Reagerer på spørsmål fra maktmiddelutvalget: – Vi velger ikke maktmidler ut ifra hvilken «kategori» et menneske tilhører

Tidligere i sommer skrev Politiforum om at maktmiddelutvalget, som regjeringen nedsatte 14. februar, hadde sendt ut en spørreundersøkelse om bruk av politiets maktmidler. Den gangen hadde kun 64 personer hadde svart. Per i dag er spørreundersøkelsen utsendt til 800 personer, og 19. august hadde det kun kommet inn ca. 145 svar.

Politiforum har snakket med flere som tror noe av grunnen til at så få har svart, er at premisset i flere av spørsmålene etter deres syn er feil.

De reagerer særlig på måten blant annet disse spørsmålene er stilt på:

• «Hvor godt egnet synes du pepperspray er til trussel og bruk mot barn (under 18 år)?»
• «Hvor godt egnet synes du pepperspray er til trussel og bruk mot ruspåvirkede?»
• «Hvor godt egnet synes du elektrosjokkvåpen er til trussel og bruk mot psykisk syke?»
• «Hvor godt egnet synes du enhånds skytevåpen er til trussel og bruk mot barn (under 18 år)?»
• «Hvor godt egnet synes du enhånds skytevåpen er til trussel og bruk mot psykisk syke?»

Knut Olav Myklebust, politioverbetjent og koordinator for operativ trening i Vest politidistrikt, mener spørsmålene er lagt opp på en måte som ikke samsvarer med grunntanken rundt taktikk i politiet, og heller ikke passer med tanke på den operative treningen. Han forklarer at politiet vurderer maktmiddelbruk ut fra situasjonen, og hvilken fare den enkelte utgjør.

– Situasjonen er ikke inkludert i spørsmålene. Norsk politi velger ikke maktmidler ut ifra hvilken «kategori» et menneske tilhører, men hvilken situasjon du står overfor. Selv om det vil være en helt fryktelig situasjon vil skytevåpen være «godt egnet» under PLIVO mot et barn under 18 år, som forsøker å drepe andre barn eller voksne med skytevåpen. Elektrosjokkvåpen vil være «godt egnet» under PLIVO mot et barn som forsøker å drepe andre barn eller voksne med en farlig gjenstand. Kriteriene for valg av maktmidler er at det skal være nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig, sier Myklebust.

Psykiatri og rus

Han mener spørsmålene burde vært knyttet opp mot situasjoner, ikke kategorier av mennesker. Momenter som alder, psykiatri og rus vil være en del av situasjonsvurderingen.

– Jeg skjønner hva de lurer på. Med tanke på psykiatri og rus vet vi at pepperspray ikke alltid gir hundre prosent effekt, og boblejakke kan være problematisk i forbindelse med elektrosjokkvåpen. Jeg forstår at de spør om det, men om maktmiddelet er egnet kommer an på hva motparten gjør. Hvis det er et barn som skyter mot andre, blir responsen til politiet den samme som hvis det er en voksen. Du gjør det som er absolutt nødvendig for å redde livet til andre, sier Myklebust.

– Hvis det er en psykisk syk eller ruset eller mindreårig, som ikke er til fare for andre, for eksempel inne i et isolert hus, vil man i så stor grad som mulig forsøke å løse det verbalt. Det er for meg umulig å svare på spørsmålene om maktmidlene uten å knytte det opp mot en konkret situasjon, sier han.

Han legger til at han mener spørreundersøkelsen i seg selv er viktig.

– Men jeg tror måten flere av spørsmålene er stilt på kan være en grunn til at de får få svar, sier Myklebust.

Ønsker minst bruk av makt

Øyvind Kvalvaag har rundt 12 års erfaring som innsatsleder i Møre og Romsdal, fram til han ble lokallagsleder for Politiets Fellesforbund for ett og et halvt år siden. Han har også bakgrunn som UEH-leder og instruktør. Også han mener spørsmålene er stilt på en måte som kan være problematisk.

– Maktmidler er generelt situasjonsavhengige. Hvis et barn truer deg med skytevåpen, kan det ikke ligge en begrensning på hvilke maktmidler som kan brukes, hvis situasjonen gjør at det er nødvendig. I det bildet blir spørsmålene litt rare. Maktmiddelpyramiden går fra ren tilstedeværelse og stemmebruk, via øvrige maktmidler til i ytterste konsekvens bruk av skytevåpen. Det er ikke sånn at et maktmiddel er mer egnet til bruk på ulike personer, sier Kvalvaag.

Politifolk trener på å benytte hele maktpyramiden, og en viktig del av opplæringen å beherske det å kunne gå ned i pyramidens maktmidler dersom situasjonen deeksaleres.

– Du tar med deg inn i vurderingen hvilken person du har med å gjøre, men inn i den vurderingen må du også se på situasjonen. Det er brutalt å si det, men vi kan ikke komme dit at vi ikke kan bruke skytevåpen mot personer under 18 år, hvis det er nødvendig for å stanse en trussel mot andre mennesker. Man må hele tiden vurdere situasjonen, og hvilken kapasitet han eller hun har, forklarer han.

Kvalvaag forklarer at det midt i en situasjon kan være vanskelig å vite om en person er psykisk syk, ruset, eller begge deler, eller om de har med reint sinne å gjøre.

– Alle politifolk er interessert i å løse oppdraget med minst mulig bruk av makt. Men det er gjerningsmannens oppførsel som må gi føringer for hvilke maktmidler du bruker, sier han.

Kvalvaag poengterer også at politifolk får mange spørreundersøkelser tilsendt, og at mange kan bli litt lei i en travel hverdag. Han tror dette også kan være en grunn til at så få har svart.

– Men jeg synes de bør omformulere spørsmålene. De bør heller stille situasjons-riggede spørsmål, hvis de i det hele tatt trenger å stille denne typen spørsmål, sier han.

Tar innspillene til etterretning

Pål Lagestad, leder av maktmiddelutvalget, sier at de vil ta med seg innspillene inn i sitt videre arbeid.

– Alle disse kommentarene kommer vi til å ta med oss inn. For eksempel er barn en sårbar gruppe, men et barn kan samtidig være 17 år, og veldig stor fysisk, og kan utgjøre en stor trussel mot seg selv og andre. Vi tar alt dette med oss. Vi er klar over problematikken rundt spørsmålene, sier han.

Maktmiddelutvalget har også selv fått tilbakemeldinger i forbindelse med måten spørsmålene er stilt på. Lagestad forklarer at bakgrunnen for spørsmålene, var å få et bilde av hvor ofte politiet bruker de ulike maktmidlene, og hvor godt egnet politifolk synes de er.

– Som flere har påpekt er det kontekstuelt. Derfor er det vanskelig når vi ber om et generelt svar til et tilfeldig utvalg. Vi har blitt bedt om å sette oss ned og se på politiets bruk av maktmidler, blant annet overfor barn og psykisk syke, og disse spørsmålene var det vi kom fram til da vi satte oss ned og klødde oss i hodet, og tenkte på hvordan vi kan spørre om dette, sier Lagestad.

– Men jeg har full forståelse for at politiarbeid er kontekstuelt. Vi skulle sikkert hatt mange forskjellige scenarier på hvert spørsmål, så kunne vi sett på svarene på disse. Men da måtte vi hatt alt for mange spørsmål for å favne de ulike scenariene, sier Lagestad.

– Er det en mulighet å omformulere spørsmålene, og sende spørreundersøkelsen ut på nytt?

– Vi har jobbet under et voldsomt tidspress og gjort så godt vi har kunnet. Vi har bare hatt et halvt år på dette, og da vi fant ut at det ikke finnes forskning på dette området, laget vi denne nettbaserte spørreundersøkelsen. Hvis det er problematisk å svare ville jeg bare hoppet over de enkelte spørsmålene, sier Lagestad.

– Men vi tar med oss alle innspillene inn i vurderingen vi skal gjøre, sier han.

I etterkant ser Lagestad at politiets bruk av maktmidler mot barn hadde blitt bedre belyst med kvalitative dybdeintervjuer, men oppgir at det ikke har vært tid til en slik undersøkelse.