Dronebølgen

Det er gjort tilsvarende observasjoner av uidentifisert droneaktivitet, om enn ikke like nært, også ved Gullfaks C og Snorre A-feltet. All droneaktivitet som blir rapportert har vært innenfor sikkerhetssonene – et mulig brudd på Petroleumsloven. Equinor er operatør på alle de tre feltene.

5. august 2022 tar Equinor kontakt med Sør-Vest politidistrikt. Meldingen kommer ikke direkte inn til Nordsjø- og miljøseksjonen ved Sør-Vest politidistrikt. Men saken havner fort på seksjonsleder Amund Preede Revheims bord.

— Henvendelsen kom til andre deler av organisasjonen. Jeg tolker det som at det var usikkerhet knyttet til hvordan man skulle håndtere dette. Både hos operatørselskapene og i politiet, sier Revheim til Politiforum.

— Den første meldingen til politiet inneholder informasjon om flere observasjoner, der den første i alle fall går en par uker tilbake i tid, fortsetter han.

— Hva gjør du når du får den første meldingen?

— Vi arbeider i flere spor. Jeg ber noen av mine om å kontakte operatørselskap og sikre at dette ikke er en feilrapportering. Det blir jo brukt en del droner til legitime oppgaver, blant annet til å sjekke ut status på vedlikehold og den type ting, og det blir også brukt droner til transport mellom ulike installasjoner. Jeg ber mine om å få litt mer kjøtt på beinet om det som står i meldingen, svarer Revheim.

Han vil ikke bekrefte Politiforums opplysninger om innholdet i de første meldingene og vil bare svare overordnet.

— Vi kontakter også Petroleumstilsynet, og spør om de er kjent med sakene og hvordan de vurderer dette. De tar igjen kontakt med Luftfartstilsynet, sier Revheim.

Lav dronekompetanse

Seksjonslederen er åpen på at Nordsjø- og miljøseksjonen er en meget liten seksjon, med bortimot ingen kompetanse på droner. Hverdagen går normalt med til å undersøke om noen har ødelagt runer eller satt ut ulovlige teiner.

— Min seksjon er en liten, veldig spisset seksjon. Jeg har ikke veldig mange hoder. Trolig er det den minste seksjonen på en fellesfunksjon i landet, sier Revheim.

— Når ting skjer så langt til havs kan jeg ikke sende ut en patruljebil for å snakke med vitner eller undersøke videre. På det stadiet så vi ikke noe spesielt mønster, i forhold til hvor og hvordan de første observasjonene ble gjort. Vi har 109 installasjoner på norsk sokkel. Det blir som å lete etter nåla i høystakken.

Han opplyser at Sør-Vest politidistrikt ikke starter med en «etterforskning i juridisk forstand», men innleder med sonderende undersøkelser for å vurdere om det som er rapportert er en straffbar handling eller ikke.

Ber om anmeldelse

Avstanden mellom plattformene det først blir rapportert om uidentifisert droneaktivitet rundt, er betydelig.

Mens Gullfaks og Snorre A ligger rundt 140 kilometer vest for Florø, befinner Johan Sverdrup seg 140 kilometer vest for Stavanger.

Alle tre plattformene produserer olje, men Gullfaks-feltet leverer også gass til kontinentet, en vare som har fått økt og stor strategisk betydning på grunn av krigen i Ukraina og Russlands forsøk på å strupe energileveransene til Europa.

Etter den innledende dialogen med Equinor, ber politiet om å få en anmeldelse. Politiet anbefaler også at selskapet går ut med noe informasjon internt og ber om økt årvåkenhet og rapportering om framtidige hendelser.

— Anmeldelsen blir innlevert 15. august, sier Revheim.

— Når tas etterforskningsbeslutningen?

— Sannsynligvis noen dager før.

Frykter sabotasje

Ifølge seksjonssjefen starter hans medarbeidere med å foreta en del avhør. Disse blir stort sett gjennomført via Teams.

— Rent teoretisk kunne man jo ikke utelukke at en mulig droneaktivitet i Nordsjøen var en siste kartleggingsfase før planlagt sabotasje?

— De straffbare forholdene isolert sett, har begrenset alvorlighet. I alle fall sett i forhold til politiets øvrige totale portefølje. Det er brudd på Petroleumsloven, og rettspraksis der er jo stort sett trålere som har gått for nær installasjoner, som blir løst med ileggelser av bøter. Vi hang kraftig etter i innhenting av informasjon. Det er begrenset alvorlighetsgrad og oppklaringspotensialet i den enkelte sak er svært begrenset. Og den maritime aktiviteten i Nordsjøen er meget høy. Det er normalsituasjonen. Det å løse denne saken, med de verktøyene vi hadde i verktøykassen, var ikke veldig lett, sier Revheim.

Han vil ikke svare direkte på hva slags vurderinger han selv og egen seksjon gjorde rundt selve spørsmålet om risiko for sabotasje.

— Hvorfor er det verdt å likevel bruke tid på denne saken? Jo, fordi vi står i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi gjør. Dette har dermed verdi ikke bare for politiet, men også for andre enn politiet, å få klarlagt hva dette er for noe. Det kan ha betydning for trusselvurderinger og hvordan man agerer helt til topps i det politiske systemet. Det vi tidlig spurte oss om, var hvem kan ha motiv, hvem kan ha kapasitet, hvis vi legger en verste falls-tanke til grunn.

Blir overveldet

Da mediene kommer på banen forandrer dynamikken seg fundamentalt. 15. september bringer nettavisen Aldrimer.no nyheten om den ukjente droneaktiviteten i Nordsjøen. (journalisten bak denne saken er grunnlegger av Aldrimer.no, red.anm.) Stavanger Aftenblad følger like bak.

— Det var Aldrimer.no og Aftenbladet som var interessert i temaet innledningsvis. Men det var jo møter mellom de ulike aktørene. Det var ulike nivåer i Sør-Vest, PST og en dialog opp mot Forsvarets operative hovedkvarter. Spørsmålet var jo om vi satt med det samme situasjonsbildet, sier Revheim og fortsetter:

— I starten er det spredte meldinger som kommer inn. Men når Aldrimer.no og Aftenbladet begynner å skrive om dette, eskalerer antall meldinger veldig. Fra å få inn en håndfull meldinger over en måned, får vi inn det samme i løpet av en dag.

Uke 38 tikker det inn 15 droneobservasjoner. Uke 39 er tallet steget til 31 observasjoner. Det gjør at den lille seksjonen raskt går ned i knestående.

— Det jeg opplever er at når antall meldinger kommer inn, blir vi satt sjakk matt. Fra å drive aktiv, fremoverlent etterforskning, blir vi redusert til å være et passivt mottaksapparat for informasjon. Derfor trykker jeg på knappen og ber i linja om at saken blir kategorisert og at vi iverksetter beredskapsplanen for etterforskning av ekstraordinære hendelser. Det er noe vi primært gjør ved drapssaker og store akutte saker, forteller Revheim.

Forsøker å slå alarm

— En ting er jo etterforskningen. Noe annet er analysen av hva formålet med denne aktiviteten kan være. Hvor tidlig har dere en diskusjon på det?

— Det var en del av de hypotesene jeg presenterte da jeg ba om en kategorisering, svarer han.

Ifølge Revheim sender han et notat der han ber ledelsen trykke på «den store røde knappen» den 22. september. Han vil ikke si hva han konkret skriver i notatet.

Ifølge andre kilder i politidistriktet har Nordsjø- og miljøseksjonen da forsøkt å slå alarm om risikoen for russiske sabotasjeaksjoner i Nordsjøen i over en måned. Seksjonen har blant annet pekt på ulike uttalelser fra forskjellige eksperter, som har understreket at i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen kan man ikke utelukke noe som helst.

Samtidig har hverken Forsvaret eller norsk politi noe særlig å stille opp med av mottiltak.

De norske spesialstyrkene har håndholdte jammere som kan brukes, men disse har aldri vært testet ut på norske olje- og gassinstallasjoner for å avdekke om noen av de driftskritiske systemene kan bli berørt hvis utstyret brukes der.

Til tross for en krevende situasjon, setter Sør-Vest politidistrikt aldri stab på noe tidspunkt. Det bekrefter assisterende stabssjef Vidar Olsen.

— Det ble ikke satt stab for denne saken. Jeg opplever vel ikke at det var noe innsatspunkt der vi opplevde at nå ble situasjonen veldig dramatisk. Det var vel situasjonen i det store og hele lokalt. Vi hadde den trusselvurderingen som vi forholdt oss til, sier Olsen.

Han mener Politiforum ikke bør bruke begrepet «den store røde knappen».

— Det å be noen om å trykke på «den store røde knappen» førte jo ikke 22. juli til at det skjedde, i alle fall ikke med en gang. Dersom dere bruker det samme begrepet her, kan det bli oppfattet som om det som skjedde i høst var litt for stort, sier den assisterende stabssjefen.

Politiforum har vært i kontakt med Equinor, som ikke ønsker å gi ytterligere opplysninger om dronehendelsene som ble rapportert inn til politiet i fjor høst.

DEL 3: TRYKKFALLET kan du lese her

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.