Mener norsk politi nå har fått den grunnfinansieringen som trengs

Forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett pågår fortsatt i Stortinget, men statsråden mener likevel at oppdraget hennes er løst.

Det sier Emilie Enger Mehl i et større sommerintervju med Politiforum.

Det har ikke manglet på utfordringer for statsråden de siste månedene. Partnerdrap, stadig hyppige skyteepisoder og grov vold, økende gjengkriminalitet, svenske tilstander, NSM-sjef som måtte gå på dagen, er bare noen få av krisene som hun har stått i. 

På spørsmål om hva som har vært mest krevende for henne å håndtere det siste halvåret, svarer Emilie Enger Mehl:

– Det er nok å vite at folk i mange deler av politiet opplever hverdagen som krevende og uten at det er mulig å gjøre noe med det over natta. Vi har gjort mye sammen med Politidirektoratet (POD) og fått ganske godt hold på hva som er behovet nå for å få på plass grunnfinansieringen og løse den frustrasjonen. Alt er trolig ikke mulig å løse, sier Mehl, og fortsetter:

– Men vi har jobbet inn mot revidert nasjonalbudsjett for å forsøke å løse denne situasjonen. Dette krever jo at du går dypt inn i den økonomiske situasjonen og greier å favne bredden. I 2023 og inn i 2024 har vi opplevd at, på grunn av høy inflasjon og uforutsigbare budsjetter, er det så mange deler av politiet hvor folk føler det er krevende samtidig, sier hun.

Mehl forteller dette handler om varsling, om behov for flere kolleger, og et veldig høyt arbeidspress. 

–  Det gjelder også i særorganene Kripos og Økokrim. Et symptom på dette er når de ulike delene av politiet ønsker å ta fra hverandre, fordi alle opplever at de har det verst, legger hun til.

– Vil ta litt tid

– Tilbakemeldingen fra norsk politi om tilleggsbevilgningen i revidert er at «det hjelper, men det er ikke nok». Hva slags budskap har du til de?

– Jeg opplever at jeg har fått mange gode tilbakemeldinger, både fra POD og fra Politiets Fellesforbund. Nå vil det jo ta litt tid før disse pengene kommer ut i politiets organisasjon. Slik er det alltid med bevilgninger. Det er viktig at vi treffer. Men vi kan ikke løse alt, svarer Mehl.

– Hva er de andre utfordringene? Hva er det som er viktig å gjøre, i tillegg til penger?

– Vi hører stadig spørsmålet: Hvor blir pengene av? Ap og Sp har siden vi kom i regjering bevilget mye mer penger til politiet, mener Mehl.

Men hun legger til at mye blir spist opp av høy inflasjon, prisvekst og krigen i Ukraina. 

–  Det er jo noe som har rammet alle. Det er mange etater utover politiet som også har kjent på det. Men det stilles jo spørsmål om hvorfor pengene ikke kommer til de på gulvet. Og det har vært viktig for meg å ta tak i. Derfor ser vi nærmere på økonomistyringen. 

Et samlet storting vedtok for kort tid siden at politiet må få flerårige planer, og at det må nedsettes et nytt politirolleutvalg.

Mehl håper å lykkes med å lede mer helhetlig og langsiktig, med flerårige planer for politiet. 

– Utfordringen med at det alltid har vært for lite ressurser, den har vært der i flere tiår. Politiet er en etat med et enormt bredt spekter i oppgaveporteføljen, konstaterer statsråden, sier hun.

Vil ikke detaljstyre

Fra opposisjonen, i første rekke Høyre og Frp, har justisministeren og regjeringen stadig fått kritikk for å blande seg inn i detaljer i styringen av norsk politi. 

Også Politiets Fellesforbund har tatt til orde for at politisk nivå ikke bør mene for mye om politifaglige prioriteringer. Det gjør at justisministeren har lagt seg på en varsom linje.

– Dersom dere mener norsk politi ikke styrer godt nok, kan det vel være fristende å gi noen styringssignaler? Men hvor går den røde linja hen? Hvor mye er det naturlig å styre norsk politi i dag?

– Det er det ikke noe fasitsvar på. Det er noen selvmotsigelser også, i denne diskusjonen. Mange sier at de ikke vil at politisk nivå skal detaljstyre, men de vil gjerne ha pengene til seg. Det er en balanse vi må finne.

– Gjennom å øremerke midler?

– Ikke sant. Men det har vært et behov for en styrket grunnfinansiering, som vi nå har løst med den bevilgningen som kom gjennom revidert nasjonalbudsjett. Det har vært en underliggende utfordring. Det har gått med mer penger til IT, økte pensjonskostnader, prisvekst, som spiser av de midlene som folk i ytre etat skulle hatt.

– Det er ganske mange i politiet som er uenige i at problemet nå er løst?

– Vi må jo basere oss på de anslagene vi får fra Politidirektoratet. Vi har ikke mulighet til å gjøre noe annet. Derfor har det vært veldig viktig for meg å samarbeide veldig godt med POD, også inn mot nysalderingen i fjor, der det også ble en betydelig tilleggsbevilgning til politiet. Det er viktig å få et best mulig anslag over hva som er behovet nå, sier Mehl.

– Svært urovekkende

– Det er stadig flere skyteepisoder, knivstikkinger og annen grov vold. Hvordan ser du på den utviklingen?

– Det er svært urovekkende. Vi må forebygge, slik at vi ikke får en utvikling som kommer ut av kontroll. Det gjelder spesielt ungdomsvold. Det skaper frykt og bekymring blant folk, uansett om du bor i et nabolag der det skytes eller du ser det på nyhetene. Dette er en av de store truslene mot samfunnet vårt, slik vi kjenner det, svarer statsråden. 

Hun mener det er viktig at norsk politi har en nærhet til folk og er synlig tilstede.

– Vi gjør også en målrettet innsats mot organiserte kriminelle nettverk. Men politiet kan ikke gjøre hele denne jobben alene. Vi er nødt til å ha med oss kommunene, skolene, foreldrene, helse. Målet må være at barna ikke havner i en kriminell løpebane i det hele tatt. Men det er grupper som faller utenfor. Der mener jeg at vi har en stor utfordring i dag. Men det er ofte politiet som får all skytsen når noe går galt. Det er de som er der først, for å roe ned situasjonen. Men de kan ikke stå alene om det, sier hun.

Politiforum har tidligere avdekket at et samarbeidsprosjekt mellom politiet, Forsvaret og leverandøren Triangula om å teste ut et system for automatisk skuddeteksjon i Oslo mislyktes før det i det hele tatt kom i gang. 

Tidligere sjef for Beredskapstroppen mener systemet kan redde liv i en innsatssituasjon, mens krimteknikere mener det kan spare hundrevis, kanskje tusenvis, av etterforskningstimer.

I etterkant uttalte Mehls statssekretær Sigve Bolstad (Sp) i november i fjor at «Det er heldigvis ikke veldig mange ganger i løpet av et år det avfyres skudd i Norge.» 

– Er du i dag enig i den virkelighetsbeskrivelsen?

– Relativt til andre deler av verden og Europa er det fortsatt relativt få skyteepisoder her i Norge. Det er også få gjengkriminelle og få ungdommer som begår kriminalitet, dersom vi sammenlikner med for eksempel Sverige. Men det er ikke noen tvil om at det er en utfordring vi ønsker å snu. Det er ikke riktig av meg å vurdere om et skuddeteksjonssystem er riktig tiltak nå. Det ligger til politiet selv å vurdere, der vi er nå, sier Mehl.

Leter etter hindere

– Det er en del i politiet som mener at du har litt feil fokus som statsråd, at du fokuserer på å gjenopprette domstolssteder og politikontorer, mens du kanskje burde korrigere der politiet er på ville veier. Har du fokus på feil sted?

– Jeg har jo tatt sterke grep med å virkelig gå inn i økonomistyringen i politiet. Det er i høyeste grad detaljfokus når vi forsøker å få oversikt over hvor pengene går i politiet. Og der vi forsøker å få øye på hvilke hindringer som eventuelt finnes som gjør at ting stopper på veien. Vi har også løftet kultur og ledelse, varslingsombud, andre ting som går på samme tematikken, i samme perioden. Det har vært viktig for meg å ta tak i, svarer Mehl.

Hun mener det har vært viktig at hun nå snart har sittet i den samme statsrådsstolen i nesten en hel stortingsperiode.

– Jeg har vært justis- og beredskapsminister i tre år. Før meg var det veldig stor utskiftning i rollen. Det har vært nyttig å være her en periode. Da er det jo mulig å se noen tilbakevendende problemer, og ta tak i det. Kulturutfordringene og økonomistyringen er utfordringer som har vært der i mange år. Jeg håper vi kan få en kursendring som gjør at det blir mer forutsigbarhet og langsiktighet for politiet.

– Hvordan og når vil regjeringen følge opp anmodningen fra justiskomiteen om et nytt politirolleutvalg og en ny langtidsplan for politiet?

– Vi vil komme tilbake til dette i budsjettet for 2025, med hvordan vi skal få til en mer langsiktig styring av politiet. Dette går jo inn i det store prosjektet med å bedre økonomistyringen i norsk politi. Detaljer utover det må jeg nesten komme tilbake til senere, svarer Emilie Enger Mehl.

Vil ikke gi måltall

Politiforum har gjentatte ganger kunnet melde at antall operative politifolk stadig synker under den sittende regjeringen. Og nesten ingen av politistudentene fra Politihøgskolen får fast jobb i politiet.

– Dere er veldig tydelige på hva dere ønsker. Men hva hvis disse politifolkene likevel ikke blir ansatt i politiet, hva slags virkemidler har da politisk ledelse til å sørge for at antall operative politifolk ikke fortsetter å synke, som er tendensen så langt under denne regjeringen?

– Jeg tror vi fortsatt må gi det litt tid. Vi må se hvordan en ekstra milliard på budsjettet slår ut. Vi skal ikke ta sorgene på forskudd, sier Mehl.

Hun legger til at det har vært en prioritert sak for regjeringen at flere politifolk skal ut i jobb. 

– Vi trenger bedre beredskap og vi trenger mer forebygging. Vi kommer til å følge med på det framover også. Dette er likevel en slags illustrasjon på dilemmaene: De samme som ønsker flere politifolk i jobb, de ønsker heller ikke detaljstyring. Derfor har vi gitt bevilgningen med lite føringer, selv om det går klart fram at vi har en forventning om at ledigheten for politistudenter går ned. Mitt klare inntrykk er at vi er enige om det.

– Men i usikre tider og det er veldig store endringer, er ofte instinktene til de som styrer budsjettene å salte ned penger for å være sikre på at de har en buffer. Og at de da venter med å ansette folk?

– Hvis det er grunn til å tro at det er noen som gjør det nå, med de føringene som nå er lagt, må du heller spørre dem om det.

– Det er ingen tvil om hva dere ønsker?

– Jeg har en god dialog med politidirektøren. Jeg opplever at hun også har en tett kontakt med de tillitsvalgte. Det er en omforent forståelse av at det er behov for å få flere politifolk på jobb nå og at den siste bevilgningen også gjør det mulig.

– Men er det aktuelt for regjeringen å sette noe måltall?

– Der vi er nå, er det mange utfordringer som må løses. Vi har lyttet til de som ikke ønsker for mye detaljstyring. Men så får vi komme tilbake til hvordan dette ser ut i høst, med budsjettet for 2025, avslutter statsråden.