Det vi frykter mest er å stryke
Kraftige smell, trange rom og svimlende høyder. Det er hverdagen for de som i løpet av åtte uker skal bevise at de er skikket til en jobb i Delta
Øreproppene settes inn og hørselsvernet settes utenpå. Den skuddsikre hjelmen dras på plass og visiret trekkes ned over øynene. Svetten siler, og følelsen er klaustrofobisk under 20 kilo med beskyttelsesutstyr. Å løpe føles nærmeste som en umulighet, men idet kommandoordet ”Go” blir ropt har jeg ikke noe annet valg enn å reise meg fra knestående på biltaket for å løpe etter de åtte andre svartkledde opp entringsbrettet.
En sprengladning, som får hele kroppen min til å rykke, sørger for å knuse vinduet vi klatrer gjennom. Inne i leiligheten sørger enda en sprengladning for at vi kommer forbi den låste døren.
– Klar, ropes det i det rommet anses som undersøkt og klarert.
Pågriper terrorister
Med brekkjern inntas neste rom og en kald flashbang kastes inn i rommet for å forvirre de tre terroristene som holder til der inne. For Politiforums utsendte virker alt som det totale kaos, men når oppdragssjefen roper «Avmelding» har de svartkledde overtatt kontrollen. Terroristene er pågrepet og gisselet, som terroristene hadde tatt til fange, er uskadet og tatt hånd om. Oppdraget ansees som vellykket.
Vi befinner oss i en fiktiv leilighet på Sæter gård. Politihøgskolens lokaler på Kongsvinger, som også er base for årets åtte uker lange opptak til Beredskapstroppen.
Da opptaket, som gjøres annethvert år, startet for fem uker siden, var det 17 potensielle kandidater til politiets operative spydspiss. Nå er de åtte. De potensielle Delta-mennene er anonyme av hensyn til deres sikkerhet.
– Trusselen om å plutselig stryke eller bli skadet har vært noe av det verste disse fem ukene, sier flere av de åtte kandidatene da Politiforum spør hva som har vært mest utfordrende gjennom opptaksperioden.
– Ja, det og mangel på søvn. Å prestere samtidig som du nesten ikke sover om nettene, er ikke alltid like lett. Mange ganger har jeg tenkt at «nå må jo instruktørene se at jeg er den mest slitne her», forsetter en annen.
30 meter over bakken
For krav til prestasjoner har vært skyhøye de fem ukene de åtte har vært her på Kongsvinger. Dagene strekker seg vanligvis fra 06 om morgenen til midnatt, noen ganger lenger. I perioder har de sovet på ukomfortable madrasser i en låve. De har gått 30 meter over bakken på en trestokk mens de midt på stokken har fått et problem de må løse innen de har nådd andre siden.
De har krøpet inn i så trange rom at de ikke har kunnet røre seg. De har tenkt ut egne løsninger på hvordan de skal håndtere terrorister som har tatt gisler til fange, og de har svømt over ti meter under vannoverflaten uten å være sikker på når de får luft igjen.
– Mange ganger har jeg trodd jeg ikke skulle klare det, men så har det gått bra likevel. Det har gitt en enorm mestringsfølelse og fornyet selvtillit til å gå løs på neste oppgave, sier en av gutta.
Spenningssøkende
Og dette er nettopp en av flere grunner til at de åtte har et så sterkt ønske om å komme seg gjennom de tre resterende ukene.
– I Beredskapstroppen blir alt lagt til rette for at vi skal kunne bli så gode som mulig. Samtidig er det fint å få muligheten til å tilhøre eliten i politiet, er svaret flere gir på hvorfor de søkte seg til beredskapstroppen.
– Og så er det jo ikke til å legge skjul på at de fleste av oss her er spenningssøkende, sier en annen mens de andre smiler og nikker samtykkende.
Det er det slettes ingen ulempe å være, skal en tro utdanningsansvarlig i Beredskapstroppen, Harald Nilssen. Politioverbetjenten er blant de mange instruktørene som har pisket de åtte rundt de siste ukene.
– Det som kanskje skiller Beredskapstroppen fra andre deler av politiet er at vi er mer offensive. Vi må derfor ha ansatte som er risikovillige. I tillegg kommer andre egenskaper som lærevillighet og ydmykhet veldig godt med, sier Nilssen.
Fysisk og psykisk styrke, gode samarbeidsevner samt gode taktiske evner er også en fordel å ha på plass for å klare seg gjennom de åtte ukene, mener Nilssen.
Hva er det flest ryker på?
– Det er alltid en del som mister motivasjonen tidlig. De synes det blir for mye pes og for lite søvn. Noen ryker på fobitestene, og så har vi dem som ikke henger med på ferdighetstestene. Dessverre er det nesten alltid noen som skader seg. Det er den sureste måten å falle fra på, men de får en mulighet til å søke igjen om to år, sier Nilssen.
