- Jeg mener byråkratiseringen har gått for langt

Det var insektforsker Emile Enger Mehl ville bli, men skrekken for edderkopper satte en effektiv stopper for barndomsdrømmen. Senterpartiets toppolitiker hadde imidlertid ingen problemer med å finne seg et nytt lodd her i livet.

I oktober ble 28-åringen, som er født i Lørenskog i Akershus, utnevnt som ny justisminister – som tidenes yngste. Selv om alderen hennes har vært et mye omtalt tema i pressen, tar hovedpersonen det selv med stoisk ro.

Enger Mehl vokste opp på en gård på Finnskogen i Solør, i tidligere Hedmark fylke, nå Innlandet. Her engasjerte hun seg i ungdomsorganisasjonen til Senterpartiet, og markerte seg tidlig. I 2012 rykket hun opp i gradene og ble likså godt fylkesleder for Hedmark Senterungdom. Samtidig tok hun master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Siden har det gått slag i slag. I årene 2015-2017 var hun medlem av Hedmark Fylkesting, deretter jobbet hun som advokatfullmektig hos Advokatfirmaet Elden på Elverum. Da telefonen fra statsminister Jonas Gahr Støre kom, hadde hun tatt permisjon fra Elden og allerede vært stortingspolitiker og medlem av justiskomiteen på Stortinget i fire år.

Resten er historie.

Politiforum møter henne bare ti dager etter utnevnelsen, i Justisdepartementets lokaler i Nydalen.

– Jeg er veldig takknemlig for den tilliten jeg har fått av statsministeren og finansministeren. Det er en tillit som jeg tar på stort alvor og som jeg skal gjøre mitt beste for å forvalte, sier Enger Mehl.

Hennes første kritikere er ikke like beskjedne. Lærere på barne- og ungdomsskolen beskriver henne som stødig, tydelig, ansvarsfull og med en forunderlig styrke. Enger Mehl, sier flere, hadde «bein i nesa».

Full av lovord er også hennes tidligere rettslærer Kari Gunn Lie Sveen på Solør videregående skole.

– I faget mitt var hun veldig dyktig. Hun utmerket seg med sin analytiske evne og mulighet til å kunne drøfte seg fram til gode løsninger på de juridiske problemstillingene vi hadde. Hun kunne foreta subsidiære drøftinger der det er flere aktuelle grunnlag for en påstand. Jeg er ikke overrasket over at hun ble justisminister. Hun kommer til å klare denne jobben utmerket og jeg ønsker henne all mulig lykke, sier Sveen.

Vil reversere sentraliseringen

I Nydalen gleder Enger Mehl seg til å komme «skikkelig» i gang med jobben, og særlig til å reise rundt i landet for å treffe ansatte i politi-Norge og justissektoren. Målet hennes er å løse og fylle rollen med verdighet og respekt.

– Jeg ønsker å være en justisminister som både lytter til folk og gjør gode avveininger. Så kommer det helt sikkert dager som blir krevende og vanskelige, hvor jeg ikke klarer å gjøre alle fornøyde. Men jeg har vært en del av politikken i noen år nå, og vet at sånn er det, sier Enger Mehl.

Hun fikk en langt mer dramatisk start på justisministerjobben enn mange av hennes forgjengere, da hun fikk den nasjonale tragedien på Kongsberg kastet rett i fanget. Senere har det kommet flere skyteepisoder i Oslos gater.

– Det var en alvorlig begynnelse å tre inn i rollen, men jeg opplever at det også har vært mye fint i de dagene som har vært, sier justisministeren.

Hun ser på det som sin aller viktigste oppgave å snu sentraliseringen hun opplever har skjedd i politiet.

– Denne opplevelsen understøttes av forskning, rapporter og uttalelser fra tillitsvalgte i politiet. Man har ikke lykkes med å bringe politiet nærmere folk. For den nye regjeringen er det veldig viktig at det er god beredskap i hele landet, men at vi også har et politi som har kapasitet til å være en del av hverdagen til folk og jobbe forebyggende. Slik at man kan forebygge kriminalitet og uønskede hendelser, og har hodet over vann på det, sier hun.

Før hun tiltrådte harselerte hun også med Solberg-regjeringens beslutning om å erstatte «lensmann» med «politistasjonssjef». Hun avviser at hun vil gjøre noe med tittelen nå som hun sitter i posisjon.

– I denne omgang tenker jeg at det er andre ting det er viktigere å ta tak i, sier Enger Mehl.

I Hurdalsplattformen kommer det frem at regjeringens mål er å «sikre trygghet, god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester for innbyggerne i hele landet». Samtidig er det listet opp 32 punkter som regjeringen vil gjennomføre innen justissektoren i de kommende fire årene.

– Jeg opplever at vi har en sterk regjeringsplattform på politifeltet og jeg gleder meg til å sette den ut i livet, sier justisministeren.

Selv om hun er en del av en mindretallsregjering som er avhengig av støtte, ser hun ikke for seg at det vil by på store utfordringer å få utført regjeringens politikk.

– Regjeringen ønsker å styrke beredskapen i hele Norge og styrke politiet på mange måter. Vi vil legge frem de forslagene vi har for Stortinget. Det er gode forslag som det vil være naturlig for andre partier, som er opptatt av et synlig og nært politi ute i hele Norge, å støtte, sier hun.

Før valget ville Sp legge ned Politidirektoratet (POD), noe Ap ikke ønsket. I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil «[g]jennomgå Politidirektoratets oppgåver, mandat og ressursar for å sikre at innretninga på arbeidet deira er hensiktsmessig organisert, og vurdere å omfordele oppgåver til Justisdepartementet, særorgan og politidistrikt, og omfanget av Politidirektoratets avgjerdsmakt».

Helt konkret hva det innebærer eller hvor store endringer det kan bli snakk om, holder Enger Mehl foreløpig tett til brystet.

– Vi vil sette i gang gode prosesser utover høsten og tiden som kommer, og må få komme tilbake til de konkrete endringene etter at vi har fått satt oss ned og gjort et skikkelig arbeid på området, sier hun.

Justisministeren hopper galant over spørsmålet om det er et nederlag for Sp at POD ikke legges ned, og nøyer seg med å si at hun er fornød med at Hurdalsplattformen legger opp til engjennomgang av POD. Enger Mehl legger til at hennes mål er at både folk som bor rundt i landet og politiet selv, skal merke at regjeringen er opptatt av å styrke politiet.

– For oss er det et mål å frigjøre mer ressurser til politiarbeid. Jeg opplever at det har vært en sterk sentralisering rent geografisk i landet, fortsetter hun.

Justisministeren trekker frem de 120 polititjenestestedene som forrige regjering la ned i forbindelse med politireformen. Enger Mehl er også kritisk til hva hun mener er en sterk sentralisering av ressursene inn i både POD og andre sentrale funksjoner i politiet.

– Hvis vi skal klare å snu utviklingen mener jeg vi må gjøre en grundig gjennomgang på flere områder, både når det gjelder POD konkret, men også ved å evaluere konsekvensene av nærpolitireformen. Vi har sagt at vi skal legge frem en plan for å styrke politiet i hele Norge, så mange av disse tingene må vi få bruke litt tid på for å finne gode løsninger på, sier hun.

Bringe politiet nærere folk

Justisministeren tror ikke Sps ønske om å legge ned POD vil påvirke forholdet til direktoratet negativt.

– Jeg tror vi skal klare å ha et godt samarbeid med POD som med alle andre i politiet. Jeg tenker det er helt naturlig at man ser på hvordan man skal utnytte ressursene best mulig, fortsetter hun.

Enger Mehl tror det er bra for alle parter at det blir foretatt en gjennomgang av POD.

– Det er vår jobb å disponere ressursene på en best mulig måte, slik at man får en god balanse mellom hverdagsinnsatsen og kriminalitetsbekjempelsen. Jeg mener byråkratiseringen har gått for langt slik situasjonen er nå. Det handler også om at i fremtidens politi, så trenger man både politifolk, spesialister og annen kompetanse, sier hun.

Enger Mehl legger til at en av de utfordringene hun ser nå, er at politifolk teller i statistikken, selv om de ikke er frie til å gjøre politioppgaver.

– Det fordi man må fylle andre funksjoner. Det er en uheldig utvikling, som vi også vil gå nærmere inn i, sier hun.

Med den nye regjeringen skal det også komme 20 nye tjenestestesteder. Dette arbeidet skal etter planen starte i 2022.

Tjenestestedene skal opprettes «i dialog med kommunane og politidistrikta på stader der det er eit lokalt ønske om det, og geografiske faktorar eller kriminalitetsbildet tilseier at det bør opprettast», heter det i Hurdalplattformen.

– Det er viktig for oss at politiet kommer nærmere folk og ved en del steder har man opplevd at det blir for lang avstand til politiet. Det gjelder både steder ute i distriktene og i en del byer. Det er viktig med et politi som har kjennskap til lokale forhold og som er en synlig del av hverdagen. Det for å forebygge kriminalitet, klare å nå ungdommene våre og forhindre at flere faller hen til gjengkriminalitet eller organisert kriminalitet, fortsetter hun.

Også dette er et arbeid hun vil komme tilbake til.

– Dette er også et arbeid som vi må gjøre grundig og skikkelig, og som vi kommer til å sette i gang med i 2022. Vi er avhengige av å ha grundige runder med kommunene, som opplever at de har fått svekket beredskap, og politiet selv. Så det vil vi komme tilbake til, sier Enger Mehl.

Hun trekker frem at det er mange ting som blir viktig når det gjelder å videreutvikle politiet i de kommende årene.

– Politiet skal løse et veldig bredt spekter av oppgaver. Når vi som myndighetene forventer mye av politiet, må vi også sette dem i stand til å løse disse oppgavene. En av tilbakemeldingene som jeg har fått er at politiet har fått veldig mange krav, men så klarer ikke ressursene helt å følge opp. Etter åtte år med sentraliseringer, blir det veldig viktig å tenke på hvordan vi skal gjøre det som nærpolitireformen ikke klarte: Nemlig det å bringe politiet nærmere folk. Det blir en stor oppgave, som jeg mener det blir viktig å klare, fortsetter hun.

Et annet område hun vil satse på er cyberkriminalitet.

– Det åpner for en utømmelig krukke av kriminalitet på så mange forskjellige områder. Det er veldig viktig for meg at vi klarer å ta det på alvor, og da tenker jeg at vi også har et ansvar for å klare å løse disse oppgavene samtidig. Og det uten at hverdagspolitiet skal måtte betale prisen for å at vi skal bekjempe datakriminalitet, fordi faktum er at begge deler er en del av de utfordringene vi ser i Norge, sier hun om en av sine hjertesaker.

Sløyfer ABE

Selv om det år etter år har kommet mer penger inn til politietaten, opplever likevel flere politidistrikter at driftsbudsjettene er stramme. Bakgrunnen er store etterslep på investeringer, krav til effektivisering, et endret kriminalitetsbilde og ikke minst bemanningskravet om minst to politifolk per tusen innbyggere, som ble innfridd i fjor.

På spørsmål om hvordan den ferske justisministeren vil sikre politiet nok ressurser til å møte fremtidens utfordringer, peker hun igjen på POD.

– Det er mange utfordringer i fremtiden. Jeg mener det er en av grunnene til at det er viktig å gå gjennom POD og politiet etter den reformen som har vært, fordi ressursene bindes opp. Samtidig opplever andre deler av politiet en veldig knapphet på ressurser. Det er i hvert fall de tilbakemeldingene jeg får. Det er en kombinasjon av hvordan vi kan fordele ressursene bedre i politiet, bruke minst mulig på byråkrati, og også styrke politibudsjettene, fortsetter hun.

Også dette er noe regjeringen vil komme nærmere tilbake til i de kommende årene.

– Det er viktig å ha med seg at det nå har vært en annen regjering i åtte år, og at det da vil være et langsiktig arbeid å gjøre de endringene vi ønsker. Men det er noe jeg ønsker å komme raskt i gang med, nettopp fordi det er en lang tidshorisont, sier hun, og sikter til punktene i Hurdalsplattformen.

Regjeringen ønsker også kvitte seg med forgjengerens innføring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). De såkalte «ostehøvelkuttene» er i stor grad «pro rata»-fordelt, altså jevnt fordelt i forhold til politidistriktenes budsjetter, uten å ta hensyn til om de faktisk er reelle.

Nå skal disse effektiviseringskuttene i stedet erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål, ifølge Hurdalplattformen.

– Grunnen til at vi har sagt at vi skal bort fra ABE-kutt, er fordi disse kuttene har rammet ganske urettferdig. En del steder i politiet så opplever jeg at man sier man har kuttet byråkratiet, og at det eneste som nå er igjen å kutte på er stillinger. Det er noe vi ønsker å gå bort fra, men det vil skje over noe tid. Det er begrenset hva vi klarer å gjøre av endringer i budsjettet for 2022, for vi sitter i all hovedsak med budsjettet fra forrige regjering, fortsetter hun.

Ingen nye dekningsmål

Skal vi tro Hurdalsplattformen vil også politiets grunnbemanning styrkes og dermed gi flere politifolk ute i gatene. Eng Mehl vil derimot ikke stille noe nytt krav til politidekning, etter at forgjengeren lyktes med målet om to politifolk per tusen innbyggere.

– Det er positivt at det jobber flere i politiet, men det er viktig at man ikke ser seg blind på akkurat et måltall. Vårt mål er å frigjøre politiressurser til faktisk å være politi. Noen politidistrikter har høyere dekning og andre har lavere dekning enn to per tusen. En del steder er det politifolk som er med i statistikken, men som ikke nødvendigvis jobber som politi ute. Det viktige for meg at vi får flere politifolk, som har mulighet til å være politi, så vi kan styrke både etterforskning, forebyggende arbeid og beredskapen, sier hun.

Helt eksakt hva regjeringen ser for seg, ønsker hun ikke å utdype.

– Vi har sagt i plattformen at vi skal evaluere effekten av nærpolitireformen og legge frem en plan for å styrke politiet. Dette er ting som blir en naturlig del å se på i dette arbeidet, så det er for tidlig å konkretisere det nå, fortsetter hun.

– Vil du gi noen jobbgaranti til politistudentene?

– Jeg ønsker å sikre flere politistillinger der dekningen i dag er for lav, sammen med annen nødvendig sivil kompetanse. Da trenger vi politistudentene, og målet er at de får seg fast jobb, og ikke må leve med usikkerhet og midlertidige stillinger eller stå helt uten jobb, svarer hun.

Justisministeren ser også frem til å samarbeide med fagforeningene.

– Jeg gleder meg til å treffe dem og få et godt samarbeid med de organiserte, sier hun.

Enger Mehl sier det viktig både for henne og resten av regjeringen å lytte til de som kjenner hvor skoen trykker.

– Det er viktig for oss å ha gode prosesser og lytte til innspill fra alle som er involvert, både kommuner, politiansatte og de som er i andre type stillinger. Jeg ser frem til et godt samarbeid med fagforeningene. Så kan det hende det vil oppstå situasjoner hvor vi ikke alltid er enige, men jeg er helt sikker på at vi får gode diskusjoner og prosesser, sier hun.

Hun legger til at hun opplever Politiets Fellesforbund som en konstruktiv og viktig del av stemmene i politi-Norge, og at hun håper at hun også får et tett og godt og samarbeid med dem.

Etter tre år som medlem av justiskomiteen på Stortinget, har hun fått et nyttig innblikk i politi-Norge.

– Jeg har i den forbindelse besøkt mange forskjellig deler av politi-Norge. Jeg har også jobbet mye med konsekvensen av nærpolitireformen. Jeg gleder meg til å få brukt tiden godt her og til å sette meg enda bedre inn i hele etaten. Det er viktig for meg at folk føler seg lyttet til. Når man tar beslutninger er det veldig sjeldent at man klarer å gjøre alle til lags, men det er viktig at det vi gjør oppleves som gode prosesser, fortsetter hun.

Enger Mehl sier det blir viktig å ha møtepunkter og kontakt med tillitsvalgte og andre, som er en del av politietaten.

– Det har vært ganske hektiske dager frem til nå. Jeg gleder meg til å få enda bedre oversikt over kalenderen fremover og få avtalt besøk rundt omkring i landet. For det tror jeg er kjempeviktig uansett hvor man er når man er folkevalgt eller driver med politikk, at man husker på de man representerer. Det gjelder i høyeste grad nå, fortsetter hun.

– På hvilken måte blir du annerledes enn din forgjenger Monica Mæland?

– Når det kommer til sentralisering i politiet og domstoler og mange andre ting i samfunnet, så har Monica Mæland og jeg vært uenige. Og den nye regjeringen har sagt at vi ønsker å endre prioritering. Vi ønsker å gå inn i nærpolitireformen, som vi mener har vært veldig sentraliserende, og gjøre grep for å bringe politiet nærmere folk. Og det blir viktig. Så synes jeg Mæland er en veldig flink politiker som jeg har stor respekt for, sier hun.

Politiveteran med på laget

Med seg på laget får Enger Mehl polititjenestemannen og politikeren John-Erik Vika som statssekretær. Før regjeringsskiftet var han ordfører i Eidsvoll kommune, og han har tidligere bakgrunn som politioverbetjent og seksjonssjef for Politiets Utlendingsenhet på Gardermoen.

– Jeg er kjempeglad for at John-Erik er med på laget. Jeg tror han kommer til å være et veldig positivt tilskudd til den politiske ledelsen i Justisdepartementet. Jeg opplever at vi har et bra lag med veldig flinke folk som utfyller hverandre godt og som jeg gleder meg til å jobbe med. Vi ønsker å være til stede ute i landet, og så har jeg jo merket at døgnet bare har 24 timer. Da kan det bli aktuelt for flere av oss å reise rundt omkring i landet, sier hun.

Justisministeren bor fortsatt i Elverum, men har blitt ukependler.

– Jeg har stort sett bare vært her siden jeg tiltrådte. For min del er det veldig viktig å kunne reise hjem. Jeg er jo fortsatt bare en dame fra Finnskogen. Regjeringen er satt sammen av folk fra mange forskjellige steder i Norge, og det samme gjelder Stortinget. Det er meningen at man skal møtes og være gode ombudsmenn og -kvinner for de man representerer. Det har ikke blitt noe mindre viktig som statsråd, avslutter hun.

Tre om Mehl

Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp), finansminister

– Jeg har kjent Emilie lenge og sett hvor allsidig hun er, fra å snekre eget kjøkken til å dra på jakt, lære seg sy eller lære seg å spille piano i voksen alder. Hun er både praktisk og teoretisk anlagt, noe som er en fordel for en statsråd. Når du er allmenninteressert har du lettere for å arbeide med et sammensatt felt som justis og beredskap. Emilie var en tydelig stemme på vegne av sektoren når hun representerte oss i justiskomiteen på Stortinget. Som justisminister vil hun fortsette jobben og blir den mest sentrale statsråden med ansvar for vår beredskap og trygghet. Hun er en hardtarbeidende og kunnskapsrik politiker som kommer til å gjøre en strålende jobb.

Peter Frølich, Høyre-politiker og tidligere medlem av justiskomiteen

– Emilie er flink, sympatisk og genuint interessant å diskutere med. Det er mye å innvende mot Sps justispolitikk, men alderen hennes bør være et ikke-tema. Hun er mer enn moden og kunnskapsrik nok. Vi er riv ruskende uenig om mange justispolitiske spørsmål. Sp har frontet en «eventyrpolitikk». Virkeligheten vil nok innhente dem i mange saker. Jeg tror faktisk Emilie er en av politikerne i Senterpartiet som kan innrømme feil og ha evnen til å justere kurs når det er nødvendig.

John Christian Elden, Arbeidsgiver

– Hun smir og snekrer, melker kyr og ordner opp i fjøset med samme engasjement og gnist som hun skriver stevninger og prosesskrifter på kompliserte juridiske felter. Ungdommelig engasjement og mot, og stakkars den jurist i departementet som ikke forstår politikkens vesen og populitet. En anekdote fra min kollega Jostein Løken som var hennes nærmeste overordnede de årene hun arbeidet hos oss: Hun kjedet seg litt en kveld og mente det var en god ide å kjøre fra Oslo og gå opp til Gaustatoppen helt alene. Jeg var litt skeptisk, men hun reiste og satte opp teltet, Midt på natta våknet hun av folk på utsiden av teltet i nattåken. Hun var like rolig som alltid: Det var visst bare noen østeuropeere, og hun fikk nye venner.

LES OGSÅ: Her overtar hun justisministerstolen