Denne skoen stoppet de grove tyveriene på Karmøy
Profesjonelle, kriminelle bander er ofte dyktige på å ikke legge igjen fingeravtrykk og DNA. De kriminelle hadde bare glemt én ting.
Publisert
Etterretningsarbeid viste at mobile vinningskriminelle muligens var på ferde i Sør-Vest politidistrikt i vår.
Selv om den første hypotesen var at lokale kriminelle stod bak de mange innbruddene på Karmøy i vår, valgte politiet derfor også å undersøke om mobile vinningskriminelle kunne stå bak disse grove tyveriene.
Men profesjonelle, kriminelle bander er ofte dyktige på å bruke hansker for å unngå å legge igjen fingeravtrykk og DNA.
Derfor måtte lensmannskontoret sikre spor på andre måter. Og nettopp spor ble nøkkelen for Karmøy lensmannskontor.
For selv om hansker og luer kan hindre DNA, er det vanskelig for de kriminelle å skjule fotsporene sine.
Gulvene på åstedene ble undersøkt grundig.
Politiet på stedet la folier rundt på gulvene før de ble tråkket for mye på, og sikret dermed gode fottøyavtrykk.
Og da fem åsteder var undersøkt, oppdaget de at de grove tyveriene ikke bare lignet hverandre, men at et fottøyavtrykk gikk igjen på tre av fem åsteder.
Fikk match på sko i en bil
Politiet på Karmøy har vært tidlig ute med å implementere Politiarbeid på stedet, der patruljene og politiet som kommer til åstedet, sikrer flere spor og deler mer gjennom digitale verktøy.
Så skjedde også i dette tilfellet.
Avtrykkene av skoene ble delt i distriktets datafangstmappe, som politipatruljene har tilgang til gjennom nettbrett og mobiltelefoner ute i bilene.
Deretter ble Utrykningspolitiet lokalt bedt om å bistå med kontroller på utvalgte steder. Og UP-patruljen fikk napp.
En bil med to litauere ble stoppet.
En av dem hadde på seg sko med såle som matchet det karakteristiske skoavtrykket fra åstedene. De ble pågrepet og en senere ransaking oppdaget også et annet skopar som matchet et annet fottøyavtrykk som politiet sikret.
En av de pågrepne var tidligere dømt for lignende forhold i Norge. Den andre hadde opp mot 150 vinningsforhold registrert på seg i Finland.
Fottøyavtrykkene ble avgjørende for at de to ble stoppet i bilen utenfor Haugesund.
Brukte analog film og CD-er
Det hører med til historien at de to litauerne seinere ble sluppet fri, ettersom sakene ble henlagt på bevisets stilling. Men de grove tyveriene i området til Karmøy lensmannskontor
stoppet opp.
– Det er et klassisk og godt eksempel på hvordan vi kan jobbe med mobiltelefon og datafangst. Vi har en stund vært godt kjent med verktøyene, og de er til utrolig god hjelp når vi vil sikre og dele ferske spor, sier Trygve Mørk, som er leder for patruljene på Karmøy.
Han sier at politiet på Karmøy har arbeidsmetodikken som ligger i Politiarbeid på stedet i ryggmargen fra før, siden de er et lensmannskontor.
Her har betjentene lenge hatt for vane å sikre spor og løse saker selv. Men de digitale verktøy Politiarbeid på stedet har bidratt med, har løftet arbeidet ytterligere.
– Jeg husker jo hvordan bare det å brenne CD-er med bilder var et problem. Vi rykket ut med kamera med film i, og måtte vente en uke på bildene. Nå jobber patruljene og Utrykningspolitiet og andre her på samme samband og i samme mapper i datafangst. Det gjør at vi kan varsle hverandre enkelt og kan informere hverandre, forteller Mørk.
Lærer å jobbe smartere
Siden Karmøy lensmannskontor var tidlig ute med deler av Politiarbeid på stedet, har
de blitt gode blant annet på tilbakemeldingsmøter.
Møtene har blitt satt i system og bidratt til at de ansatte har måttet være ærlige og lære av hvordan de kan bruke politiarbeid på stedet best mulig.
– Politiet gjør jo alltid noe feil og det kan vi dele med hverandre. Det kan være skummelt å høre seg selv i opptak av et lydavhør, og så få evaluering av noen andre. Men man kan få verdifull tilbakemelding og ingen synes lenger at det er et problem å gå gjennom disse tilbakemeldingsmøtene, forteller Mørk.
Erik Henna Hagen, politimann i Sør-Vest politidistrikt og en primus motor for Politiarbeid
på stedet her i landet, mener mye nå er lagt til rette for at politiet kan fortsette å utrette suksesshistorier, slik som på Karmøy.
– Fottøyavtrykket er et godt eksempel. Politiet har på mange måter vært gjennom det vanskelige og fått til et utstyrsløft som sikrer mannskaper telefoner og nettbrett i bilene. Det koster mindre å videreutvikle innholdet på de digitale plattformene, enn det tar å investere i selve utstyret. Nå har de fleste patruljetjenestene i Norge en smarttelefon og det kommer nye digitale løsninger framover. Det gjør at vi kan jobbe smartere, sier Hagen.
