Skråsikkerhet og rettssikkerhet går dårlig sammen Hvis prosessledelsen og domsgrunnene hadde vært så dårlige som Leknes hevder, kan man spørre om ikke påtalemyndigheten ville anket over saksbehandlingen.
Alle som var med i etterforskingen ble merket av den Politiet som etat har hatt såkalte læringspunkter, etter blant annet Birgittesaken. Jeg skulle tro advokat Sjødin også hadde tenkt over læringspunkter for forsvarerens rolle, men kan ikke se at det er tilfelle.
«Hår fra fem personer forklarer ikke hvordan tiltaltes DNA havnet på offerets strømpebukse» En mistanke om at dommens høyst uvanlige ordlyd skyldes noe annet enn blott juridisk-faglige vurderinger, er ikke mer urimelig enn påstanden om at aktoratet har gått i en bekreftelsesfelle.
«Selv om han var en moduskandidat, kunne vi ikke uten videre sikte ham» Dommerstanden er også mennesker og gjør til tider feil, men generelt mener jeg vi har et rettsvesen vi kan være rimelig stolte av.
Et skille mellom politi og påtale gir ikke garantier for andre svar Dommen er det siste av mange punkter i saken som får medias oppmerksomhet. Slik oppmerksomhet kan være bra, når det bidrar til læring og utvikling.
Tengs-saken: I dag startet et åtte uker langt rettsmaraton Ble den 17 år gamle Birgitte Tengs drept av den nå 52 år gamle mannen, på Karmøy i 1995? I dag startet rettssaken som skal gi svaret på den uløste drapsgåten.
Birgitte-saken: Politiets samfunnsoppdrag ble ikke utført av de som var satt til å forvalte det Dommeren, forsvareren og fetteren ble ikke gjort kjent med flere sentrale bevis i Birgitte-saken. Bevis som klart ville ha brakt fetteren ut av saken allerede den gang.
Når troen blir førende Birgittesaken viser med all tydelighet at den menneskelige faktoren styrte etterforskningen i en bestemt retning.
Birgitte Tengs-saken: - Her har vi etter alle solemerker gjort en feil. Det er en tung bør å bære Drapet på Birgitte Tengs har satt dype spor i lokalsamfunnet på Karmøy. Tidligere lensmann Dagfinn Torstveit håper saken nå kan få sin endelige løsning.
Det har ikke vært en objektiv etterforskning av Birgitte-saken Politiets dagbøker viste at det i avhørene ble brukt manipulasjon, hjernevask og løgner. Ola Thune sier at det som foregikk i avhørene er irrelevant. Jeg tror ikke dette var irrelevant for juryen, skriver Grete Strømme.
Overivrig ryddegutt I sin iver etter å renvaske både avdøde Stian Elle og hans nærmeste overordnede, taktisk etterforskningsleder Ståle Finsal, foretar Ola Thune selv en oppsiktsvekkende ansvarsfraskrivelse av Kripos og etatens utilbørlige avhørsmetoder, skriver Bjørn Olav Jahr.
Det er grunn til å se nærmere på om påtalemyndigheten skal lede etterforskningen Å være juridisk kompetent, betyr ikke at man er like kompetent til å vurdere etterforskningstaktiske spørsmål.
Snakker ut etter Birgitte Tengs-saken Ola Thune ryddet opp i Kripos etter Birgitte Tengs-saken. Nå forteller han for første gang om en mordkommisjon i ruiner og hvorfor det var så galt å legge skylda på Stian Elle.
Bokanmeldelse: Viktig om avhørstaktikk Å gå ut med detaljer fra et åsted før vitner, mistenkte og senere siktede blir avhørt, kan gjøre hele avhøret verdi-løst.
Kripos-sjefen: – Personaloppfølging er et ledelsesansvar 20 år etter Birgitte Tengs-saken og kritikken mot Stian Elle, har Kripos i dag helt andre systemer for å ivareta sine medarbeidere.
Syndebukken - DEL 3: Saken som aldri slapp (2000-2007) Birgitte Tengs-saken er avgjort i rettssystemet, og avhører Stian Elle går videre i karrieren. Men det er vanskelig å legge saken bak seg.
Syndebukken - DEL 2: Drapet som endret alt (1995-1999) Kripos-avhører Stian Elle blir hentet inn for å avhøre fetteren til Birgitte Tengs. De 180 timene inne på avhørsrommet, blir skjebnesvangre.
Syndebukken - DEL 1: En avhører blir til (1960-1995) Stian Elle var regnet som politiets aller beste avhører. Birgitte Tengs-saken endret alt. Dette er hans historie.
