Slik skal politiet møte dronetrusselen

Ulykker. Smugling. Spionasje. Overvåkning. Avlytting. Hacking. Terror. Smørbrødlista som beskriver de potensielle truslene ved droner, er lang. Etter hvert som allment tilgjengelige droner blir bedre og billigere, øker også sannsynligheten for at truslene blir reelle..

«Den økte tilgangen på billige, velfungerende droner reiser spørsmål om droner kan bli brukt til ondsinnede handlinger. […] Dersom utviklingen i kapasiteter går raskere enn utviklingen i mottiltak, vil risikoen droner utgjør, øke», skrev Nasjonal Sikkerhetsmyndighet i rapporten «Risiko 2017 – Risiko og sårbarheter i en ny tid».

I politiet er nå arbeidet med å få på plass mottiltak, satt i gang for fullt. Fagansvaret ligger hos Bombetjenesten, og planen er at dette skal være en nasjonal kapasitet som kan yte bistand til politidistriktene ved behov.

– Bombetjenesten har fått fagansvaret her, fordi man i verste fall ser for seg droner utstyrt med eksplosiver. Lander de på bakken, må de håndteres på en ordentlig måte. Vi har ressurser og kompetanse til det, sier Johnny Lian, leder for Bombetjenesten.

Politiets ansvar

I en undersøkelse gjort for bransjeorganisasjonen for droneoperatører, UAS Norway, før jul i fjor, oppgir omtrent 230.000 nordmenn at de eier en drone, mens ytterligere 843.000 oppgir at de vurderer å kjøpe en drone.

Tall fra politiets politioperative system (PO), viser også en markant økning i antallet innrapporterte hendelser som involverer droner. Bare i 2017 var ordet «drone» knyttet til over 700 oppdrag – mot nesten ingen i 2013.

Det er en tydelig indikasjon på et økende problem som neppe vil bli mindre. Ennå har ikke droner vært involvert i alvorlige ulykker i Norge, men dersom det oppstår en situasjon hvor ulovlig droneflyving er til fare for luftfarten, er det politiets ansvar å gripe inn.

Det er heller ikke bekreftet at droner har blitt benyttet til å utføre kriminalitet i Norge, men eksemplene er mange fra resten av verden. Senest tidlig i august ble presidenten i Venezuela utsatt fra det som hevdes å være et attentatforsøk utført ved hjelp av droner.

Lian understreker at Bombetjenesten forholder seg til trusselvurderingene fra Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i arbeidet med mulige mottiltak.

– Vi kan ikke konstruere opp trusler som ikke er reelle eller kvalitetssikret av PST eller på nasjonalt nivå. Det er rammene vi har.

Kartlegging først

Hva skal så politiet gjøre dersom droner utgjør en fare for luftfarten? Hvis de brukes i kriminell virksomhet? Eller er en terrortrussel? Det er det Jan Otto Johansen, nyansatt fagansvarlig for politiets antidronearbeid, nå skal finne ut av.

– Nå er vi i en kartleggingsfase. Da handler dette om å få en oversikt over hva behovet er, hva som finnes der ute, og hvilke løsninger som er tilgjengelige i dag, sier Johansen.

Kartleggingen skal munne ut i en anbefaling til Politidirektoratet (POD) mot slutten av året.

– Først handler det om å se hvilke rammer som ligger til grunn for jobben vi nå skal gjøre. Slik at vi kommer rett ut fra hoppkanten. Så er det klart at politiet helt sikkert kunne startet jobben tidligere, men nå er vi altså i gang. Vi er uansett ikke satt til å finne opp kruttet på nytt. Jobben vår er å søke den erfaringen og kunnskapen som allerede er tilgjengelig. Både i egen organisasjon og hos andre.

Johansen har flere års erfaring fra ordenstjeneste og etterretning hos org. krim. i Oslo politidistrikt, en bakgrunn han tror vil være nyttig i den nye stillingen.

– For meg handler etterretning om å levere et godt kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. I dette ligger også kunnskap om hvordan man bør gå frem for å implementere og utvikle nye konsepter i politiet, samtidig som jeg også skal levere på taktisk nivå, sier han.

Viktigst er at det politiet ender opp med til slutt, har en reell nytteverdi.

– Vi skal ende med noe som faktisk gir en vesentlig effekt, understreker Johansen.

Utfordrende utvikling

Hvordan stopper man en drone? Det finnes allerede en rekke forskjellige systemer på markedet. Blokkering – såkalt «jamming» – av radiosignaler eller GPS-signaler, slik at dronen ikke lenger lar seg styre, er en mulighet. Droner kan også hackes. I ytterste konsekvens kan de skytes ned – med både konvensjonelle våpen og laser.

Allerede da Bombetjenesten ble gitt fagansvaret for antidronearbeidet i fjor, begynte de så smått å orientere seg i markedet, slik at ikke Johansen startet helt på bar bakke.

– Det har blant annet vært leverandører på besøk hos oss, og vi har vært på besøk, nettopp for å skjønne hva vi snakker om og hva som finnes. Det finnes mye, og det finnes mye bra. Vi har mer enn nok utstyr å se på og vurdere, så må det selvfølgelig kvalitetssikres. Dette er et spennende marked med mange muligheter, sier Lian.

Den største utfordringen er at teknologiutviklingen går med stormskritt.

– Det som var nytt i fjor, er gammelt i år. Man frykter i framtiden at man lager droner som ikke er mottakelige for radiojamming, eller droner som går mye fortere og er vanskeligere å stoppe. Det finnes mange mottiltak mot dagens droner, men vi vet ikke om det finnes mottiltak mot morgendagens droner, sier Johansen.

– Så er det heller ikke slik at det er ett system som er botemiddelet mot alt. Her er vi avhengige av å se på flere muligheter. Vi må komme oss i posisjon for å sette inn mottiltak der det er nødvendig, fortsetter han.

Forskjellige trusler

Stig Nyvold er daglig leder i Squarehead technology AS, et av firmaene politiet har vært i kontakt med. Firmaet hans har kategorisert flere typer dronetrusler.

– Det mest skremmende er selvsagt terror, hvor droner frakter eksplosiver eller kjemikalier, som de enten flyr inn i et objekt eller slipper ned fra luften. Denne metoden er allerede tatt i bruk, blant annet av ISIS. Smugling er også utbredt, og så har vi det mer tradisjonelle som videoovervåkning fra luften. Trusselen fra kriminell bruk av droner er økende, og noe som man begynner å ta veldig alvorlig, sier Nyvold til Politiforum.

Det finnes andre land som har kommet mye lenger enn Norge med mottiltakene, legger han til. For å stanse dronene, må de først oppdages, og det er denne teknologien hans firma leverer.

– Vi bruker akustikk for å detektere og spore droner. Alle droner lager lyd, og vi er eksperter på retningsstyrt mikrofonteknologi. Vi kan finne ut hvor ulike lyder kommer fra, og kan skille mellom drone, fugl, fly eller helikopter. Denne informasjonen forer vi videre til et kontrolldisplay eller inn i andre systemer, slik at det blir tilgjengelig for en operatør, sier Nyvold.

Salgskonsulent Stig Norman Olsen i firmaet Detec AS, har også vært i dialog med politiet. Detec AS er i kontakt med leverandører av flere systemer, som tilbyr mulighet for å detektere droner med radar og stanse dem med en signal-jammer.

– Fastmonterte radarer detekterer droner, og kan lese av både posisjon og retning. Systemoperatørene kan så bruke disse opplysningene. Jammere er en mulighet man kan søke Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet om tillatelse til. Det er restriksjoner på bruken av denne type produkter, så dette produktet har en begrenset målgruppe. Jammere ødelegger signalet til droner, slik at de gjennomfører kontrollerte landinger eller flyr tilbake til utgangspunktet, litt avhengig av typen drone, sier Olsen.

Skyter med laser

Et av de mest avanserte systemene på markedet, kalles for «Drone dome», og er utviklet av det israelske militæret. Drone dome har blitt skapt som mottiltak mot droneangrep mot Israel, og er tatt i bruk i konflikten mellom Israel og Palestina.

– Systemet består av ulike deler, forteller Patrik Molander, daglig leder for det svenske firmaet Icarus drones, som markedsfører Drone dome.

– En sensordel oppdager dronen ved å lytte på radiofrekvenser, eller ved hjelp av radar, dersom dronen kjører på egen GPS. Systemet kan oppdage droner på minst 2,5 kilometers avstand. Når en drone er oppdaget, blir den plottet inn på et kartbilde, med informasjon om høyde og fart, mens et optisk og et infrarødt kamera låser på dronen slik at en operatør kan zoome inn og se om dronen har en last av farlig karakter. Kameraene identifiserer også typen drone, gjennom oppslag i en database, sier han.

Drone dome er videre utstyrt med jammere som kan slå ut både radiosignaler, Wifi eller GPS-signaler. Det finnes også mulighet for å hacke seg inn på dronene.

– Da kan man ta over en drone og selv styre den til et sikkert område. Men dette baserer seg på at det finnes åpninger i systemet. Når det kommer nye droner, med nye styringssystemer, tar det tid før dette er mulig.

Dersom ikke dette fungerer, har systemet en siste mulighet for å stanse dronen.

– Da må man stanse den med det som kalles «hard kill». Det mest effektive er å bruke laser. Drone dome er utstyrt med en laserkanon som låses på dronen, og kan stanse den på 3-7 sekunder. Den smelter, rett og slett, forteller Molander.

Nesten 30 systemer

Han har møtt norsk politi ved flere anledninger, for å vise fram systemet.

– Vi har demonstrert de ulike komponentene for dem, hvordan de virker. Vi har også kjørt simulerte demonstrasjoner av hele systemet, sier Molander.

I februar i år var Bombetjenesten invitert til produsenten i Israel for en fullskala demonstrasjon av systemet, som i korrespondanse mellom Oslo politidistrikt og POD beskrives som «blant det mest interessante, komplette og relevante på markedet». Den ble det ikke noe av.

– Vi fikk problemer som gjorde at en live demonstrasjon ikke lot seg gjennomføre. Men den er planlagt på et senere tidspunkt i Sverige. Da vil vi sette opp et objekt som skal beskyttes, fly inn med droner og vise hvordan de kan stanses.

– Hvor kostbart er et slikt system?

– Det er et veldig spenn på systemet. Fordelene med dette og andre systemer er at det er modulert. Man kan bygge på med komponenter. Laserkanonen er for eksempel veldig dyr, og er nok ikke nødvendig for alle å ha. Det er fullt mulig å bruke Drone dome kun til deteksjon. Radarsystemer er heller ikke veldig billige, men Drone dome ligger greit an kostnadsmessig på markedet, anslår Molander.

Han sier det finnes flere andre systemer som tilbyr de samme funksjonene som det Drone dome har, med unntak av laseren, hvor de i prinsippet er enerådende.

– Men det finnes andre som nærmer seg. Innen et års tid vil det kanskje være andre tilbydere på markedet. Når det gjelder sensorer for lytting og forstyrring, finnes det nok 25-30 ulike systemer.

Vil ikke forskuttere

I vår lanserte regjeringen sin etterlengtede dronestrategi. En vesentlig del av strategien beskriver politikernes visjoner og tanker for hvordan politiet skal gjøre mottiltak mot droner. Der stilles det spørsmål ved om gjeldende regelverk åpner for at politiet kan sette i verk mottiltak.

«Samfunnet har behov for å beskytte seg mot droner, både i forbindelse med spionasje, sabotasje og terror, men også i forbindelse med ulovlig flygning. Slik beskyttelse er imidlertid både sammensatt og komplisert. […] Mottiltakene er ikke tatt i bruk av norske myndigheter, og hjemmelsgrunnlaget for eventuell bruk er uklar», skrives det i dronestrategien.

Et mulig hjemmelsgrunnlag er politiinstruksens § 3-1, om politiets inngripen. Dette forutsetter imidlertid at droneoperatøren kan identifiseres og kontaktes.

«Videre eksisterer det en teoretisk mulighet for at våpeninstruksen for politiet kan hjemle politiets adgang til å ta i bruk skytevåpen, men terskelen for bruk av våpen mot droner er svært høy», understrekes det.

Regjeringen varsler i strategien at de vil starte «et arbeid for å klargjøre politiets hjemmelsgrunnlag for aktivt å motvirke ulovlig bruk av droner».

Lian sier det uansett er altfor tidlig å forskuttere hva slags mottiltak det vil være aktuelt for Bombetjenesten å ta i bruk.

– Vil dere komme med anbefalinger om konkrete systemer til POD?

– Det spørs om vi kommer så konkret inn på det. Dette må jo være konseptanbefalinger, så vil økonomi, anskaffelsesprosessen og regelverket avgjøre hva vi kan handle. Her spiller vi også tett opp mot Politiets Fellestjenester (PFT), svarer Lian.

Ennå er det åpent hvor veien videre kommer til å gå.

– Vi skal kartlegge, skaffe en oversikt og komme med forslag til løsninger. Så må dette løftes til POD for videre satsing. Jeg vil understreke at dette faktisk er en gladsak. Det er et konkret tiltak vi har gjort for å oppfylle et sterkt behov. Vi synes dette er spennende og positivt. Så er det også slik at dette er nybrottsarbeid i politiet, noe som gjør at vi må skynde oss sakte.