De jobber for å stoppe epidemien

I Liberia går regntiden mot slutten. De kraftige regnskurene blir færre. Mens heldekkende hvite drakter og mennesker i isolat ruller over TV-skjermene her hjemme, er dagene i ferd med å bli tørrere og varmere i landet som er aller hardest rammet rammet av ebola-epidemien.

Hittil er rundt 2500 døde etter ebola-utbruddet i Liberia. Det utgjør over halvparten av alle som er døde av sykdommen hittil.

I Liberia pågår arbeidet med å stanse sykdommen fra innsiden. Og mange av de som jobber for å få det til er politifolk.

Skal skape tillit mellom folk og politi

Det lokale politiet i Liberia jobber for å spre informasjon om virussykdommen blant lokalbefolkningen. Politiet skal forebygge ved å fortelle om hvordan viruset sprer seg.

Og her bidrar også norske politifolk. Elleve norske polititjenestemenn og -kvinner er for tiden i Liberia som en del av FNs fredsbevarende misjon i Liberia og som en del av FNs politistyrke UNPOL, forteller Gro Jomås, som jobber fra hovedstaden Monrovia.

– Det er seks menn og fem kvinner fra distrikter og særorganer i hele Norge. Vi er her fra alle lag av norsk politi, forteller Jomås.

Selv er hun egentlig etterforskningsleder i Kripos. Nå leder hun den norske politikontigenten i Liberia og er bindeleddet mellom nordmennene som har reist ned og Politidirektoratet.

– Sju av oss jobber her i hovedstaden Monrovia. De fire andre jobber ute i regionene – to i Gbarnga midt i landet og to i Toe Town, ikke langt fra grensen til Elfenbenskysten. De politiansatte søker seg hit frivillig, forteller Jomås.

Siden borgerkrigen tok slutt i 2003 har det vært politifolk fra Norge i Liberia i regi av FN. Målet er å bygge opp liberisk politi og skape tillit mellom befolkningen og politiet – en tillit som har vært svært tynnslitt etter krigen.

Bistår i kampen mot viruset

– Vi jobber kontinuerlig med å bygge opp kapasiteten i liberisk politi. Vi støtter lokalt politi i jobben de gjør. Av og til gjennomfører vi opplæring, men vi er også ute og følger lokalt politi i daglig tjeneste og gir råd for at de skal komme videre. Målet er at politiet skal få en sterkere rolle, forklarer Jomås.

Siden ebolaepidemien brøt ut i vinter, har arbeid med epidemien blitt en sentral del av tjenesten til Liberian National Police (LNP). Det innebærer at selv om norsk politi fortsatt jobber med for eksempel administrasjon, etterforskning og ordenstjeneste i LNP, så bistår de elleve norske polititjenestepersonene nå også LNP i arbeidet de gjør for å forebygge ebola-smitte.

– Lokalt politi har en sentral jobb med tanke på forebygging og informasjon, selv om helsepersonell tar seg av den aktive bekjempelsen, sier Jomås.

Det er blant annet innført portforbud i landet for å redusere smitten.

– Det lokale politiet bidrar til å håndheve portforbudet, mens vi er med som rådgivere, forteller Jomås.

Flere norske politifolk ute i verden

Flere steder i verden er norsk politi ute i tjeneste. Det er seksjon for Internasjonalt politisamarbeid (INTOPS) i Politidirektoratet som har ansvaret for de som tjenestegjør i utlandet.

– Totalt er det nå 31 tjenestemenn og -kvinner ute i verden. Og nå førstkommende lørdag reiser det ut elleve nye til Sør-Sudan, forteller Heidi Grundstad i INTOPS.

I dag er norsk politi involvert i åtte prosjekter i utlandet. Blant annet i Hebron på Vestbredden, Serbia, Seychellene og Djibouti. Denne måneden avsluttes også et oppdrag på Haiti.

– De som reiser til disse stedene kommer fra hele kongeriket og er i hovedsak i utlandet på ettårskontrakter, sier Grundstad.

Sikkerheten til de som tjenestegjør i utlandet er viktig for POD, forteller hun. I situasjonen i Liberia gjøres det daglige vurderinger av sikkerheten.

(Teksten fortsetter under bildet)

"Police and the community, together wi kick ebola out of liberia", står det på et banner fra det liberiske politiet.

Tar forhåndsregler

Fokuset på sikkerhet gjør at norske politifolk i Liberia følger seg trygge. De norske politifolkene tar forhåndsregler.

– Vi lever under et strengt regime med tanke på å unngå smitte. Dersom vi oppdager syke mennesker trekker vi oss unna. Vi er ekstra forsiktige nå, og overlater syke mennesker til helsepersonell, sier Jomås.

Nå som regntiden går mot slutten er det også vanlig med andre sykdommer med lignende symptomer som ebola. Det gjør det vanskelig å si sikkert hvorfor mennesker de treffer er syke.

– Vi er på slutten av regntiden med mye malaria, som har mange like symptomer som ebola. Syke og døende håndteres av helsepersonell og andre med spesialtrening. Verken lokalt politi eller UNPOL er involvet i dette arbeidet, fastslår Jomås.

– Føler oss så sikre som vi kan

Det kan være bra at det skal regne mindre i Liberia i tiden framover. De voldsomme regnskurene skaper praktiske problemer. Veier skylles bort og det hindrer blant annet matleveranser.

Jomås forteller at bildet som skapes i mediene, kan virke værre enn den situasjonen norsk politi i tjeneste i landet opplever.

– I mediene gjengis det ofte et verst tenkelig bilde. Men vi føler oss så sikre som vi kan, når vi tar forhåndsreglene. Vi har fått god informasjon om Ebola. Om hva det er, hvordan det smitter og hvordan det kan forebygges, sier hun.

Dersom enkeltpersoner vil avslutte tjenesten får de også lov til det.

– Det er alltid en liten fare for smitte, men verden ser litt annerledes ut her nede enn hjemmefra. Vi har vår egen sikkerhet som førsteprioritet og går ikke på akkord med den. Vi føler oss ganske sikre på at vi kan unngå å bli smittet av ebola, avslutter Jomås.