Utvalget foreslår en ny lovbestemmelse i straffeloven som skal omfatte bruk, erverv og innehav av narkotika til eget bruk, fortalte utvalgsleder Hans-Petter Jahre da han la fram rapporten tirsdag.

I mandatet utvalget fikk, var det tydelig at det fortsatt skal være straffbart med narkotikabruk, men at rusavhengige skal møtes med hjelp og ikke straff.

Utvalget foreslår at rusavhengige over 18 år normalt skal gis ubetinget påtaleunnlatelse eller straffutmålingsfrafall ved bruk av narkotika og erverv av narkotika til eget bruk.

«Lite inngripende tiltak»

De foreslår at voksne som ikke er rusavhengige, skal møtes med bot, og at de som er under 18 år, skal få betinget påtaleunnlatelse med krav om å møte hos den kommunale rådgivende enheten for russaker.

Utvalget har også sett på endringer som skal gi politiet virkemidler til å avdekke og sikre bevis for narkotikabesittelse.

– Kroppslig undersøkelse er virkemidler som peker seg ut. Det har man hjemmel for i dag. Her mener vi at man må kunne ta i bruk spyttprøver, sa utvalgsleder Jahre.

Han påpekte at dette er lite inngripende og sikkert i bruk. I dag brukes det blodprøver eller urinprøver.

Tegn og symptomer

Utvalget understreker at politiet bør kunne kartlegge tegn og symptomer på ruspåvirkning.

De understreker imidlertid at «det ikke er tale om å lovfeste politimetoden «tegn og symptomer», slik denne metoden er utviklet i politiet, eller gjennom lov å anerkjenne at klarlegging av tegn og symptomer gir et relativt pålitelig svar på om en person har inntatt narkotika».

«Dersom politiet skal kunne kontakte en person og undersøke tegn og symptomer, må det foreligge et minimum av mistanke mot personen. Etter utvalgets vurdering bør kravet til mistanke være moderat. En rimelig grunn til mistanke om bruk av narkotika bør være tilstrekkelig», skriver utvalget videre.

Definere rusavhengighet

Et spørsmål utvalget ikke har klart å svare på, er hvordan man i loven skal definere rusavhengighet.

I mandatet heter det at utvalget skal «skal så langt som mulig foreslå et presist og tydelig rettslig innhold i begrepet rusavhengig, som også kan være operativt for politiets førstelinje».

– Vi ser det slik at det rett og slett ikke er mulig å gi et presist og tydelig, rettslig innhold i en lovbestemmelse, slik mandatet ber oss om. Rusavhengighet er et alt for komplekst fenomen til at det kan gjøres så enkelt.

Utvalget har derfor landet på at begrepet i strafferettslig sammenheng må bero på skjønn og gjeldende normer i samfunnet.

Eventuelle medisinske diagnoser, rus- og behandlingshistorikk, type stoff, funksjonsevne, straffehistorikk og livssituasjon er blant faktorene som bør være sentrale for den vurderingen, mener utvalget.

Vil sikre politiet virkemidler

I en pressemelding peker Justis- og beredskapsdepartementet på at regjeringen er opptatt av å sikre at politiet fortsatt skal ha egnede virkemidler for å avdekke narkotikabruk blant ungdom.

«Det er også viktig at politiet har virkemidler for å kunne etterforske innførsel og salg av større mengder narkotika og til å avdekke bakmenn – for å bekjempe organisert kriminalitet og den kriminelle økonomien», skriver departementet.

– Narkotika er ulovlig i Norge, men utgjør en sentral del av virksomheten til kriminelle gjenger og organiserte kriminelle. Enkelte i politiets førstelinje har pekt på en usikkerhet om hvilke virkemidler de kan benytte i narkotikasaker. I forbindelse med etterforskning kan politiet komme over informasjon som gir grunnlag for mistanke om mer alvorlige narkotikalovbrudd. Det er helt avgjørende at politiet kan bekjempe virksomheten til de kriminelle gjengene, men også følge opp ungdom og andre som bruker og omsetter narkotika, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i pressemeldingen.

Bekymret for kokainbruk

– Narkotika er helseskadelig, det ødelegger liv og har store konsekvenser for den enkelte, menneskene rundt og samfunnet, sa statsråden under dagens pressekonferanse.

Hun ønsker at færre begynner med narkotika, og at flere kommer seg ut, og viser til at det har vært en økning i kokainbruk.

– Det bekymrer meg, og jeg vet det bekymrer mange foreldre, sier hun.

Mehl sier at hun har som mål legge fram en lovendring i løpet av inneværende stortingsperiode.

Utredningen blir nå sendt ut på høring.

– Totalt kunnskapsløst

Venstres justispolitiker Ingvild Wetrhus Thorsvik kaller utvalget for regjerings «straffe- og tvangsmiddelutvalg».

– Det er totalt kunnskapsløst og inhumant å fortsette dagens straffelinje når det fører mennesker inn i død og utenforskap. Det har vi allerede et grundig kunnskapsgrunnlag som slår fast, sier hun.

Miljøpartiet De Grønne mener at rapporten viser at regjeringens «iver etter å skaffe seg hjemmel for å straffe rusbrukere», er feil vei å gå.

– Selv om det sies at det er mulig å bruke noen tvangsmidler, så gir de ingen støtte for de svært grove tvangsmidlene som Mehl har gitt uttrykk for at hun vil ha, sier MDG-leder Arild Hermstad.

KrF og Sp støtter forslagene

Helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland, støtter imidlertid forslagene.

– Narkotika skal være ulovlig og politiet må kunne gripe inn når ungdommer driver med kokain og narkotika. Dette handler om livene og framtiden til ungdommene våre, sier hun.

KrFs justispolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad støtter også flere av utvalgets vurderinger:

– Som at politiet skal få gripe effektivt inn med, for eksempel, bruk av spyttprøver. Vi trenger en streng og solidarisk narkotikapolitikk, for å hjelpe de som trenger det og hindre spesielt unge fra å fanges i rusavhengighet, sier han.