Mehl: PODs ansvar å definere politinavnene som skjermingsverdige

I desember overprøvde Justis- og beredskapsdepartementet Politidirektoratets avslag på et innsynskrav, og utleverte en liste med navn på nesten 3000 politiansatte med lønnstrekk for medlemsskap i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

I februar fikk Politiforum bekreftet at navnelista sirkulerer i kriminelle miljøer, noe justis- og beredskapsministeren senere karakteriserte som «uheldig».

Mehl: − Politidirektoratets ansvar

Justiskomiteens leder, Per-Willy Amundsen (Frp), har i et skriftlig spørsmål til Mehl spurt henne om navnene var en slik type informasjon som ville være skjermingsverdig etter sikkerhetsloven.

Han begrunnet spørsmålet ved å vise til sikkerhetslovens § 5.1 der det heter:

«Informasjon er skjermingsverdig dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser at informasjonen blir kjent for uvedkommende, går tapt, blir endret eller blir utilgjengelig.»

Amundsen spurte om dette var vurdert av Justis- og beredskapsdepartementet før navnelista ble utlevert.

I sitt svar viser Mehl til at «virksomheten», i dette tilfellet Politidirektoratet (POD), var ansvarlig for å sørge for et forsvarlig sikkerhetsnivå for skjermingsverdig informasjon.

Hun viste også til at det var POD som selv ville ha ansvaret for å sikkerhetsgradere og merke informasjonen, dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser som den blir kjent.

− Ingen dokumenter i denne saken var gradert eller merket som skjermingsverdige. Jeg har tillit til at Politidirektoratet sørger for en forsvarlig beskyttelse av skjermingsverdig informasjon i henhold til sikkerhetsloven § 5-2., skrev Mehl i sitt svar.

Vuderte ikke avslag etter offentlighetsloven § 21

PODs beredskapsdirektør, Tone Vangen, sa tidligere i vinter til Politiforum at det «til nå ikke har vært nødvendig å foreta en gradering etter sikkerhetsloven».

Etter at Justis- og beredskapsdepartementet utleverte navnene, har igangsatt en risikovurdering av utleveringen. Det er ikke kjent hva som har kommet ut av risikovurderingen

I et annet spørsmål til statsråden, lurer Amundsen på om departementet vurderte å gjøre avslå å utlevere navnene med hjemmel i offentlighetsloven § 21, hvor det heter:

«Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av nasjonale tryggingsomsyn eller forsvaret av landet.»

− At de aktuelle opplysningene er egnet til å skade politiets virksomhet har dessverre blitt bevist i denne saken, ved at Politidirektoratet har måtte iverksette skadebegrensende tiltak for ivareta de enkelte tjenestepersoner og etatens funksjoner, sa Amundsen i sitt spørsmål.

Svaret fra Mehl var kort:

− Bestemmelsen i offentlighetsloven § 21 ble ikke vurdert som aktuell i denne saken.

Stilte spørsmål om forskjellsbehandling

I et intervju hos Ret24.no, reagerte Geir Evanger, statsadvokat og nestleder i NNPF, på at Justis- og beredskapsdepartementet kort tid etter utleveringen av politinavnelista, avslo innsyn i en oversikt over navn på UDI-ansatte.

Avslaget ble begrunnet med hensyn til de ansattes sikkerhet.

Med bakgrunn i dette, stilte Per-Willy Amundsen også følgende spørsmål til statsråden:

− Hva mener statsråden mener er mest egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger, en liste over ansatte i UDI eller en liste over ansatte i politietaten?

Justis- og beredskapsministeren svarte at alle innsynsbegjæringer behandles og vurderes individuelt og konkret i departementet.

− Innsynsavgjørelser som gjelder ulike dokumenter bygger på ulike faktum, og de rettslige vurderingene vil være konkrete og til dels innebære skjønnsmessige avveininger. Dette kan føre til ulike resultater også i saker som tilsynelatende fremstår som sammenlignbare. I de to innsynssakene representanten Amundsen refererer til, er både selve innsynsbegjæringene, klagerne og direktoratenes saksfremstillinger, og det faktiske og rettslige grunnlaget for avgjørelsene, forskjellige, svarte Mehl.

− Ulik vurdering av offentlig interesse

Hun påpekte at det i hver av avgjørelsene er redegjort for de konkrete vurderingene som er gjort.

− Den offentlige interessen som tilsier innsyn, er også vurdert noe ulikt i de to sakene. Det har over tid vært mye oppmerksomhet rundt forholdet mellom Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og politiet, bl.a. fordi kontingenten til foreningen har blitt trukket direkte fra politiansattes lønn. Dette innsynskravet var da også begrenset til en oversikt over politiansatte som hadde fått trukket kontingent til NNPF fra lønnen, utdyper Mehl.

Hun peker viere på at flere riksdekkende medier og organisasjoner har omtalt saken.

− Noen tilsvarende offentlig interesse ble ikke vurdert å foreligge i innsynssaken som gjaldt krav om oversikt over alle ansatte i UDI. Departementets vurdering er at dette er et relevant moment i vurderingen av om det kan regnes som «påkrevd» med unntak fra innsyn etter offentleglova § 24 tredje ledd første punktum.

Avslutningsvis konkluderer Mehl følgende om spørsmålet fra Amundsen:

− Det kan derfor ikke trekkes noen slutning om at departementet mener en liste over ansatte i UDI, er mer egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger enn en liste over navn over ansatte i politietaten.

Politiforum har forsøkt å få kommentar fra POD til denne saken, men direktoratet har i skrivende stund ikke besvart våre spørsmål.

—-

Korrigering 07.04.22, kl. 12:05: I den opprinnelige saken var statsråden sitert på at ingen dokumenter i saken var «gradert eller merket som graderingsverdige». Dette er feil. Sitatet er endret til det korrekte: «gradert eller merket som skjermingsverdige».

Korrigering 07.04.22, kl. 15:39: I sakens opprinnelige tittel står det at Mehl mener Politidirektoratet «burde» slå fast at politinavnene var skjermingsverdige. Dette er upresist. Mehl peker i sine svar på at det er Politidirektoratets ansvar å gjøre denne vurderingen. Tittelen er derfor endret.