Forsker på vold og drap: Ønsker innspill fra politiet

Forskeren ved NTNU skriver doktorgrad om forebygging av vold og drap begått av personer med psykiske lidelser.

ØNSKER FLERE SVAR: Naska Xas er forsker ved NTNU Samfunnsforskning og tar i tillegg en doktorgrad der hun ønsker innspill fra politiet.
Publisert Sist oppdatert

Ph.d.-stipendiat og forsker Naska Xas ved NTNU Samfunnsforskning, skal i sin doktorgradsoppgave undersøke hvordan politi og helsevesen samhandler for å forebygge vold og drap begått av personer med alvorlige psykiske lidelser. 

Prosjektet fokuserer på samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, politiet og kommunene.

– Så vidt meg bekjent er det ikke tidligere blitt gjort studier som ser på alle disse tre aktørene sammen i ett prosjekt, forteller Xas.

Prosjektet har allerede pågått i 2 år og skal etter planen være ferdig i 2026. 

Naska Xas' foreløpige dokumentgjennomgang viser at det er en rekke kjennetegn som går igjen i forkant av drapshandlinger begått av personer med alvorlige psykiske lidelser.

Ønsker flere svar fra politiet

I forbindelse med innsamling av data for prosjektet, har forskeren sendt ut en spørreundersøkelse til alle politidistrikter og alle landets helseforetak som arbeider med denne pasientgruppen. 

Xas forteller om svært liten respons fra politiet, i motsetning til helsevesenet, og håper flere bidrar med kunnskap.

– I en travel hverdag vet jeg det er vanskelig for både politiet og helsepersonell prioritere å svare på spørreundersøkelser. Likevel er vi forskere helt avhengig av data for å kunne skape ny kunnskap og bidra til utvikling, sier hun.

MASSEDRAP: Espen Andersen Bråthen drepte fem mennesker i oktober 2021, og ble dømt til tvungent psykisk helsevern.

Spørreundersøkelsen skal ikke bare besvares av personer som sitter i ledelsesposisjon, men også av ansatte i politiet som til daglig jobber med problemstillinger knyttet til psykiatrien.

Xas ber politifolk som ønsker å svare ta kontakt med henne.

Statens undersøkelseskommisjon slo i 2023 fast at samarbeidet mellom politi og helse er for dårlig når det kommer til ansvarsfordeling for alvorlig psykisk syke mennesker.

Gjennom prosjektet forsøker Xas å se hva det er som fremmer og hemmer samhandling, og hvordan det voldsforebyggende arbeidet kan bedres. 

Et tema som det er viet mye plass til i prosjektet er bruken av voldsrisikovurderinger. 

Unik mulighet

I tillegg til spørreundersøkelsen intervjuer også Xas personer både i politiet og fra helsevesenet. 

– Metodisk blir dette et spennende prosjekt, men det er veldig avhengig av responsen fra spørreundersøkelsen. Jeg har tre dyktige veiledere i prosjektet, og en av disse tre er Bjørn Ivar Kruke, som sammen med Politihøgskolen evaluerte Kongsberg-saken som resulterte i en viktig rapport, forteller hun.

Forsker Xas forteller at hennes prosjekt er en unik mulighet for å se hva slags utfordringer det er internt hos hver aktør, og eksternt i samhandling med andre i det voldsforebyggende arbeidet. 

Hun har sett at forskningsrapporter fra 2022 peker på de samme utfordringene i samarbeidet mellom politi og helsevesen, som det ble gjort i rapporter så langt tilbake som i 2010. 

Politiforum skrev i februar at politidistriktene melder om en økning i antall psykiatrioppdrag, som går utover politiets kapasitet. 

Kripos uttalte i 2023 at de tror det blir flere drap begått av psykisk syke i årene fremover.

Powered by Labrador CMS