«Det er ganske krevende å forstå politiets responstidsmåling» Politiets responstid er ofte tema i media og i den offentlige debatten, men fortsatt eksisterer det en del misforståelser, mens mange synes det er vanskelig å forstå målingene og kravene som er satt.
Kan du bli nektet å ha mer enn et visst antall tjenestehunder? Satser du på en hel yrkeskarriere som hundefører, risikerer du å stå på bar bakke hvis arbeidsgiver plutselig bestemmer seg for å innføre en maksgrense for hvor mange hunder du kan ha. Arbeidsgiver viser til styringsretten. Jeg undrer om det er tilstrekkelig grunnlag.
«Riksadvokatens presiserende direktiv og konsekvenser for politiets praksis» Riksadvokatens brev av 9. april 2021, og hvordan brevet ble spredd ut i organisasjonen, har skapt uheldige konsekvenser. Et innskrenket handlingsrom i narkotikasaker har gitt både handlingslammelse og gråsonepraksis.
Søvn og prestasjon «Uten mat og drikke, duger helten ikke» hører vi ofte som en påminnelse om hvor viktig inntak av næring er for oss for at vi skal kunne fungere godt i hverdagen. Men også mangel på søvn påvirker kapasiteten negativt.
«Hvilke faktorer påvirker polititjenestepersoners situasjonsbevissthet i krisesituasjoner?» Politietaten kan dra nytte av å legge større vekt på opplæring og trening innen situasjonsbevissthet. Dette kan styrke patruljenes responskapasitet og beslutningstaking i kritiske situasjoner.
«Er karrieren din over med en plett på vandelen?» Plettfri vandel! Det skulle bare mangle at man har unngått lovens lange arm om man selv skal jobbe i politiet, men så viser verden seg å være hakket mer nyansert enn at man kan sette absolutte grenser.
«Hvordan ender konflikter godt?» I kriminologisk og politivitenskapelig forskning, og i det offentlige ordskiftet fokuserer vi stort sett på når ting går galt. Kriminalitet, kriminelle personer, og kriminelle hendelser, eller voldelige og truende personer, og «råtne epler» i politiets eplekasse. Men hva så når det ender godt?
«Hva er hukommelse, og hvordan fungerer den?» Hukommelse og gjenkalling av minner er en mental prosess de fleste ansatte i politiet på en eller annen måte kommer i befatning med i sin yrkesutøvelse. Her er en liten innføring i hva hukommelse egentlig er.
«Er det riktig å sikte en død mistenkt?» I flere drapssaker de siste årene har vi sett eksempler på at døde personer siktes for drap. Disse sakene reiser spørsmål om den døde gjerningspersonen kan siktes og om dette i tilfelle betyr noe?
«Å skrive rapport når du også får status som mistenkt» Ikke sjelden ender du som tjenesteperson i en situasjon hvor oppdraget ditt innebærer at du må skrive anmeldelse eller egenrapport. Skal du skrive rapport når du er helt eller ganske sikker på at du blir anmeldt og får status om mistenkt?
«Positivt stress gir deg mestringsfølelse og glede. Det er med på å bygge mental kapital, noe som igjen forebygger negativt stress.» De aller fleste av oss har et personlig forhold til stress. Positivt stress gjør oss i stand til å håndterere en situasjon som krever litt ekstra av oss. Negativt stress, derimot, setter oss ut av spill og forhindrer oss i å fungere godt.
Fysisk makt og nærkamp – parallelle prosesser mot samme mål Økt realisme og improvisasjon i Forsvaret og politiets nærkampkonsepter kan øke samvirkeevnen og bidra til flere og bedre muligheter for samtrening. Det vil også styrke politibetjenters evne til å effektivt kunne håndtere farlige situasjoner.
Slik kan etterforskere bli bedre til å formidle rettighetene i avhør Flere avhør har de siste årene blitt avvist som bevis i rettssaker fordi den avhørte ikke har blitt godt nok informert om sine rettigheter eller ikke utvetydig har frasagt seg sin rett til forsvarer. Dette viser at etterforskere bør bli bedre til å informere om rettighetene og sjekke om den avhørte ønsker å benytte seg av dem.
Hvordan spille hverandre gode? Å kunne gi og ta imot tilbakemeldinger er av sentral betydning, både for god læring i politiutdanningen, og for en profesjonell tjenesteutøvelse i politietaten.
Politiet må bli bedre til å forklare hvorfor de kontrollerer folk En forklarende tilnærming er idealet i politiet, men variasjonen mellom polititjenestepersoner er for stor. Hva gjør en forklaring god og hvorfor er det ekstra viktig i politiets møter med minoritetsungdom?
Uro – både til besvær og motivasjon Bekymringer og stress kan komme fra så mangt. En av årsakene til disse uønskede prosessene i oss stammer ofte fra en grunnleggende usikkerhet og en følelse av å ikke kunne kontrollere sin egen fremtid. Usikkerhet knyttet til jobb og økonomi er noe mange kan kjenne seg igjen i.
Tjenestefeil i forbindelse med besøksforbud I en sak i Dagbladet stilles det spørsmål ved at ingen i politiet noen gang er tiltalt eller straffet for tjenesteforsømmelse etter en partnerdrapssak. Krisesentersekretariatet mener dette er rart – men er det egentlig det?
Kunstig intelligens: Politiet må forstå teknologien, landskapet og de begrensningene som gjelder og vil komme. EUs KI-forordning vil få stor betydning for norsk politi. Den gir få direkte forbud, men vi må forvente omfattende dokumentasjonskrav – også for teknologi som allerede er i bruk i politiet. Men forordningen trenger ikke bli en hindring for å i større grad ta i bruk KI i norsk politi.
Arbeidsgiver trenger mer kompetanse om kvinner i politiet som får barn Kunnskap og bevissthet om hva som kan skje med kvinner som får barn, kan være essensielt for tilbakekomst, trivsel og videre karriere i politiet.
Digital kompetanse blant politistudenter og politiansatte Riksrevisjonens rapport fra 2021 beskrev en mangel på både digital kompetanse og kapasitet i politiet, noe som bare er delvis riktig. Forskning viser at nyutdannet politi i stor grad er kompetente, men at politidistriktene må anerkjenne nytten av ny digital kompetanse.
Manglende samarbeid mellom politiet og den private sikkerhetsbransjen? En avtale mellom Politidirektoratet og NHO skal regulere samarbeidet mellom politiet og sikkerhetsbransjen, men likevel synes avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid å være stort.
Spektakulær vold: Hvorfor utfører enkeltpersoner massedrap i Norge? Til tross for granskninger og selvransakelser har vi etter 22. juli 2011 opplevd fire helt ulike masseangrep utført av enkeltpersoner, med intensjon om massedrap i det offentlige rom. Hvorfor skjer dette i Norge?
Negativ sosial kontroll – når kontrollørene ikke ønsker å kontrollere Vi hører om brødre og fettere som forventes å følge familiens jenter med argusøyne for å vokte familiens ære. Men hva hvis disse guttene ikke ønsker å være bærere av denne kontrollen? Hva kan politiet gjøre?
Hvor god er den opplevde digitale kompetansen blant polititjenestepersoner? Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden, og i tilnærmet alle norske straffesaker finner vi ett eller flere digitale bevis. Hva betyr dette for den digitale grunnkompetansen hos politiansatte, og hvor digitalt kompetente mener polititjenestepersoner at de er?
Kunnskapsdeling innenfor etterforskningsfaget Kunnskapsdeling er av stor betydning for faglig utvikling og læring. Hjelper dagens etterforskere hverandre ved å dele erfaringer og kunnskap, og klarer ledelsen å tilrettelegge for god læring?
Hva skjer når politiet truer med skytevåpen, men ikke avfyrer skudd? Norsk politi bruker sjelden skytevåpen i oppdragsløsning. Men hva vil det si å true med skytevåpen, og hva skjer i hodet til tjenestepersoner som peker skytevåpenet mot en gjerningsperson?
Kroppskameraer i politiet: Et kunnskapsgrunnlag for debatten Det er gjort mye forskning på kroppskamera de siste årene, og resultatene er generelt sett blandet. Det er altså ikke mulig å konkludere hvorvidt kroppskameraene virker slik man tror eller håper.
«Privatpersoner [...] må følge politiets ordre under pågripelser og andre anholdelser» Privatpersoner må følge politiets ordre under pågripelser og andre anholdelser, fastslår artikkelforfatteren. Protester må tas i ettertid. Retten til nødverge er meget snever.
Betydningen av kroppsliggjort kunnskap i politiutdannelsen Praksisopplæringen på Politihøgskolen handler i stor grad om å utvikle kroppsliggjort kompetanse hos studenten. Der har studieveilederen en nøkkelrolle.
Ny operativ praksis: PU i front på barnefaglig utvikling Politiets utlendingsenhet (PU) har over flere år gjennomført en omfattende satsing på barnefaglig utvikling, kompetanseheving og forskning. Den barnefaglige satsingen har endret PUs politioperative praksis, ved at PU nå jobber kunnskapsbasert om barn ved pågripelser og uttransport av barnefamilier.
Hvordan kan politiet forebygge konflikter med ungdom i Oslo øst? I et komplekst arbeidsrom der politiet skal løse ordensproblemer, forebygge konflikter og voldshendelser, og samtidig bygge tillit til minoritetsungdom i Oslo øst/sør, er det mange dilemmaer som skaper risiko for konflikter.
