Redaktøren: – Tar ingen kritikk

– En av pressens oppgaver er å ha et kritisk blikk på maktutøvelse, noe vi kanskje gjør for lite av. Vi er fortsatt kritiske, blant annet til at politiet hverken tilkalte lege eller en annen patrulje enn den som var part i ulykken. Vi må heller ikke glemme at dette var en ulykke politiet aldri meldte om, men holdt skjult fram til avisa publiserte en leservideo. Alt er forhold Spesialenheten ikke har berørt.

Videre sier Sandli at Drammens Tidende gjerne skulle ha vist fram alt materialet med en eneste gang.

– Dersom politiet ikke hadde holdt det hemmelig at det fantes annen video. Politiet ville ikke svare på våre spørsmål om det fantes. Vi søkte derfor innsyn med en gang, i håp om at det fantes mer materiale. Dette ble avslått. Flere måneder senere ble annet materiale kjent via Spesialenhetens konklusjon, og omtalt av Drammens Tidende. Igjen søkte vi innsyn, uten å få tilgang. Da vi senere fikk tilgang, ble nytt materiale publisert av oss. Vi er sterkt kritiske til hemmeligholdet rundt videomaterialet. Dersom politiet mener videomaterialet ga et annet bilde, ville det vært både klokt og i alles interesse å gjøre bildene kjent. Men det er dessverre en evig kamp mot helt unødvendig hemmelighold i politiet. Her må det en lovendring til, mener han.

Sandli avviser at det er noen grunn til å beklage innholdet i lederen eller dementere andre saker avisa har skrevet om denne hendelsen. Sandli skulle derimot ønske at politiet bidro i større grad i saken, og utfylte bildet med sitt syn og sitt videomateriale på et langt tidligere tidspunkt. Han viser til at Drammens Tidende fortsatt ikke har fått de involverte i tale.

Motorsyklisten ønsker ikke å uttale seg. Hans advokat Lina K. Smorr skriver i en SMS til Politiforum at hun mener at det var feil av Spesialenheten å henlegge saken.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund sier de ikke har vurdert ulike klagefrister til PFU for ulike grupper.

– Vi praktiserer klagefristen på seks måneder ganske strengt. Vi har en av de de aller lengste fristene for å klage av selvdømmeorgan. I andre land har de én til tre måneder. Det hender unntaksvis at vi godtar klager som kommer etter fristen, men i sånne tilfeller må klager argumentere særskilt for hvorfor dette skulle være nødvendig, sier hun på generelt grunnlag, etter spørsmål om hvorfor PFU-klagen til Gåsbakk ble avvist.

Floberghagen mener spørsmålet er hvordan man tolker taushetsplikten.

– Det handler også om hva man kan si og finnes det ting du ikke kan si. Jeg vil anbefale at de forteller oss om det og argumenterer for hvorfor de ikke kan klage nå, men kanskje klage senere, så får man gjøre den vurderingen konkret i det enkelte tilfelle, sier hun.

Generalsekretær kan ikke gå inn i denne saken fordi den ikke har vært vurdert,

– Men det er sånn at redaksjoner skal unngå forhåndsdømming, være tydelige på hvor saken står, og på om partene har uttalt seg. Og ikke minst omtale og følge opp med rettskraftige avgjørelser som de har omtalt tidligere. Har man omtalt at en person er siktet, skal man også omtale om han er frikjent eller dømt, avslutter hun