Politi og påtale
Det tosporede systemet for politiet og påtalemyndigheten har fungert i nesten 130 år. Nå diskuteres det igjen om det er behov for endring. Her er noen av argumentene for og mot dagens ordning:
For
- Dagens organisering sikrer påtalemyndighetens uavhengighet, og forhindrer med det muligheten for politisk innblanding i enkeltsaker.
- Nærheten mellom jourtjenesten og den operative ledelsen effektiviserer etterforskningen.
- Integrert politi og påtalemyndighet gir bedre kommunikasjon mellom politietterforskere og påtalejurister i enkeltsaker.
- Den ulike erfaringsbakgrunnen til jurister og etterforskere, bidrar til kvalitativt bedre saker.
- Påtalemyndigheten lærer gjennom sin aktorering i rettsaker hva som blir angrepet og hva som fungerer. Det styrker etterforskningen.
Mot
- Politidirektoratet har det politifaglige totalansvaret, personalansvaret og budsjettansvaret for straffesaksarbeidet, mens Riksadvokaten har fagansvaret. Slik er politidistriktene underlagt to styringssystemer.
- Politijurister leder politiets etterforskning, uten at det stilles krav til kompetanse om etterforskning eller ledelse.
- Politiets hovedoppgave er å forebygge kriminalitet, mens påtalemyndigheten håndterer kriminaliteten som har skjedd. Dette kan svekke innsatsen på forebyggende politiarbeid.
- Påtalemyndigheten er tett på etterforskingen, og får ikke nødvendig avstand. Da kan de gå i «bekreftelsesfellen», noe som kan være et rettssikkerhetsproblem.
- Etterforskere opplever det som vanskelig å ha andre synspunkter enn påtalejurister. Det legger grunnlaget for profesjonsstrid.
