En vanskelig sak ble verre

Eirik Jensen har falt. Han som var en bauta i kraft av både fagkunnskap og arbeidsmodell. Han som argumenterte for dialog i stedet for konflikt mellom politi og kriminelle. Han som serverte argumenter i det forebyggende politiarbeidet som det var lett å forstå.

Dialog i stedet for konflikt. Snakk med de kriminelle i stedet for om de, var budskapet, som kan ha vært en viktig strategi da skuddsalvene gikk som hardest gjengene imellom i Oslo. Eirik Jensen har gjort mye bra politiarbeid. Og han tar tatt personlige risiko med å konfrontere rå kriminelle.

Men med gårsdagens enstemmige dom, mener Oslo tingrett at Eirik Jensen har tatt andre risiko også. Da glemmes fort de bra tingene som er gjort.

Spesialenheten for politisaker har fått medhold på alle punkter. En bredt anlagt etterforsking som har kostet over 20 millioner kroner har hatt til hensikt å snu hver sten i jakten på å oppklare saken. De har vært på jakt etter spor som taler både til gunst og ugunst for tiltalte. Forsvarerne har sammen med Jensen fått rik anledning til å kommentere funnene.

Men tingrettens medlemmer tror altså ikke på Jensen. Ikke på ett avgjørende punkt.

Men de påpeker at Jensen ødela og kastet sin mobiltelefon da han fikk vite at Cappelen var pågrepet. Dette er ikke straffbart. Men det ligner på å ødelegge bevis.

Retten påpeker en høyere frekvens av kontantinnskudd i banker enn det de fleste andre av oss gjør. Dette er ikke straffbart.

I dommen fremheves det at Jensen viser til noe som skjedde hos svensk politi som begrunnelse for en av over 1000 SMS til Cappelen. Spesialenhetens etterforskere finner ikke noe hendelse hos svensk politi som støtter dette. Men det er ikke straffbart å sende mystiske SMS’er.

Jensen avviser at han visste at Cappelen drev med innførsel og salg av hasj. Mens en rekke av hans politikolleger forteller at det var noe «alle» visste.

Burde Jensen visst?

Ja, mener retten. Det er vi i grunnen enig i. En mann som Jensen i en slik politistilling skal være som en svamp etter slik type informasjon. 

Bevisrekken er lang, mye lenger. Det har vært mange bekymringsmeldinger fra Jensens politikolleger. Det skurret i rekkene. Men nå pensjonerte sjefer lot bekymringene fare. Jensen hadde stor tillit. Forsvarer John Christan Elden er sterkt uenig i at bevisene holder, og mer enn antyder at dommen blir anket.

I 2009 kom politiinspektør Einar Aas til Oslo politidistrikt. Ansatt som leder for seksjonen Spesielle operasjoner. De som håndterer den verste av den verste kriminaliteten. Han kom utenfra. Fra Asker og Bærum. Der tjenestemenn lenge hadde hatt en mistanke til at det var noe irregulært knyttet til Jensen. En rekke aksjoner de rettet mot Cappelen hadde mislyktes. Aas tok bekymringsmeldingene alvorlig.

I media leser vi om en personkonflikt som seilte opp mellom Aas og Jensen.

To helt ulike typer. Aas var høyere på rangstigen enn Jensen, og kunne og ville bestemme. Det likte ikke Jensen som etter hvert ble flyttet bort fra operativt arbeid og kildepleie. Aas tok imidlertid ytterligere grep, og igangsatte operasjon «Silent» der han håndplukket et tjuetalls betrodde etterforskere til å jobbe med mistankene.

Ved første aksjon mot Cappelen med ny ledelse i seksjon for Spesielle operasjoner ble det fangst. Politiet slo til, og «stjal» et større hasjparti fra Cappelens garasje. De lå stille som gjedda i sivet og så panikken spredde seg over telefonnettet. Ikke lenge etterpå observerte de at Jensen hoppet inn i bilen til Cappelen. 30.000 kroner skiftet hender.

Ikke lenge etterpå ble Jensen pågrepet i parkeringsgarasjen av Spesialenheten for politisaker med hjelp av Beredskapstroppen en morgen han kom på jobb. Resten er en lang historie om en omfattende etterforskning som nå har resultert i en historisk streng dom over en norsk politimann.

Politimester Hans Sverre Sjøvold åpner for en granskning av Oslo politidistrikt.

En eventuell gransking bør se nærmere på hvordan den tidligere ledelsen ved Oslo politidistrikt kunne la en betrodd medarbeider jobbe på siden av regelverket, tilsynelatende uten styring og innsyn.

Var det slik at opparbeidet tillit åpnet for mindre tilsyn fra sjefen? Svaret synes gitt.

Det har vært mye synsing i saken, fra mennesker som har hatt bare delvis forståelse for hva som har foregått, men som likevel har inntatt bombastiske standpunkt, for eller imot. Tingrettens grundige gjennomgang av sakens beviser er så langt den mest kvalifiserte skjønnsmessige gjennomgangen av saken vi har hatt til nå. Tingrettens medlemmer var samstemt i sin overbevisning.

Resultatet ble at en vanskelig sak har blitt langt vanskeligere for Eirik Jensen. Som fikk lovens strengeste straff. Strengere enn voldtektsmenn og drapsmenn.

Fordi samfunnet ikke vil eller skal tolerere politikorrupsjon. Men inntil videre er dette en dom som ikke er rettskraftig. Blir den ventede anken levert, skal lagmannsretten behandle både skyldspørsmål og straffeutmåling. Lagmannsretten har også tidligere snudd tingrettsdommer.