Dette utstyret skal beskytte politiet mot atomnedfall

Under sin tale til Politiets Fellesforbunds landsmøte i forrige uke, sa politidirektør Benedicte Bjørnland at politiet har måttet vurdere den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, etter at Russland gikk til krig mot Ukraina, og hvordan dette påvirker Norge.

- Vi er for eksempel nødt til å snakke om atomberedskap, og rigge patruljebilene etter hvert med en type atomnedfalls-kit. Det sier noe om at denne krigen er nærmere enn vi liker å tenke, sa Bjørnland.

Arbeidet med å få dette atomnedfalls-kitet på plass er allerede i gang, men ifølge Lars Aune, seksjonssjef i POD, er dette nå omtales som «smittepose».

- Vi hadde et innledende navn som var «CBRN-kit», men det ble «døpt om» til «smittepose» nettopp for at bruken ikke kun knyttes til ett område innen farlige stoffer, sier Aune.

CBRN, eller CBRNE, står for: C- farlige stoffer/kjemiske stridsmidler, B- biologiske agens, R- radioaktiv stråling (ioniserende stråling), N- nuklær stråling (atomvåpen) og E- eksplosiver.

Skal beskytte

Aune forklarer at i samarbeid med hovedverneombudet i politiet, HR og HMS (Helse, miljø og sikkerhet), så de et behov for at politiets innsatspersonell har mer beskyttelse i et innsatsområde, eller ved andre oppdrag hvor de står overfor noe som er forurenset eller kontaminert.

- Dette er problemstillinger som har vært «sovende» i flere år, men vi ser nå at dette må sees på i en annen kontekst, som krigen i Ukraina og økt ferdsel med reaktordrevne fartøy langs den norske kysten, sier Aune.

- Om man ser for seg et atomnedfall fra for eksempel Ukraina til Norge, og det kommer råd om innendørsopphold (noe som er lite sannsynlig tiltak i en slik situasjon, ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) vil konsentrasjonen være svak, og vinden må være av en unaturlig hastighet. Smitteposen vil uansett kunne benyttes og beskytte politiet dersom dette, mot formodning, skulle skje, sier Aune, og legger til at de har fått gode tilbakemeldinger på smitteposene fra politiansatte.

Smitteposene skal inneholde:

• Engangskjeledress
• Engangshansker
• Engangsmaske (FFP2)
• Engangssko-overtrekk
• Sprutsikre briller
• Antibac
• Avfallsekk

Man kan også legge til personlig vernemaske.

Aune forklarer at smitteposer er bestilt, men at alt ikke har kommet til lageret. Planen er at smitteposen skal distribueres ut til politidistriktene i slutten av året.

Han presiserer at beskyttelsen fra innholdet i smitteposen ikke endrer politiets etablerte handlingsmønster, for eksempel knyttet til hot, warm og cold zones (Håndbok for nødetatene-farlige stoffer).

- Politidirektoratet ønsker at de patruljebilene som normalt brukes i den operative tjenesten skal få smitteposen først. Det er satt opp en fordelingsnøkkel basert på størrelse på politidistrikt, antall innsatspersonell og antall patruljebiler, sier Aune,

Skal brukes også ved andre hendelser

I hvilke tilfeller tenker dere at det vil være nødvendig med en slik smittepose?

- Formålet er at smitteposen skal være lett tilgjengelig for innsatspersonellet og med lav terskel for bruk. Beskyttelsesutstyret vil, og bør, kunne anvendes ved flere oppdrag, og ikke bare knyttet til CBRN-hendelser. Normalt vil ikke innsatspersonellet før et stykke ut i hendelsen kunne vite hvilket stoff de står ovenfor. Derfor ønsker vi at innsatspersonellet bruker beskyttelsesutstyret også når de er usikre på om de er i et kontaminert eller forurenset område. Politidistriktene vil stå for etterfylling ved bruk av utstyr, sier han.

Han viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen, og en økende ferdsel med reaktordrevne fartøy langs norskekysten, har fokuset på atomulykker blitt mer aktuelt enn på flere år. Derfor har de også Jod-tabletter tilgjengelig for majoriteten av politiets innsatspersonell, og de har utarbeidet en veileder for inntak av jod-tabletter, etter råd fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og CBRNE-senteret.

- I tilfelle en atomulykke vil Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet komme med råd om hvordan politiets innsatspersonell skal forholde seg, og hvilke råd og tiltak som besluttes, sier Aune.

- Engangskjeledressene er ganske tynne. Er de gode nok til å ha noen beskyttelses-effekt mot atomnedfall?

- Ja, i henhold til informasjon fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, er dette anbefalingene som gjelder. I en konkret hendelse vil politiet uansett lytte til faglig råd og veiledning de gir, samt forholde oss til politiets og andre nødetaters etablerte handlingsmønster, sier han.

- Enkelt, men viktig verneutstyr

Audun Buseth, hovedverneombud i politiet, er også tydelig på at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Ukraina har tvunget politiet til å ha mer fokus på etatens CBRN-kunnskap og -rutiner.

- Jeg har vært urolig for hvilke konsekvenser en ulykke ved et av atomkraftverkene i Ukraina kan ha for politiets arbeid her i Norge. Mitt inntrykk er at POD samarbeider god med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og har god og oppdatert oversikt på risikoforholdene. Det er liten mulighet for at vi påvirkes på kort sikt, selv ved en atomulykke i Ukraina. Det jobbes godt med å forbedre kunnskap og innsatspersonellet skal gjennom en CBRNE-opplæring i 2023. HVO er i jevnlige møter med POD, PHS og PFT for å vurdere behov for tiltak, sier han.

Han forklarer at smitteposen, som er utviklet av PFT og POD, inneholder nødvendig utstyr for å beskytte kroppen, klær og utstyr ved eventuelt nedfall.

- Det er enkelt utstyr, men vil være viktig verneutstyr dersom vi må jobbe i forurensede omgivelser. Smitteposen kan også brukes i andre oppdrag hvor det er hensiktsmessig å dekke seg til med utstyr som kan kastes etter bruk. POD og PFT har gjort en flott jobb med å få på plass smitteposene. Nå gjenstår det bare å få dem ut i patruljebilene, sier han.

Buseth mener det fremover er nødvendig med økt kunnskap og gjennomgang av rutiner og planverk, og at det er behov for mer materiell, trening og øvelser på CBRN-hendelser.

LES OGSÅ: Sivil beredskap etter Ukraina: Hvor forberedt er vi?