Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) har sendt ut et brev til alle kommunene for å få innspill til fordelingen av de 20 nye tjenestestedene regjeringen programfestet i Hurdalsplattformen.

Ønsker svar fra kommunene om nye tjenestesteder

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) har spurt alle landets kommuner om de er fornøyd med polititjenesten - og om de ønsker ett av regjeringens 20 lovede tjenestesteder.

Publisert

I fjorårets valgkamp lovet Senterpartiet (Sp) å gjenåpne nedlagte politikontorer i kommuner uten eget politi. Nå har justis- og beredskapsministeren bedt kommunene om innspill.

– Regjeringen arbeider nå med en plan for å styrke politiets nærvær i hele landet. Regjeringen er opptatt av at vi skal møte behovene ute i distriktene, og til det trenger vi kommunenes vurderinger. Derfor har jeg sendt et brev til alle landets kommuner for å be om deres innspill, var Mehls svar på et skriftlig spørsmål fra justiskomiteens leder Per-Willy Amundsen (Frp).

34 ville ha tjenestested

Kommunene har fått frist til 1. juni med å besvare spørsmålene, som blant annet er knyttet til hvilke utfordringer kommunen har innen forebygging, beredskap og sivile polititjenester, og avslutningsvis om de ønsker et nytt tjenestested i sin kommune. (se faktaboks)

Dette er spørsmålene til kommunene

  1. Hvilke utfordringer mener dere kommunen vil stå overfor innenfor områdene forebygging, beredskap og sivile tjenester de neste årene?
  2. Er kommunen tilfreds med politiets bemanningsutvikling, tjenestestedstruktur og tjenestetilbud? Hvis ikke, hva er årsakene?
  3. Både kommunen og politiet har ansvar for å sikre innbyggernes trygghet og gode tjenester. Hvordan kan polititjenestene og samarbeidet mellom kommunen, politiet og ev. andre lokale aktører som nabokommuner og fylket videreutvikles for å sikre dette? Hvilke ressurser ser kommunen for seg at de kan avsette til videreutvikling av samarbeidet om å sikre innbyggernes trygghet?
  4. Hva er ønsket utvikling når det gjelder tilgjengeligheten til politiets tjenester? Via et tjenestested i politiet? Via fysisk tilstedeværelse annet sted enn på et tjenestested? Via fysisk oppmøte? Via telefon? Via internett?
  5. Ønsker kommunen et nytt tjenestested i politiet? Hvis ja, kan kommunen tilby lokaler, for eksempel samlokalisering med andre kommunale tjenester?

Da Politiforum gjennomførte en lignende spørreundersøkelse blant alle landets kommuner i fjor høst, svarte 34 av 104 kommuner uten politikontor, at de ønsket seg ett av regjeringens 20 nye tjenestesteder i sin kommune.

Prosessen med å etablere 20 nye tjenestesteder er igangsatt til tross for at både politiet selv og lokale tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund (PF) er lunkne til ideen.

Ingen politimester har gitt synlig støtte til å gjenåpne nedlagte politikontor, og fra politiets side er det nærmest et unisont ønske om bedre bemanning i stedet for flere tjenestesteder.

Negativ fagforening

I Politiforums artikkel i fjor, uttalte daværende leder av PF Innlandet, Reidun Martinsen, at det er viktigere å øke bemanningen i eksisterende tjenestesteder enn å etablere nye. Hun viste til at det etter politireformen var blitt færre stillinger, og vanskelig å fylle vaktlistene.

Martinsen fikk støtte av lokallagsleder Marina Sørgård i PF Nordland. Hun minnet om at de var blitt lovet at de tjenestestedene som sto igjen etter en omfattende nedlegging av lensmannskontor, skulle få øket bemanningen.

− Det har ikke skjedd. Vi trenger flere ansatte for å få flere patruljer ut til å patruljere de små stedene, slik vi var lovet. Å åpne et lite kontor nå, blir bare kostnadsdrivende, og vil ikke være fornuftig i våre øyne, sa Sørgård.

Støtter seg på DFØ

I brevet til kommunene skriver statsråden at etter at hun har mottatt innspill fra kommunene «skal tilbakemeldingene behandles i departementet».

«Politidirektoratet og politidistriktene bidrar i prosessen som skal føre til bedre polititjenester i hele landet», skriver Mehl.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har foretatt underveisevalueringer av politireformen siden 2016, og skal i 2022 levere sin sluttrapport. I forbindelse med arbeidet med denne evalueringen, sender DFØ i disse dager ut en spørreundersøkelse til kommunene.

Der blir kommunene, ifølge brevet fra Mehl, «bedt om å gi sitt syn på en rekke spørsmål om det konkrete samarbeidet mellom kommune og politi og om politiets innsats i kommunen».

«Svarene på spørreundersøkelsen – og DFØs funn over tid – vil inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget i det videre arbeidet med å styrke det lokale politiet», skriver statsråden.

Spurte om studieplasser på Politihøgskolen

I sitt spørsmål til statsråden, viste også justiskomiteleder Amundsen til at det er 400 studieplasser i årets opptak på Politihøgskolen, og at dette da ville være antall nye politifolk i 2025.

Amundsen ville vite hvordan politiet kunne oppbemanne uten å samtidig øke opptaket på Politihøgskolen.

− Siden regjeringen Støre overtok i høst, har vi styrket politiets driftsbudsjett med 200 millioner kroner mer enn forrige regjerings forslag. Midlene går til bedre lokal tilstedeværelse, økt bemanning og styrket kriminalitets¬bekjempelse. Det er viktig for å styrke beredskapen og den lokale tilstedeværelsen i hele landet, svarte statsråden, og fortsatte:

− Videre vil utvikling i politiets bemanning være sterkt knyttet til opptaket ved Politihøgskolen. Dette bestemmes i stor grad av deres budsjetter, som fastsettes av Stortinget. Eventuelle endringer i budsjett og opptak ved Politihøgskolen vil bli fremmet i regjeringens budsjettfremlegg til Stortinget.

Powered by Labrador CMS