DNA-suksess

På dagen ett år og en dag etter at DNA-reformen ble dratt i gang av justisminister Knut Storberget, markerte Sentrum politistasjon i Oslo de 100 første treff på biologiske spor funnet på åsteder. På landsbasis nærmer det seg 1000 treff.

I løpet av årene som har gått, har Sentrum politistasjon sendt inn 280 biologiske spor til Rettmedisinsk Institutt (RMI) for analyse. I retur har det nå altså kommet 100 treff. Det gir en imponerende treffprosent på over 30 for politistasjonen.

- Og det er grunn til å tro at treffprosenten vil øke i tiden som kommer etter hvert som flere kriminelle blir registrert i DNA-registeret. Pr i dag er det 15 500 personer i dette registeret. Målet er at vi skal komme opp på 50-60.000 personer i løpet av noen få år, sier prosjektleder Erik Liaklev i Politidirektoratet.

Han forteller at det nå sendes inn dobbelt så mange DNA-spor til RMI fra politidistriktene sammenlignet med tidligere. Halvparten av sporene som sendes inn fører til treff mot personer i registeret.

1000 kroner stykket

- Over 2800 politibetjenter er nå utdannet i sikring av DNA-spor. I starten sikret de så mange spor at det ga kapasitetsproblemer hos RMI. Men de har fått tilført flere ressurser, og er i stand til å behandle mellom 800 og 950 DNA-analyser hver måned. Det vil etter hvert føre til en lavere ventetid på analysesvarene, sier Liaklev fornøyd.

Han viser til at politiet har rundt 5.500 uidentifiserte DNA-spor som bare ligger og venter på en match. - Flere av disse vil bli oppklart jo flere kriminelle vi får inn i registeret, sier Liaklev.

Politiet har nå anledning til å ta DNA-prøve av domfelte som ender med dom som kan føre til frihetsstraff. Der blir man til fem år etter sin død. I tillegg er det anledning til å innhente DNA-prøve hvis politiet med skjellig grunn mistenker en person for straffbart forhold som kan medføre frihetsstraff. Da blir DNA-profilen kun fjernet fra registeret hvis man ikke blir domfelt.

- Jeg er ikke i tvil om at en nøkkel til suksessen med alle innsendte spor ligger i at justisministeren fikk til en sentral finansiering av DNA analysene. Det medfører at politidistriktene selv ikke betaler det analysene koster, sier Liaklev.

Hver analyserte prøve koster rundt 1000 kroner. Hele DNA prosjektet har en årlig ramme på 105 millioner kroner. Og det er ventet en ytterligere utnyttelse når Norge fra 1. januar tilsluttes Prüm-avtalen som innebærer at EU- og EØS-landene får tilgang til hverandres DNA-baser.

- Det blir lettere for europeisk politi å oppklare grenseoverskridende kriminalitet, sier Liaklev.

Takker mannskapet

Politioverbetjent Janne Størmer ved Sentrum politistasjon takker både kriminalteknikere og politibetjentene på ordensseksjonen for innsatsen.

- Jeg er stolt av innsatsen de legger for dagen. De er flinke til å reise ut på åsteder. Kriminalteknikerne tar åsteder på dagen, mens mannskapene på ordensseksjonen gjør jobben på kvelds- og nattestid, sier hun fornøyd og skjærer villig store marsipanstykker av kaken til gutta. En kake som for anledningen er pyntet med en DNA-profil.

Tiden viktig

- DNA-spor er ferskvare. Derfor er det viktig å komme så snart som mulig ut på åstedet. Der det er spor å hente eller mistenkte med i bildet, vil vi ha alle meldinger direkte på telefon til politiet. Ikke bruk den nye muligheten til å anmelde på nettet på slike saker, sier politibetjent og kriminaltekniker Tom Kristensen.

Han og Trond Aavik forklarer at de legger vekt på å oppsøke stort sett alle åsteder. Det er særlig to ting som er viktig ved sikring av DNA-spor. Sporet må uomtvistelig kunne knyttes til gjerningsmannen slik at det står seg som et solid bevis, og sporet må sikres på en slik måte at det ikke blir ødelagt før analyse. I tillegg gir de råd og tips til fornærmede om hvordan de best mulig kan sikre seg mot nye innbrudd.

De legger ikke skjul på at det kan være en krevende jobb å lete etter DNA-spor. Små dråper av inntørket spytt, knappenålsstore dråper av blod eller nesten usynelige hårstrå er det de ser etter.

- Ja, vi må vite hva vi ser etter. Og vi er nøye med å luke bort biologiske spor vi ikke med 100 prosents visshet kan knyttes til gjerningsmannen, sier Aavik.

Han har nå på ettersommeren merket en tydelig nedgang i antall innbrudd og lurer på om det hjelper at de har fått en del av de mest hyperaktive inn på soning etter at DNA-spor felte de.

Fornøyd fornærmet

Enger Ur og Optikk på Frogner i Oslo har i løpet av ni måneder hatt tre innbrudd. Ett av de har åstedsgutta oppklart ved hjelp av DNA-spor.

- På bakgrunn av tidligere erfaringer må jeg innrømme at jeg hadde begrenset tiltro til at politiet klarte å finne gjerningsmannen, sier Ida Elise Enger.

Politifolkene som til butikken fant etter hvert et blodspor.

- Da steg håpet om oppklaring litt. I tillegg fikk jeg inn et anonymt tips på et konkret navn som jeg formidlet til politiet. Da de sjekket dette opp mot blodsporet, var det umiddelbart treff på et navn som politiet kjente godt fra før, sier Enger.

Mannen har nå fått sin dom for dette forholdet sammen med en rekke andre forhold. Og i tillegg til straffen ble han også dømt til å betale Enger et større erstatningsbeløp.