og følger opp alle, sier Vik.

Mange ansatte i Sør-Vest som Politiforum har snakket med, forteller at de har havnet i en eller annen form for konflikt med ledere. Flere forteller at de føler at de er rettsløse og at muntlige tilrettevisninger og advarsler blir gitt av mellomledere uten noen som helst kvalitetssikring eller kontradiksjon.

– Hvordan fungerer det, dersom en ansatt får en skriftlig eller muntlig irettesettelse eller advarsel, hvor høyt opp i systemet må det forankres? Bestemmes det av mellomlederen selv, eller må det høyere opp i systemet? Må det forankres hos deg som politimester?

– Det fremgår av reglene både i statsansattloven, i personalreglement og ellers i rutinene. Det spørs jo litt hva det er. Det handler jo også litt om hvem det gjelder. Hovedregelen er at det er nærmeste foresatte som har ansvar for å ta tak i og følge opp slikt, og det gjelder også å korrigere. Det stemmer jo godt overens med at det er den som er nærmest som er den som skal ordne opp.

– Men er det etablert rutiner for å kvalitetssikre den type vurderinger og beslutninger?

– Det er alminnelige rutiner, uten at jeg akkurat har dem i hodet, for det. Det kan HR svare på, sier politimesteren og føyer til: – Irettevisninger skjer jo normalt i linjen. Men HR kan svare på detaljene rundt det.

Politiforum har stilt oppfølgingsspørsmål om dette til HR/HMS-avdelingen i distriktet.

– Vi i HR gir råd til ledere som tar kontakt med oss og som ønsker rådgivning knyttet til bruk av advarsel, sier avdelingsdirektør Modolf Haraldseid i et skriftlig svar til Politiforum.

I en lokal instruks heter det at «Nærmeste leder med personalansvar som har innstillingsmyndighet til ansettelsesrådet har fullmakt til å gi advarsel». Det er ikke noe krav om at slike beslutninger skal godkjennes av andre. Det er heller ikke klageadgang.

– Ikke en del av intervjuavtalen

Ifølge Politiforums kilder skal minst en mellomleder ha krevd at folk med gradert sykmelding måtte være på jobb hele tiden, fordi mellomlederen mente at også hviletiden måtte tilbringes på jobb. På spørsmål om politimesteren har hørt noe om det, svarer han:

– Nei. Igjen, du går inn på de konkrete sakene som jeg har avgrenset mot og som ikke er en del av intervjuavtalen.

– Så det vil du ikke snakke om?

– Nei.

– Det kan jo være veldig varierende kvalitet på innholdet av varslinger?

– Absolutt.

– Men samtidig er jo varslinger, sett opp mot HMS, å betrakte som avviksrapportering. I noen tilfeller kanskje de mest alvorlige avvikene?

– Jeg har sammenliknet varsling med sikkerhetskontrollen på flyplassen. Hvis du går i det vanlige sporet, møter du den vanlige køen. Men så har du fast track, som er sammenliknbart med varslinger. Varslinger er en annen måte å håndtere avvik på. Varslinger er egentlig rapportering av en uønsket hendelse. Av et avvik. Varslingsinstituttet er fast track. Men du får ikke kniven med deg selv om du går på fast track heller. Reglene er de samme, sier Vik, og fortsetter:

– Det er ikke slik at en varsler alltid har rett. Et varsel skal undersøkes, helt åpent. De har også særskilte prosedyreregler som skal følges. De er detaljerte, nøyaktige og krevende. Men jeg ser jo at vi ikke alltid har truffet like godt på måten vi har håndtert varslingssakene. Absolutt ikke. Jeg skal være den første til å erkjenne det. Det har vært noe bedring og læring. Det gjelder over hele linjen. Det gjelder også om roller og hvem som skal gjøre hva. Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på sakene enn det. Men er det potensiale for å bli bedre? Absolutt. Varsling er en veldig bra ting. Jeg har i mange år sagt til nyansatte at vi har linja, vi har vernetjenesten, og du har tillitsvalgte du kan ta ting opp med. Hvis det blir for vanskelig, finnes det også et varslingsinstitutt. Jeg har også sagt at det er mulighet for å ta direkte kontakt med meg. SMS, mail, ringe, komme innom eller skrive brev.

– Opplever du at noen gjør det?

– Det har hendt. Men også jeg skjønner at det kan være stor avstand fra meg og ned til driftslinja. Men jeg mener det alvorlig, fordi jeg har et ekte ønske om å finne ut av ting som ikke virker. Og hvis vi finner ting som ikke virker, er ikke formålet å ta den som har gjort noe galt, men formålet er å finne ut hva dette var, svarer politimesteren.

– HR har i flere tilfeller advart mellomledere mot å gjøre ting i konkrete saker mot ansatte, men som likevel har blitt gjennomført. Hva tenker du om det?

– Det er en påstand som jeg ikke kan ta stilling til.

– Er det helt ukjent for deg?

– Det vil jeg ikke svare noe på. Nå går du inn på enkeltsakene igjen som jeg har reservert meg mot.

– Er du enig i at dersom man skal reagere formelt, ved å for eksempel gi en ansatt en personalmessig reaksjon av negativ art, at det er en fordel at dette er forankret hos HR, slik at man vet at man er innenfor i forhold til regelverket?

– I sånne sammenhenger er det viktigste at avvik blir fulgt opp og det blir fulgt opp av den ledelseslinja som sitter med ansvaret og med den prosedyren som gjelder.

– Men utover det vil du ikke si noe?

– Nei.

– Høres ikke bra ut

En operasjonsleder som fikk en e-post fra sin nærmeste leder, som viste seg å være et forhåndsvarsel om en advarsel, brakk seg og spydde da han satt på vakt på operasjonssentralen.

– At det oppleves slik å jobbe i Sør-Vest politidistrikt, hva ville du ha tenkt dersom du selv ikke var en del av ledelsen i distriktet?

– Jeg reagerer helt likt uavhengig av ståsted. Det høres ikke bra ut. Det må vi få til behandling.

– Det er ganske heftig?

– Ja. Du fremmer det nå. Det må fremmes, svarer Vik.

Politiforum er imidlertid kjent med, fra andre kilder, at den aktuelle enkeltsaken skal ha vært omtalt i flere varsler som er fremlagt for politimesteren.

– De siste årene har det vært flere mellomledere som det har vært stor misnøye med og som det ikke er blitt gjort noe med. Det snakkes det en god del om blant de ansatte?

– Helt generelt, hvis du skal fjerne ledere fra jobbene sine må du ha et grunnlag for det. Hvis du har det grunnlaget, kan du velge å bruke handlingsrommet. Men hvis du ikke har det grunnlaget, er handlingsrommet begrenset. Jeg vil ikke kommentere noen av de enkeltsakene du nevner. Jeg bare svarer generelt.

– Betyr det også at det formelle regelverket gjør at man er nødt til å leve med en viss friksjon? Og at det ikke kan utøves ledelse uten at det blir friksjon?

– Det kan godt hende, på generelt grunnlag, at svaret på det er noe i nærheten av et ja. I Norge er det ikke som i USA, der du kan få beskjed om at «you’re fired». Heldigvis, får vi jo si. Det er jo en kvalitet med norsk arbeidsliv at det ikke er slik.

– Så det betyr at ansatte ikke har krav på å bli møtt helt uten motstand på jobb?

– Nei. Vi må ikke dramatisere uenighet og motstand. Det er det som bringer oss videre. Det var vel Karsten Isachsen som ble sitert på at en bilmotor blir drevet framover av en lang rekke serie av hurtige og små eksplosjoner. Det er uenighet som skaper framdrift. Det er uenighet som skaper utvikling.

– Det er flere som har fortalt at de fra sin nærmeste leder er blitt beskyldt for å ha fabrikkert sykdom for å få arbeidstidstilpasninger. Er det en type dialog med arbeidstakere som du er bekvem med som politimester?

– Nei.

– Jeg sitter igjen med litt undring over det store avviket mellom det vi får høre fra mange ansatte i politidistriktet og den virkeligheten du opplever som politimester?

– Ok.

Politimesteren tar en pause.

– Det er ikke så lett å gjøre noe med din undring, egentlig. Ikke så lenge jeg ikke har full innsikt og innblikk i det du vet. Hadde jeg hatt det kunne vi jo hatt en lenger samtale, svarer politimester Hans Vik.

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på e-post kjetil@pf.no eller tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.