En komplett tillitsvalgt har takket av

Haaland begynte i lensmannsetaten i en tid da arbeidsmiljøloven gjaldt andre enn politi og lensmannsbetjenter, og det var fritt frem for å jobbe uten begrensninger. Fylkesmannen hadde arbeidsgiveransvaret, og budsjettstyringen over overtidsbudsjettet var løs.

Vaktuken var enten fra mandag morgen til fredag ettermiddag, eller fredag ettermiddag til mandag morgen. 800 til 1000 timer overtid i året var ikke uvanlig. Betalingen for å ha vakt hjemme varierte mellom 2,75 kroner på dagtid, og 8,50 kroner på natt.

– Egil var god en mann å ha med ut på patruljekjøring, sier en tidligere kollega.

– Han var pålitelig og solid, en som jeg kunne stole på i kampens hete. Han hadde stor rettferdighetssans, og var tøff med de tøffe, og svært dyktig til å snakke folk ned fra opphisselse og til fornuft. Samtidig ga Haaland tydelige beskjeder når det var nødvendig. Vi hadde det kjekt sammen. Og så var han svært dyktig til å kjøre utrykning.

Har ikke angret

Haaland var lensmannsfullmektig i Hordaland politidistrikt og lokallagsleder i LEL (Lensmannsetatens landslag), da han i slutten av 1996 fikk en telefon fra LEL-leder Arne Johannessen. Det hadde gått ut en utlysing om ledig stilling som forbundssekretær på kontoret i Oslo. Haaland trodde at Johannessen skulle sjekke om han hadde videresendt utlysningen, men Johannessen ville vite om han kunne tenke seg å søke.

Sammen med kona Kari diskuterte han om han skulle ta på seg det som i utgangspunktet skulle være et vikariat på tre, kanskje ti, måneder. De ble enige om at det kunne være kjekt å få med seg denne erfaringen fra Oslo. Men det skulle vise seg at jobben skulle vare i nesten 17 år.

– Jeg har hatt en fantastisk arbeidsplass på forbundskontoret, sier Haaland i dag.

Han har hatt stillingen som organisasjonssjef i Politiets Fellesforbund (PF) , med ansvar for å koordinere oppfølging av vedtak på både landsmøter og forbundsstyremøter. Det var en utfordring for ham da PF skulle bytte kontor, og ingen fikk med mer enn én pappeske med ringpermer fra det gamle kontoret til det nye. Haaland har på mange måter vært «manns minne» internt hos PF, i en stilling som har båret med seg tett samarbeid med nylig avgått PF-leder Arne Johannessen.

– Johannessen har vært en fantastisk leder som har gitt meg muligheter og ansvar. Han har vært en drivkraft og et forbilde som med sitt engasjement har gjort det gøy å være med. Uten denne inspirasjonen og det gode arbeidsmiljøet, hadde jeg ikke vært med så lenge. Samtidig har møtet med mange flotte mennesker vært spesielt givende. Det som har vært krevende, er pendlerlivet, sier Haaland.

– Det har kostet i forhold til det sosiale, og jeg ville nok ikke ha gjort det hvis ungene ikke hadde vært store, da jeg startet dette.

– En komplett tillitsvalgt

Noe av det siste han gjorde før han ble pensjonist, var å gå igjennom PFs landsmøtevedtak for flere år tilbake, på vegne av kontrollnemnda.

– Denne jobben har vært en fantastisk reise med et tilbakeblikk på hva vi som fagforening faktisk har fått til gjennom disse årene. Det har vært en skikkelig opptur å faktisk se resultatene av det vi har jobbet med. I det daglige er det fort gjort å glemme seire, fordi det hele tiden står nye viktige oppgaver på vent. Det har vært fint å kunne se at vi har fulgt opp, og faktisk fått gjennomslag for mange av de vedtakene PFs øverste politiske organ har vedtatt, sier Haaland.

Av tidligere forbundsleder Arne Johannessen, som hadde Haaland som en av sine absolutt nærmeste medarbeidere i nær 17 år, beskrives den avtroppende organisasjonssjefen som utrolig engasjert, lojal, nytenkende og kunnskapsrik.

– Han var et rent oppslagsverk. Han hadde historikken i viktige saker. Men først og fremst har Haaland vært en dedikert tillitsvalgt som står for noe, uavhengig av om det tjener ham selv eller ikke. Han har vært opptatt av sakene, og hva som har tjent PF-medlemmene best, og ikke opptatt av å mele sin egen kake, sier Johannessen i dag.

Den tidligere PF-lederen beskriver Haaland som «ekstremt lojal til saken og oppdraget», og som en som har turt å si i fra når han er uenig.

– Jeg har satt pris på hans enorme ærlighet, og at han har vært direkte til den det gjelder. Bestandig leverte han arbeid i til avtalt tid og med god kvalitet. Det har vært utrolig nyttig å diskutere saker med Haaland, som ikke alltid har kommet med politisk riktige svar, men med det han selv mente. Haaland har vært en komplett tillitsvalgt, som jeg har satt enorm pris på å ha fått samarbeide med, og som var verdifull for meg i tiden som forbundsleder.

Alltid engasjert

Haaland nevner farens påvirkning som en faktor som gjorde at han havnet i tillitsmannsgjerningen. Faren leste mye bøker. Det var spesielt to linjer fra Arnulf Øverland han ville at unge Egil skulle merke seg. «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv». Disse linjene har preget Haaland.

– Det er klart at det koster å engasjere seg som tillitsvalgt. Jeg har til og med forsøkt å ikke være tillitsvalgt. Men jeg greier ikke å la være å engasjere meg. Det er en iver i å gjøre ting bedre. Jeg tror mange tillitsvalgte har i seg et ønske og et engasjement om å hjelpe andre, sier han.

Det er dette han opplever som PFs største fordel.

– Vi er der for medlemmer som trenger hjelp, som en slags forsikring. Man håper man ikke får bruk for forsikringen, men vi skal være der når våre medlemmer trenger det. Bekymringen er at folk tar opparbeidede rettigheter som en selvfølge. Folk som ikke er i fagforeningsmiljøet, ser ikke så lett hva som holder på å skje. For eksempel ville Bondevik II-regjeringen fjerne tjenestemannsloven, noe som ga oss som arbeidstakere i staten en svakere lovmessig beskyttelse. Men før fjerningen av loven trådte i kraft, reverserte den rødgrønne regjeringen beslutningen, sier Haaland.

Det er nesten så vi kan mistenke han for å tjuvstarte comebacket i lokalpolitikken for Arbeiderpartiet. Når han ble pensjonist 1. september, rakk han akkurat å komme hjem for å drive valgkamp før høstens valg.

Selv kunne han ha gått av for nesten fire år siden, men valgte å stå i arbeid.

– Det var svært hyggelig at forbundsstyret valgte meg for fire nye år rett før jeg kunne gått av som pensjonist 57 år gammel. Det var en fin følelse. PF har ført en politikk på dette området som arbeidsgiver burde fulgt. Nemlig å la eldre arbeidstakere få muligheten til å fortsette hvis de har helsa, og selv ønsker det.

Nå er imidlertid tiden inne for å takke av for Haaland. Han ser fram til å få mer tid med de fire barnebarna, og beskriver dem som livets dessert.

– Gleden med å kjenne at de kryper opp i fanget, og ha tid og mulighet til å bruke sammen med dem, gir noen dypere meninger med livet, sier han fornøyd.

Før han gikk av, svarte han dette på spørsmålet om hva det første han skulle gjøre som pensjonist var:

– 1. september skal jeg nok en gang si til min kjære Kari at jeg elsker henne, og så skal vi feire vår førtiårs bryllupsdag. Hun har vært en helt fantastisk støtte for meg i alle disse årene.