Frykter svenske tilstander i Norge

Jeg har jobbet i politiet i snart 16 år og det som møtte oss på fredag slår alt annet jeg tidligere har vært med på, heter det i et innlegg fra en svensk politimann på Facebook.

Han har akkurat summet seg etter det som møtte ham og kollegene i Stockholm-forstaden Rinkeby på Langfredag i år.

– I Rinkeby møter vi først irriterte mennesker, før det ganske raskt går over til vold. Det er cirka 100 til 150 personer som angriper politiet. Det kastes store brosteiner mot oss. Det syke er at til og med kvinner i 40-60-års alderen kaster stein mot oss, og det gjør også deres barn. Hvordan skal man som politi håndtere denne situasjonen? Slå 12-åringen med batong? spør han.

Tjenestemannen har ikke svaret. Men mediene vet hva som skjer: Igjen er det «svenske tilstander» hos Söta bror.

Voldsomme sammenstøt

Hendelsen som polititjenestemannen snakker om, var en varslet og av politiet forhåndsgodkjent koranbrenning i regi av den dansksvenske, høyreradikale politikeren Rasmus Paludan. Han planla å benytte påsken til det mediene kalte en «koranbrenningsturné».

Dagen før, på Skjærtorsdag, hadde maskerte personer kastet stein og jaget politiet vekk fra Skäggetorps sentrum i Linköping, også i forbindelse med en varslet koranbrenning. En rekke politibiler ble skadet, og én ble påtent. Flere personer ble arrestert og tre politibetjenter ble sendt til sykehuset.

Voldsomme sammenstøt ble det også mellom motdemonstranter og politiet i Norrköping. Stort bedre gikk det heller ikke Malmø, hvor angrepene mot politiet eskalerte. Her kjørte en bilfører gjennom politiets sperringer. Samtidig begynte flere motdemonstranter å kaste stein og molotovcocktails mot politiet.

Så kom turen til forstaden Rinkeby i Stockholm, på Langfredag.

– Det vi ble møtt med her, går ikke an å beskrive. Det var totalt kaos og katastrofe. Flere hundre personer gikk til angrep på politiet. Flere av mine kollegaer ble skadet og fikk ben- og kjevebrudd. Selv ble jeg truffet av mellom 10-20 steiner på rygg, armer, ben og hodet, forteller tjenestemannen.

Vernutstyret tok av for de verste smellene. Sjokket var stort da politimannen og kollegene så hvordan demonstrantene fikk tilkjørt mengder med steiner og gjenstander, som var myntet på politiet.

– Steiner som er delt opp så de blir spisse. Treffer disse steinene oss kan de potensielt gi livstruende skader. Helt sykt, og med andre ord mulig drapsforsøk, fortsetter han.

Flere av kollegaene hans må søke dekning.

– Flere kolleger skyter også varselsskudd, men de får knapt nok noen reaksjon. En person løper til og med foran kolleger og roper «skyt meg, skyt meg». Helt absurd og surrealistisk. Det ender med rundt ti skadde kolleger, hvor flere er hardt skadd, fire politibusser brennes opp. Alt fordi politiet prøver å beskytte demokratiet i Sverige, fortsetter han.

Avslutningsvis ber han politikerne nå om å våkne opp.

Angrepene mot svensk politi

• I påsken oppsto det voldelige opptøyer i blant annet Linköping, Norrköping, Örebro og Rinkeby, i forbindelse med at den høyreradikale, dansksvenske politikeren Rasmus Paludan kom til Sverige for å gjennomføre koranbrenninger. I forbindelse med opptøyene ble svensk politi angrepet.
• Politiet har mottatt over 100 meldinger om alvorlige hendelser og skader fra sine tjenestepersoner.
• Minst 26 polititjenestepersoner og 14 sivile er bekreftet skadd.
• 20 politikjøretøyer ble skadet eller ødelagt.
• 3 personer ble skutt av politiet.
• Dette er ikke første gang svensk politi har blitt angrepet. Se listen over noen av de aller mest alvorlige hendelsene de siste åtte årene nederst i saken.

– Blir forbannet

Andre påskedag innkaller rikspolitisjef Anders Thornberg til en pressekonferanse om voldshendelsene mot politiet. Her sier Thornberg at det var politiet som var målet og ikke Paludan.

Under presskonferansen kom det også frem at flere politifolk har vært utsatt for forsøk på dødelige angrep. Totalt blir 26 politibetjenter skadet under påskeopptøyene, og like mange personer pågrepet.

– Jeg blir forbannet og jeg kjenner det på kroppen. Jeg har vært politi i 40 år og jeg vet hva det kan innebære å stå der ute, og stå opp for lov og orden, beskyttelse, rettigheter og demokratisk frihet. Sånne situasjoner skal man ikke behøve å ha på en arbeidsplass, sa en tydelig opprørt Thornberg til Aftonbladet i etterkant av pressekonferansen.

– De individene som har begått disse lovbruddene, må tenke gjennom hva de har gjort. Jeg har det øverste ansvaret for svensk politi og jeg vurderer nå hva vi kan gjøre for å gjøre det enda tryggere for de operative, og har dialog med arbeidstagerorganisasjonene, vernetjenesten og medarbeiderne om hvordan de har opplevd det, fortsatte han.

Thornberg la til at det er ikke er risikofritt å være politi, men det er fryktelig at man skal behøve å ha et sånt arbeidsmiljø.

– Det var mange av mine kollegaer som ikke visste om de kom hjem på kvelden eller ei. Det er et under at ingen har blitt alvorlig skadet eller drept, når man blir bombardert av steiner på størrelse med knyttnever mot hodet og kroppen. Vi kommer til å evaluere hva som har skjedd og vil straffeforfølge individene som har begått disse lovbruddene mot politiet. De kommer til å sitte inne lenge, sa han videre.

Under pressekonferansen kom det også frem at politiet har en sterk mistanke om at flere av motdemonstrantene har tilknytning til kriminelle gjenger, og ikke er «vanlige» motdemonstranter.

– De ønsker ikke politiets nærvær i sine områder. Det handler ikke bare om denne demonstrasjonen, men om at vi setter en stopper for deres narkotikahandel og vold med skytevåpen. Det handler om at politiet er på dem hele tiden og forsøker å gjøre samfunnet trygt og sikkert, slik at vanlig folk kan leve i sine områder. Det handler også om at kriminelle ikke skal «eie» disse stedene, og der har vi hatt fremgang den siste tiden, avsluttet han.

Politiforum har vært i kontakt med Polismyndigheten, som opplyser at ingen av deres ansatte har tid til å stille til intervju i saken nå, som følge av høy arbeidsbelastning.

Frykter svenske tilstander

– Jeg er bekymret for at angrepene mot politiet i Sverige også kan skje mot politiet i Norge, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund (PF).

Når Politiforum snakker med henne, har hennes svenske kollegaer i Polisforbundet akkurat orientert henne om påskens voldshendelser mot politiet.

– Ledelsen i det svenske politiforbundet uttrykker til meg at det er et enormt økt hat mot politiet, og angrepene retter seg direkte mot dem. Det er også første gang det oppfattes at det er rene drapsforsøk mot politiet, forteller hun.

Svensk politi skal nå evaluere hva som gikk galt, og et sentralt moment som diskuteres både internt i politiet og politisk, er hvilke virkemidler som skal tas i bruk for å stanse volden. Det diskuteres blant annet om politiet skal ta i bruk vannkanoner og gummikuler.

PF-lederen er også bekymret for at vi kan få svenske tilstander i Norge.

– Det bør bekymre flere enn meg. Hvis det her ikke bekymrer politiledelsen, politikere eller ansatte, da blir jeg skremt. Vi snakker tross alt om nabolandet vårt, fortsetter hun.

Skatvold trekker frem at vi har sett voldelige tendenser mot politiet også i Norge, og trekker frem Sian-demonstrasjonene i politidistriktene Oslo, Agder og Sør-Øst. Her kastet motdemonstrasjonene blant annet gjenstander mot politiet og politibiler.

– Politidistriktene rapporterer da om at det hadde blitt en tøffere stemning. I Sverige rapporterer politiet også om at motdemonstrantene helt bevisst forsøker å provosere politiet til å gjøre feil, som så filmes. I etterkant kan de «ta» politiet på feilen. Dette er heller ikke et ukjent fenomen i Norge, forteller hun.

Skatvold er også bekymret for at politiet blir fremstilt som at de forsvarer budskapet til den eller de som holder demonstrasjonen.

– Vår jobb er å forsvare ytringsfriheten, understreker PF-lederen.

Hun presiserer at politiet må gjøre det, selv om man personlig kan være uenig i budskapet.

– Det er demokratiet vårt vi forsvarer og retten til å si det man mener som vi ivaretar, men likevel blir politiet fienden. Når Sverige sier at de merker at hatet går direkte mot politiet, er det noe jeg er kjempebekymret for at også skal skje i Norge, fortsetter hun.

Skatvold legger til at man ikke fikk svenske tilstander i Sverige over natten, men at det skjedde over tid.

– Det er enklere å stoppe det før man kommer så langt som man har kommet i Sverige. Jeg synes vi skal ta det på alvor og gjøre det man kan nå for at vi ikke skal komme i en lignende situasjon, sier hun.

Skatvold sier dette handler om beredskap og ressurser.

– Det handler om å være til stedet, ha kjennskap, kjenne miljøene og områdene. Det handler om nærpoliti. Men det handler også om å kunne være til stede på nett og fange opp det som skjer. Vi må jobbe videre for at politiet skal ha høy tillit, og ikke mist for at respekten for politiet skal forbli høy. Jeg mener at angrep på politiet ikke bare er et angrep på politiet, men et angrep på demokratiet vårt, avslutter hun.

LES OGSÅ: Demonstrasjon i Bergen: - Det er krefter i debatten som ser seg tjent med å skape avstand mellom folk og politi

– Skremmende

Også justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at det vi har sett i Sverige er svært bekymringsfullt.

– Det er skremmende når politiet blir direkte mål for slike angrep. Jeg vil understreke at forholdene og de underliggende utfordringene er ulike i Norge og Sverige, og at norsk politi nyter høy tillit i befolkningen. Det henger nok nøye sammen med hvordan norsk politi jobber lokalt, skriver hun i en e-post.

Enger Mehl legger til at hun ikke umiddelbart er bekymret for at vi skal se liknende tilstander i Norge.

– Men det bekymrer meg at mange politifolk rapporterer om trusler og utrygghet på grunn av jobben sin. Det er viktig for regjeringen at politifolk skal være trygge både på jobb og på fritiden. Derfor skal vi nå se på identitetsskjerming av politiet. For å opprettholde den høye tilliten i befolkningen er det også viktig at politiet har tid til å jobbe i lokale miljøer for å forebygge og skape relasjoner slik at vi kan forhindre negativ utvikling, selv om det ikke har skjedd noe akutt, fortsetter hun.

Videre skriver justisministeren at Norge og Sverige har mye å lære av hverandre, men vi har ulik historie og utfordringer knyttet til gjengkriminalitet og utsatte områder.

– Jeg har for kort tid siden møtt mine nordiske kolleger nettopp for å diskutere utfordringene knyttet til gjengproblematikk. Det er nyttig for oss å utveksle kunnskap selv om de underliggende problemene er forskjellige, avslutter hun.

Politiforum har også spurt politidirektør Benedicte Bjørnland om hun er bekymret for at det som nå skjer i Sverige også kan skje i Norge.

I en e-post skriver hun at politiet følger med på situasjonen i Sverige, for å være godt forberedt på demonstrasjoner, motdemonstrasjoner og reaksjoner på disse, og samtidig ivareta beskyttelse av ytringsfriheten.

– For å sikre god nasjonal samordning har POD gjennomført møter med Kripos, PST og berørte politidistrikter der det er planlagt markeringer og demonstrasjoner. Vi har forespurt om informasjon fra både Sverige og Danmark. Etterretningsproduksjonen vil både understøtte distriktenes arbeid med etterretning og planlegging av lokale tiltak, samt gi beslutningsstøtte til vurdering av eventuelle nasjonale tiltak som koordineres fra POD, sier hun i e-posten.

Avslutningsvis skriver Bjørnland at basert på oppdatert etterretning forventer politiet at Sian-markeringene også i år vil tiltrekke seg enkelte meningsmotstandere som er villige til å bruke vold for å stanse Sians ytringer, men at majoriteten av de fremmøtte ønsker å vise avstand på en fredelig måte.

LES OGSÅ: Politipatrulje angrepet av 20-30 unge menn: - Helt uakseptabelt

Svensk politi er underbemannet

Bare ett år før Norge, i 2015, innførte Sverige sin politireform. Den gang ble 21 politidistrikter slått sammen til ett. Det var den største omorganiseringen i svensk forvaltning noensinne – og den mest kritiserte.

For to år siden gjennomgikk Anders Ivarsson Westerberg, professor i offentlig forvaltning ved Förvaltningsakademin ved Södertörns högskola, store deler av reformens forarbeider, utredninger og andre dokumenter som lå til grunn for reformen.

Han intervjuet også en rekke ansatte i politiet. I hans rapport «Reform i uniform – Polisens stora omorganisation» peker han på hva som gikk galt, som at hele omorganiseringen av politiet ble gjennomført på feilaktig måte.

I tillegg trekkes det frem at politiet mistet den lokale forankringen ved at for eksempel ungdomskriminalitet ble flyttet fra lokalt til nasjonalt nivå. Politiforum har spurt professoren om de «svenske tilstandene» kan ha noe med nettopp den svenske politireformen å gjøre.

– Jeg tror ikke at det som skjer har så mye med reformen å gjøre, avviser Westerberg.

Han legger til at selve hendelsene ikke har så mye med hvordan politiet i Sverige er organisert på.

– Det vi ser er at det er en gruppe, eller grupper av personer, som direkte utøver aggressiv vold mot politi. Deres mål var å angripe politiet, og de bruker koranbrenningen som et påskudd. Jeg tror dette handler om at det er flere i det svenske samfunnet som står utenfor på et vis, og som ser på politiet og samfunnet som en fiende, mener han.

Westerberg sier at det her er en slags protest mot samfunnet, og så er det politiet, som står i førstelinja, som må ta «smellen» for det.

– Det har ikke så mye med politiorganiseringen å gjøre, men det overordnede samfunnsspørsmål at vi ser disse hendelsene. Graden av vold som direkte rettes mot politiet, er helt nytt og vi har ikke sett lignende tendenser i Sverige tidligere, fortsetter han.

Noe av kritikken som har kommet mot politiet i etterkant, er hvordan politiet agerer i disse situasjonene og hvilke taktikker de bruker.

– I tillegg pekes det på at politiet var alt for få, så det kan være at man har undervurdert risikoen. At svensk politi ikke forutså at dette skulle skje, og at man ikke har riktige strategier for å håndtere denne type hendelser, sier professoren.

Westerberg trekker frem at politiet organiserer store demonstrasjonstog og store arrangementer godt, men at volden da heller ikke har rettet seg mot politiet.

– Ut fra TV-bildene å dømme så man at det var mange politifolk som var skadet og manglet riktig vernutstyr som skjold og lignende. Kanskje var politiet for dårlig forberedt. Det kan rettes kritikk mot politiets planlegging, men samtidig så tror jeg det ikke har så mye med omorganiseringen og politireformen å gjøre. Svensk politiet er underbemannet, men det var de også før politireformen, avslutter han.

LES OGSÅ: Voldens ansikt

Større problemer i Sverige

Professor Tore Bjørgo ved Universitetet i Oslo (UiO) og professor 2 ved Politihøgskolen, tror ikke Norge kommer helt dit Sverige er i dag.

– Det har vært angrep på politiet i Norge også, og det kan fortsatt skje hendelser, men ikke like storstilte som det vi ser i Sverige. Det er mer på enkeltindividnivå eller smågrupper her hjemme, snarere enn opptøyer av den type som primært retter seg mot politiet i Sverige, sier han.

Eksperten på voldelig ekstremisme trekker frem at Sverige er mer polarisert på dette feltet enn Norge.

– I Sverige har man mye større problemer med integrering av minoritetsbefolkningen og kriminelle gjenger enn Norge. I tillegg sliter svensk politi med både tillit og rekruttering, og de er ganske slitne, fordi de er veldig på etterskudd innen alvorlig kriminalitet. Selv om de har satset mye på dialog, så har de heller ikke lykkes like godt som man har gjort i norsk politi, forteller Bjørgo.

Han legger til at det også i Norge er marginaliserte grupper, men at boligpolitikken vår ikke er preget av sosialt utenforskap, slik som i Sverige.

– Vi har mer blandete boligmiljøer. Det har blant annet å gjøre med at vi i Norge i all hovedsak eier boligene våre selv, mens man i Sverige i hovedsak leier. De som kjøper seg en bolig i Norge investerer i å holde bomiljøet godt, fordi det betyr mye for hva man får igjen for boligen senere. Så det er en større investering i lokalmiljøet i Norge, som bidrar til mange positive ting, fortsetter han.

Professoren trekker frem at selv om Norge har noen strukturelle forhold som gjør at vi sliter mindre enn svenskene, så har også vi noen utfordringer i visse områder.

– Vi har Sian i Norge som har prøvd seg på det samme som Paludan. Selv om Sian har fått en del oppmerksomhet og greid å provosere til en del motangrep, så har de ikke lykkes helt. Bakgrunnen er dialog, sier han.

Bjørgo trekker frem politiet i Kristiansand i Agder politidistrikt i etterkant av en Sian-demonstrasjon.

– Politiet lyktes her ganske godt å komme på talefot med brushodene og få dem til å skjønne at dette var ikke noe lurt. Og flere av de som var involvert gikk i etterkant ut og sa at det var dumt det de gjorde. Det har vært en ganske vellykket innsats. Vi har sett flere steder at Sian har blitt ignorert og det har vært den mest effektive motmiddelet man kan ha, sier han.

Bjørgo presiserer også at det er mindre utbredt med et underliggende hat mot politiet i Norge, som det vi har sett med noen grupper i Sverige.

– Disse som svensk politi hevder står bak volden, er for det meste grupper som er i krig med svensk politi, nemlig kriminelle gjenger. De kriger ikke bare med hverandre, men også mot politiet. Det er ikke situasjonen i Norge. Voldsnivået og aggresjonene mot politiet synes å være mye lavere her, sier han.

Bjørgo leder også Senter for ekstremismeforskning på UiO. Her holder de nå på med et prosjekt om tverretatlig samarbeid mot voldelig ekstremisme i de nordiske land.

– Vi har blant annet en spørreundersøkelse hvor vi ser på tillit til myndigheter og politiet i de nordiske land. Der ser vi at Sverige skårer lavest både hva gjelder tillit til myndigheter og politiet i visse deler av befolkningen i Sverige, forteller han.

Et annet moment som kan spille inn er forebygging.

– Når vi sammenligner det tverretatlige samarbeidet i de nordiske landene, ser vi at politiet har et mye sterkere forebyggende mandat i både Danmark og Norge, enn de har i Sverige. Svensk politi er mye mindre involvert i forebygging gjennom samarbeid med andre etater og i lokalmiljø, sier han.

I Sverige har man et noe mer repressivt politi, og et litt mindre mykt politi.

– De er mer kontante og litt mer hardhendte enn det man både ser i Danmark og Norge. Det har også noe med politikultur å gjøre. Jeg gjorde en enkel gjennomgang av politilovene i Skandinavia og talte opp antall ord som handlet om forebygging. Dansk politilov hadde mest, så kom Norge, og svensk politi kom langt bak. Det sier noe om vektleggingen av forebygging. Det er også forskjeller i hvilke roller, mandater, funksjoner som svensk politi har i forhold til de andre skandinaviske landene, avslutter han.

Lever i parallellsamfunn

Aftenpostens tidligere gravejournalist Einar Haakaas har fulgt gjengmiljøer i både Norge og Sverige tett. I 2018 ga han ut boka «Advarsel – svenske tilstander i Norge», som av forlaget beskrives som en bok som «dokumenterer at de svenske tilstandene er på vei til Norge», og er en «sterk advarsel mot en samfunnsutvikling de færreste ønsker».

– På et plan er jeg redd for at vi kan få svenske tilstander i Norge. Når det gjelder de kriminelle gjengene har vi de samme strukturene her som i Sverige. Du ser også at de kriminelle gjengene i Norge bygger opp et hat mot politiet, som en slags hovedfiende. Det er etter internasjonal standard, og ved å gjøre det, bygger de et samhold innad i gjengen, sier han.

Haakaas legger til at dette er personer som har en annen oppfatning av samfunnet enn folk flest, og som lever i parallellsamfunn. Her retter hate seg mot den staten og dets maktutøvelse. Det vil si politiet. Samtidig understreker Haakaas at det er en rekke andre forskjeller som skiller Sverige og Norge.

– Det er særlig denne bosettingsstruktur av dårlige integrerte innvandrere, som er bosatt i visse områder som etter hvert har fått stempel som «usatte områder» av svensk politi, sier han.

Det teller over 60 stykker av dem i dag, og det er laget rapporter på de aller verste.

– Dette er områder som politiet vegrer seg for å reise inn i, og de har en del kjennetegn som er ganske ille. I disse områdene er 60 prosent innvandrere, unge utgjør en større del av befolkningen enn gjennomsnittet, de fleste er fattige. Rundt halvparten av dem tjener under 100.000 kroner i året, og nesten like mange av de unge går ut av grunnskolen uten godkjent vitnemål. I disse bydelene hvor det er store sosiale problemer, lever de isolert fra omverdenen og hvor det er de kriminelle gjengens regler som gjelder, sier han.

Haakaas har tidligere anslått at så mange som seks prosent av Sveriges befolkning, lever under slike forhold. Han forteller at politiets praktiske problem er at områdene er omkranset av enorme boligblokker, som gjør det vanskelig for politiet å ta seg inn uten å bli oppdaget.

– Denne blokkstrukturen har blitt omgjort til en borg hvor fandenskapen har fått lov til å utvikle seg. Det er til stor forskjell fra Norge, hvor det kanskje er to områder som muligens kan sammenlignes. Det er Romsås og Mortensrud. På Mortensrud er det én innkjøring, hvor det står gjengfolk med mobiltelefon og kikker på alle som kommer kjørende. Antageligvis varsler de til noen på innsiden, sier han.

Han trekker også frem at de norske gjengene, i likhet med de svenske, i større grad har blitt en del av kriminelle nettverk og brukes av de kriminelle nettverkene til torpedovirksomhet, salg av narkotika osv. Men at det også her er mer ekstremt i Sverige, hvor det er langt flere skyteepisoder.

– I unge aldersgrupper så ligger Sverige høyre enn Italia i antall drap med skytevåpen. De ligger høyest i Europa. Det er et «mål» som vi ikke kan macthe oss med her i Norge. Den svenske gjenglederen i Original gangsters, Denho Aca, sa det ganske tydelig: «Når samfunnet stenger døren for disse unge guttene, så åpner jeg døren og hilser dem velkommen. Her får de respekt. Men hadde ikke samfunnet stengt døren, hadde de ikke kommet til meg.» Det er et sannhetsord, fortsetter han.

Selv om Haakaas presiserer at det er langt verre i Sverige enn i Norge, og at deres problemer stikker dypere enn her hjemme, så advarer han likefullt mot å ikke ta tak i problemene.

– Norge har fortsatt mulighet til å ta tak i dette her på en helt annen måte enn det Sverige har. På Sveriges vegne er jeg veldig pessimistisk på utviklingen, avslutter han.