POD: Håper på pilotprosjekt i 2019

Det forteller politiinspektør Per Øyvind Haugen i politioperativ seksjon i Politidirektoratet (POD). Han arbeider med å utforme politiets dronestrategi.

– Dette er et langsiktig arbeid, hvor vi har avventet dronestrategien fra regjeringen, som kom i april. På bakgrunn av den, jobber vi nå med en dronestrategi i POD som etter hvert skal medføre en pilot i utvalgte politidistrikter. Vi har også jobbet mye med de riktige forankringene, slik at vi ikke får noen overraskelser underveis, sier Haugen til Politiforum.

Ambisjonen er at et pilotprosjekt for droner skal igangsettes i løpet av 2019.

– Om det blir ett, to eller tre politidistrikter er det for tidlig å si. Men vi er et langstrakt land, med forskjellige klimamessige utfordringer, så sånn sett kan det være interessant at i hvert fall ett av de nordligste politidistriktene våre er med.

Tre parallelle løp

Arbeidet med å få på plass PODs dronestrategi antas å fortsette utover høsten 2018 og våren 2019. POD jobber nå i tre parallelle løp for å lande strategien.

– Vi kjører ett løp mot Luftfartstilsynet, som går på praktiske og sikkerhetsmessige forhold knyttet til hvordan man skal fly dronen. Videre har vi et løp mot Justisdepartementet, som handler om regelverket knyttet til personvern og hvordan vi kan innhente og benytte den informasjonen vi får fra sensorer som er plassert på dronene. Og til sist er det et løp som går på utfordringer blant annet rundt regelverk når det kommer til å sette inn mottiltak mot ulovlig bruk av droner, sier Haugen.

Direktoratet vil blant annet innhente erfaringer fra politiet i Sverige og Finland, som begge ligger et stykke foran norsk politi. Finsk politi har for eksempel allerede utdannet 200 dronepiloter, og kommer til å utdanne 100 til i løpet av året.

– I tillegg finnes det masse erfaring i norsk politi som det vil være naturlig å trekke veksel på inn i pilotprosjektet, som blant annet kommer fra en del tidligere lokale initiativer i distriktene. Erfaringene fra de andre nordiske landene viser at sentral kontroll med utviklingen er et suksesskriterium for å lykkes med en slik satsing.

Bistand fra FFI

Haugen understreker at de nyansatte fagansvarlige for drone og antidrone i Oslo politidistrikt kommer til å bli premissleverandører inn i PODs arbeid.

– Det er der vi vil få våre faglige innspill fra. Vi må finne droner med tilpasset sensorsystem for politiets behov. Det er ikke noen utfordring å sende en drone opp i lufta, men vi skal ha effekt av det, og benytte informasjonen fra dronene til å øke kvaliteten på arbeidet vårt. Vi ser også for oss at droner vil være både ressursbesparende og vil kunne bidra positivt i et HMS-perspektiv.

Blant annet for å bistå inn i arbeidet med dronestrategien, ble det i vår inngått en hospiteringsavtale mellom POD og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Forskningsleder Rune Lausund hos FFI har siden da hospitert hos POD. Lausund sier det viktigste er å finne riktig retning på strategien.

– Det er ikke vanskelig å fly en drone eller finne gode sensorer for termiske eller optiske bilder. Det vanskelige er å implementere dette på en effektiv måte, slik at politiet får best muli

g effekt av det. Pilotprosjektet neste år er nødt til å speile dette. Den må ha et element som går på hvordan den informasjonen som innhentes av droner, medfører at politiet får et bedre grunnlag til å gjøre jobben eller at man kan bruke færre personer til å gjennomføre samme oppdrag, og sånn sett spare økonomiske ressurser ved å innføre denne teknologien. Det tenker jeg må være et viktig element i et pilotprosjekt, sier Lausund.

Umodent regelverk

POD sendte før sommeren inn sitt høringssvar til Luftfartstilsynet om de foreslåtte endringene i droneforskriften.

– Det er viktig at regelverket ivaretar politiets behov for å benytte droner i oppdragsløsningen. Samtidig stilles det strenge sikkerhetskrav for å operere i lufta, noe politiet også må forholde seg til. Vi må sørge for at det ikke kan såes noen tvil om politiets kunnskap om regelverket her. Derfor blir også opplæringsbiten svært viktig, sier Haugen.

Når det gjelder bruk av ulike sensorer på dronene, handler det også om å ha et klart og tydelig regelverk, slik at politiet vet hva de kan gjøre og hvilke begrensninger som ligger der.

– Hvordan politiet håndterer informasjonen som hentes inn ved hjelp av droner, er kjempeviktig, understreker Lausund, og fortsetter:

– Her er det forskjell på operasjonene. Politiet må være veldige klare på at alt de gjør er innenfor og håndtert på en skikkelig måte. Slik det ikke dukker opp noen overraskende problemstillinger. Denne jobben er det viktig at POD gjør.

Det umodne regelverket forsinker foreløpig enkelte av politiets bruksmuligheter med droner.

– På noen områder kan vi starte, som for eksempel fotografering for å kartlegge områder, og søk og redning. Når det gjelder overvåkning eller observasjon av personer, er det mye mer problematisk. Som sagt kan noen politioperasjoner gjennomføres med droner i dag, men vi ønsker å utnytte potensialet i droneteknologien i større grad enn hva som er tillatt etter dagens regelverk. Det er viktig med et klart og tydelig regelverk som ivaretar politiets behov og som samtidig ivaretar personvern i tilstrekkelig grad. Dette jobber vi opp mot Justisdepartementet med å få en avklaring på, sier Haugen.

Dyre mottiltak

Når det gjelder mottiltakene mot droner, er det et lengre lerret å bleke.

– Mottiltakene er svært dyre og ressurskrevende. De kommer stort sett fra det militære, og begynner først nå å bli tilpasset politiets bruk. Jeg tenker at vi ved å starte opp med å bruke droner i politiet, får en bevissthet rundt dette. Da er det naturlig å også tenke på hvordan vi kan bekjempe ulovlig dronebruk, sier Haugen.

Han viser til tall fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, hvor det går fram at 80-90 prosent av den ulovlige dronebruken handler om uvettig bruk på grunn av manglende kunnskap om regelverket.

– Det er der vi må starte, understreker Haugen.

– Det handler om å se sammenhengen mellom alt fra deteksjon til reaksjon mot fiendtlige droner. Det finnes hele systemer og modulerte systemer som kan settes sammen til ulike bruksområder. Det er viktig med en helhetlig tilnærming her. Det er også en god synergieffekt ved at de to fagansvarlige for drone og antidrone sitter sammen.

Mens det vil være ordinære polititjenestemenn som vil utdannes til å også kunne føre droner, ser Haugen for seg at det vil være dedikert personell med spisskompetanse på mottiltakene.

– Vi er ikke så langt framme i prosessen når det kommer til mottiltak, men ansvaret for å sette inn mottiltak ligger hos politiet.

Har kostnadsestimat

Pilotprosjektet vil forhåpentligvis igangsettes i 2019, dersom finansieringen går i orden. Hvorvidt pilotprosjektet skal finansieres gjennom politiets eksisterende budsjett, eller om det vil kreve ekstrabevilgning, ønsker ikke POD å si noe om.

Haugen sier det finnes estimater på hva et pilotprosjekt antas å koste, men ønsker ikke å gå ut med tallene.

– Når det gjelder mottiltakene, så må vi komme tilbake til hvilke summer og ressurser det er snakk på et senere tidspunkt.

– Finsk politi har snart 300 dronepiloter. Hvor stort omfang ser dere for dere at dette kan få i Norge?

– Det må vi ta stilling til på bakgrunn av pilotprosjektet. Det vil være litt opp til politidistriktene om hvor det er størst behov for å benytte denne typen teknologi. Sannsynligvis blir det noen forskjellige typer droner og sensorer, så kan distriktene selv se hvordan de best mulig kan ta dette i bruk i sitt distrikt.