Ønsker diskusjon om hvilke saker politiet ikke skal prioritere. Påtale­sjefer i distriktene er skeptiske.

Strasak-tallene for første tredjedel av 2018, viser at to av tre påtaleavgjorte saker som omfatter mishandling i familieforhold, blir henlagt. Forrige uke sa førstestatsadvokat Terje Nybøe til NRK at Riksadvokaten skulle ønske antallet oppklarte saker var høyere.

Nå ønsker SVs medlem av justiskomiteen på Stortinget, Petter Eide, at politiet selv skal være tydelige på hva de bør nedprioritere, for å skape aksept for å kunne prioritere opp familievoldssaker og seksuelle overgrep mot barn ytterligere.

– Når to av tre anmeldte familievoldssaker henlegges, utgjør det mange hundre saker i året. Det skjer på tross av Riksadvokatens pålegg om at dette er saker som skal prioriteres høyt. Etter hva jeg forstår, er det først og fremst manglende kapasitet til grundig etterforskning som er årsaken til mange av henleggelsene, og da er vi i en situasjon der politiet ikke har ressurser nok, sier Eide til Politiforum.

Han mener Justisdepartementet bør lytte til de mange i politiet som ber om flere ressurser, men mener også de ansvarlige politikerne bør få beskjed fra politiet om det Riksadvokaten ikke sier noe om: Hvilke saken som bør prioriteres ned.

– Man kan be om mer ressurser, noe jeg mener man bør få, men ettersom det er politisk ledelse i departementet som må ta ansvaret for den manglende kapasiteten, må politiet også gi dem beskjed om hvilke saker de ønsker å prioritere bort. Vi diskuterer for lite hva som bør nedprioriteres. Jeg skal ikke si hva det bør være, men jeg anbefaler politiet å foreslå noe for politikerne, råder Eide.

– En del saker er vel også riktig å henlegge, er det nødvendigvis sånn at dette feltet ikke prioriteres godt nok?

– Det kan hende det er vanskelig å komme til bunns i sakene og at henleggelse er riktig til slutt, men jeg opplever at oppklaringsprosenten i stor grad handler om at politiet ikke har mulighet til å gjennomføre en grundig etterforskning, sier SV-politikeren.

Advarer mot å henlegge mer

I en kronikk Kjell Abrahamsen, påtaleleder i Sør-Øst politidistrikt, har skrevet og som kommer på trykk i neste nummer av Politiforum, beskriver Abrahamsen det han omtaler som «det store straffesaksdilemmaet»: At selv om straffesakene blir færre, vokser omfanget av etterforskningen og arbeidet med sakene kraftig. Arbeidsoppgavene er på et helt annet nivå enn for ti år siden, påpeker han.

Løsningen må enten være flere ressurser, eller å legge til rette for tilskjæring av arbeidsoppgavene, for eksempel ved å kunne henlegge flere saker med kjent gjerningsperson, skriver Abrahamsen.

– Man kunne sagt at en løsning var at politiet lagde færre egenproduserte saker, som for eksempel narkotikabeslag, men dette er noe man langt på vei har gjort flere steder allerede. Da er en annen mulighet å utvide adgangen til å henlegge saker med kjent gjerningsperson, noe som det i dag er lagt strenge begrensninger på, sier påtalelederen til Politiforum.

Det er imidlertid et stort «men» ved den løsninga, mener Abrahamsen: Det er ikke særlig lurt.

– Jeg støtter i utgangspunktet Riksadvokaten i at man skal være svært restriktive på å henlegge saker med kjent gjerningsperson. Etter min mening er det ingen god løsning å henlegge mer. Det vi eventuelt måttet henlegge mer av, er ikke-prioriterte områder, og det er områder som rammer folk flest. Vi har tidligere sett distrikter som har sagt at vinningssaker under et visst omfang ikke skal prioriteres, men det har vært lite populært og man må spørre seg om det egentlig er riktig vei å gå. Hvor skal vi sette grensa? Vil folk slutte å anmelde slike forhold da? Det vil i kunne påvirke hvordan folk forholder seg til politiet, sier Abrahamsen.

Han ønsker imidlertid en prinsipiell diskusjon om hva politiet bør gjøre for å redusere en uholdbar arbeidsbelastning på jurister i distriktene velkommen.

– Er det en god idé at politiet gir politikerne beskjed om områder man bør nedprioritere?

– Hvis vi må ta den øvelsen, så kan jeg godt være med på å ta den. Men det er et øvelse som må skje blant lederne i politiet, og ikke skyves ned på politiadvokaten eller krimsjefen. I dag er det de som sitter med de vanskelige prioriteringene, men det de først og fremst trenger er en avklaring. Enten om flere ressurser, eller om klare prioriteringer ovenfra.

Tror det finnes handlingsrom for prioritering

I år har politidistriktene fått opprettet Felles straffesaksinntak (FSI). Alle anmeldelser skal via FSI, som skal fordele sakene videre til etterforskning. Ikke alle steder har man nødvendigvis vært like flinke til å prioritere saker, mener Eli Trondvold Aasland, påtalesjef i Trøndelag politidistrikt, og dermed kan det finnes et handlingsrom for å prioritere ned og opp saker i de nye straffesaksinntakene.

– FSI som startet opp i juni og tok over saksinntaket for hele distriktet i september, har som en av sine oppgaver å prioritere saker. Det har vi ikke prøvd før. Det kan være at vi tidligere ikke har utnyttet potensialet i å se på hvilke saker vi skal bruke tid på og hva vi skal legge bort overalt i distriktet, sier Aasland.

Hun viser til at mellom to og tre prosent av sakene politiet i Trøndelag får, havner i gruppa som Riksadvokaten har pålagt distriktene å prioritere. Blant de siste 97-98 prosentene, kan politiet prioritere selv i større grad.

– Det betyr at det er for tidlig å si at det er riktig henlegge mer enn vi gjør nå. Det kan også være at man får mer kapasitet til å etterforske flere saker når reformen får virke. Sånn sett er det bedre å stille spørsmål om dette om et år, sier Aasland.

Påtalesjefen peker også på at det kan finnes handlingsrom i å tilskjære saker og i å benytte straffeprosesslovens paragraf 70, som åpner for å unnlate straffeforfølgelse for forhold som ikke vil medføre økt straff enn det en person allerede kan få for andre forhold vedkommende skal i domstolene for.

– Ideelt sett burde vi jo etterforsket flere saker fullt ut allerede. Og skulle vi henlagt flere saker, måtte det vært saker uten offer. Med ofre, er det vanskelig å legge bort flere saker, påpeker Aasland.

– Må heller akseptere at etterforskning tar tid

Påtalesjefen i Nordland politidistrikt, Stig Morten Løkkebakken, deler sine kollegers syn i at det ikke er bra å henlegge flere saker for å prioritere opp andre områder ytterligere.

– Å henlegge mer vil ramme det mange omtaler som hverdagskriminaliteten å skulle henlegge mer, og det vil kunne gå utover tilliten hos publikum. Vi har begrensede ressurser, og da må man heller akseptere at det tar tid å etterforske noen av de sakene som ikke er prioriterte, sier han.

Det er for eksempel en dårlig idé å fire på kravene for sakene med kjent gjerningsperson, mener Løkkebakken.

– Vi henlegger få saker med kjent gjerningsperson i Nordland. I den grad vi legger bort slike saker, er det er det påtaleunnlatelser der vi ser at personer har såpass på seg fra før at det ikke vil påvirke dommen i særlig grad. Hvis man skal henlegge flere av de sakene man vet at man kan komme til bunns i eller der man vet hvem som er gjerningspersonen, så tror jeg ikke det er særlig tillitsskapende.

I Innlandet politidistrikt sier også påtalesjef Martin Welhaven at det ikke er noen ønsket situasjon å skulle henlegge flere saker, som politiet mener burde forfølges.

– Slike henleggelser er et resultat av kapasitetsutfordringer. Jeg har merket meg Riksadvokatens bekymring for om politiets oppfølging av annen alvorlig kriminalitet blir skadelidende som følge av våre kapasitetsutfordringer. Det viktige må være at vi har tilstrekkelig kapasitet til å avdekke og forfølge all alvorlig kriminalitet i samfunnet. Dette er et spørsmål om kapasitet, men berører også måten politiet og påtalemyndighet arbeider på, sier Welhaven.