Denne appen skal revolusjonere hverdagen til UP - og spare millioner

 - Dette synes jeg var elegant, sier Øystein Inge Hermansen, til Politiforum. 

På Torp i Sandefjord har han nettop blitt stoppet i fartskontroll. For første gang på 40 år, forteller han. 

Siden han kjørte i 69 kilometer i timen, i 60-sona, fører det til en bot fra politibetjent Espen Oustorp. Og det er måten denne skrives ut på, som Hermansen omtaler som elegant. 

Espen Oustorp i UP er en av de første som har tatt i brukt digitale forelegg. Han er med i en testgruppe for appen «Digitalt Forenklet Forelegg», eller DFF, som den også kalles. Pilotprosjektet startet i Sør Øst politidistrikt 5. februar. 

Ett tastetrykk

I motsetning til å fylle ut forelegget på papir, bruker Oustorp mobil-appen til å scanne strekkoden på Hermansens førerkort. Med ett tastetrykk dukker dermed alle personalia om føreren opp i appen. 

Når fartsovertredelsen er registrert, signerer Oustorp og Hermansen med fingeren på skjermen, og fra politibetjentens mobiltelefon sendes forelegget videre i systemet. 

Samtidig piper det i Hermansens telefon. Han har fått en sms om at hans kopi av forelegget ligger i innboksen i Altinn. 

- Dette var jo veldig enkelt og greit, mener Hermansen. 

 110.000 hvert år

- Jeg har gledet meg til å komme i gang med å bruke denne appen, sier Espen Oustorp. 

- Når vi står ute er det ofte vind og vær, papir som blir vått og penner som ikke fungerer. Og så skal dette sendes videre etterpå. Vi skal jo bort fra et papirsamfunn og inn i det digitale. Det skulle bare mangle at ikke vi også er med på det, sier han. 

Hvert år skriver politiet ut nærmere 110.000 forenklede forelegg for mellom 350-400 millioner kroner, ifølge Statens Innkrevingssentral.

Men papirforeleggene har flere svakheter: Flere er vanskelige å lese for dem som skal behandle dem, og det koster penger å behandle foreleggene innover i systemet. Mange vil også synes det er gammeldags og lite miljøvennlig å få forelegget på papir. 

Å bruke appen er også tidsbesparende for politifolk som er ute. 

Taper millioner

UP-sjef Runar Karlsen mener digitale forelegg er veien å gå av mange grunner. 

- Det gir bedre kvalitet og en god del ressursbesparelse i hele kjeden. Men vi vil også spare tid når vi er ute på veien, ved å bruke appen. I snø, regn og blåst vil det være enklere å taste inn dette, og mer presist. Det går heller ikke an å skrive ut en bot som ikke samsvarer med fartsovertredelsen, dette blir selvregulerende i systemet, sier Karlsen. 

Han legger til at staten også taper flere millioner i inntekt hvert år, på grunn av for dårlig utfylte papirforelegg. 

- Ti millioner i året er det stipulert at går tapt ifølge Statens innkrevingssentral, fordi foreleggene er uleselige, eller fordi det er mangler ved manuelt utfylte forelegg, sier Karlsen. 

Men han tror den største besparelsen ligger i leddet hvor papirfakturaene tas imot, registreres og kvalitetssjekkes. 

- Det er en del årsverk ved politikontorene og hos påtalemyndigheten som spares, for når forelegget er ferdig utfylt, går det rett til Statens innkrevingssentral. Det er rask saksbehandling, som krever få hender i politisystemet. Og gjenparten til den som er stoppet går rett til Altinn. Så det er vinn-vinn hele veien, mener han. 

- Gode resultater

Etter hvert som erfaringene fra testgruppen kommer inn, skal «barnesykdommer» i teknologien lukes ut, før planen er å etter hvert lansere dette over hele landet. 

Steffen Halvorsen, Utrykningspolitiets faglige leder i pilotprosjektet, forteller at bruken av de digitale foreleggene har gått på skinner, så langt. 

- Vi har hatt veldig gode resultater. Foreleggene sendes jo videre i systemet, og alle ledd fungerer som de skal, sier Halvorsen. 

Appen er utviklet av PIT (Politiets IKT-tjenester), og jobbet fram i samarbeid mellom teknologer og politifolk. 

Tirsdag forteller Halvorsen at UP-betjentene som er med i pilotprosjektet har skrevet ut rundt 140 digitale forelegg siden oppstarten 5. februar. 

- Pilotprosjektet skal vare i minimum tre måneder, og etterpå er tanken å gå over til full drift og gjøre dette tilgjengelig for hele Norge. Men når det blir vil være avhengig av flere faktorer, og hva som dukker opp underveis i pilotprosjektet, sier han.