«Det er ganske krevende å forstå politiets responstidsmåling» Politiets responstid er ofte tema i media og i den offentlige debatten, men fortsatt eksisterer det en del misforståelser, mens mange synes det er vanskelig å forstå målingene og kravene som er satt.
«Riksadvokatens presiserende direktiv og konsekvenser for politiets praksis» Riksadvokatens brev av 9. april 2021, og hvordan brevet ble spredd ut i organisasjonen, har skapt uheldige konsekvenser. Et innskrenket handlingsrom i narkotikasaker har gitt både handlingslammelse og gråsonepraksis.
«Hvilke faktorer påvirker polititjenestepersoners situasjonsbevissthet i krisesituasjoner?» Politietaten kan dra nytte av å legge større vekt på opplæring og trening innen situasjonsbevissthet. Dette kan styrke patruljenes responskapasitet og beslutningstaking i kritiske situasjoner.
«Hvordan ender konflikter godt?» I kriminologisk og politivitenskapelig forskning, og i det offentlige ordskiftet fokuserer vi stort sett på når ting går galt. Kriminalitet, kriminelle personer, og kriminelle hendelser, eller voldelige og truende personer, og «råtne epler» i politiets eplekasse. Men hva så når det ender godt?
«Er det riktig å sikte en død mistenkt?» I flere drapssaker de siste årene har vi sett eksempler på at døde personer siktes for drap. Disse sakene reiser spørsmål om den døde gjerningspersonen kan siktes og om dette i tilfelle betyr noe?
Fysisk makt og nærkamp – parallelle prosesser mot samme mål Økt realisme og improvisasjon i Forsvaret og politiets nærkampkonsepter kan øke samvirkeevnen og bidra til flere og bedre muligheter for samtrening. Det vil også styrke politibetjenters evne til å effektivt kunne håndtere farlige situasjoner.
Slik kan etterforskere bli bedre til å formidle rettighetene i avhør Flere avhør har de siste årene blitt avvist som bevis i rettssaker fordi den avhørte ikke har blitt godt nok informert om sine rettigheter eller ikke utvetydig har frasagt seg sin rett til forsvarer. Dette viser at etterforskere bør bli bedre til å informere om rettighetene og sjekke om den avhørte ønsker å benytte seg av dem.
Hvordan spille hverandre gode? Å kunne gi og ta imot tilbakemeldinger er av sentral betydning, både for god læring i politiutdanningen, og for en profesjonell tjenesteutøvelse i politietaten.
Politiet må bli bedre til å forklare hvorfor de kontrollerer folk En forklarende tilnærming er idealet i politiet, men variasjonen mellom polititjenestepersoner er for stor. Hva gjør en forklaring god og hvorfor er det ekstra viktig i politiets møter med minoritetsungdom?
Kunstig intelligens: Politiet må forstå teknologien, landskapet og de begrensningene som gjelder og vil komme. EUs KI-forordning vil få stor betydning for norsk politi. Den gir få direkte forbud, men vi må forvente omfattende dokumentasjonskrav – også for teknologi som allerede er i bruk i politiet. Men forordningen trenger ikke bli en hindring for å i større grad ta i bruk KI i norsk politi.
Arbeidsgiver trenger mer kompetanse om kvinner i politiet som får barn Kunnskap og bevissthet om hva som kan skje med kvinner som får barn, kan være essensielt for tilbakekomst, trivsel og videre karriere i politiet.
Digital kompetanse blant politistudenter og politiansatte Riksrevisjonens rapport fra 2021 beskrev en mangel på både digital kompetanse og kapasitet i politiet, noe som bare er delvis riktig. Forskning viser at nyutdannet politi i stor grad er kompetente, men at politidistriktene må anerkjenne nytten av ny digital kompetanse.
Manglende samarbeid mellom politiet og den private sikkerhetsbransjen? En avtale mellom Politidirektoratet og NHO skal regulere samarbeidet mellom politiet og sikkerhetsbransjen, men likevel synes avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid å være stort.
Spektakulær vold: Hvorfor utfører enkeltpersoner massedrap i Norge? Til tross for granskninger og selvransakelser har vi etter 22. juli 2011 opplevd fire helt ulike masseangrep utført av enkeltpersoner, med intensjon om massedrap i det offentlige rom. Hvorfor skjer dette i Norge?
Negativ sosial kontroll – når kontrollørene ikke ønsker å kontrollere Vi hører om brødre og fettere som forventes å følge familiens jenter med argusøyne for å vokte familiens ære. Men hva hvis disse guttene ikke ønsker å være bærere av denne kontrollen? Hva kan politiet gjøre?
Trening for kropp og sinn – fysisk og mental helse henger sammen Som polititjenestepersoner er det viktig å være i bra form, særlig for de som jobber i operative avdelinger. Fysisk aktivitet bringer også goder langt utover det å være sterk eller rask. Fysisk og mental helse henger sammen, og ikke uten grunn. Og fysisk aktivitet er viktig og godt for alle, ikke bare for operativt personell.
Hvor god er den opplevde digitale kompetansen blant polititjenestepersoner? Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden, og i tilnærmet alle norske straffesaker finner vi ett eller flere digitale bevis. Hva betyr dette for den digitale grunnkompetansen hos politiansatte, og hvor digitalt kompetente mener polititjenestepersoner at de er?
Kunnskapsdeling innenfor etterforskningsfaget Kunnskapsdeling er av stor betydning for faglig utvikling og læring. Hjelper dagens etterforskere hverandre ved å dele erfaringer og kunnskap, og klarer ledelsen å tilrettelegge for god læring?
Grensen mellom innledende samtaler og avhør Politiet gjennomfører ofte «innledende samtaler» med personer som mistenkes for å kunne ha gjort noe straffbart. Før det formelle avhøret starter, skal personene gjøres kjent med sine straffeprosessuelle rettigheter – men hvor går grensen mellom samtale og avhør?
Hva skjer når politiet truer med skytevåpen, men ikke avfyrer skudd? Norsk politi bruker sjelden skytevåpen i oppdragsløsning. Men hva vil det si å true med skytevåpen, og hva skjer i hodet til tjenestepersoner som peker skytevåpenet mot en gjerningsperson?
Kroppskameraer i politiet: Et kunnskapsgrunnlag for debatten Det er gjort mye forskning på kroppskamera de siste årene, og resultatene er generelt sett blandet. Det er altså ikke mulig å konkludere hvorvidt kroppskameraene virker slik man tror eller håper.
Kontrollbehov kan vokse seg ut av proporsjoner En leser har spurt meg om jeg kan si litt om hva som kan resultere i sterke behov for å etterkontrollere egne handlinger, særlig i forbindelse med rutinemessige situasjoner på jobb. Dette er et interessant, viktig og gjenkjennbart tema.
Betydningen av kroppsliggjort kunnskap i politiutdannelsen Praksisopplæringen på Politihøgskolen handler i stor grad om å utvikle kroppsliggjort kompetanse hos studenten. Der har studieveilederen en nøkkelrolle.
Ny operativ praksis: PU i front på barnefaglig utvikling Politiets utlendingsenhet (PU) har over flere år gjennomført en omfattende satsing på barnefaglig utvikling, kompetanseheving og forskning. Den barnefaglige satsingen har endret PUs politioperative praksis, ved at PU nå jobber kunnskapsbasert om barn ved pågripelser og uttransport av barnefamilier.
Hvordan kan politiet forebygge konflikter med ungdom i Oslo øst? I et komplekst arbeidsrom der politiet skal løse ordensproblemer, forebygge konflikter og voldshendelser, og samtidig bygge tillit til minoritetsungdom i Oslo øst/sør, er det mange dilemmaer som skaper risiko for konflikter.
Kritiske hendelser knyttet til politiet – med fokus på kultur og ledelse Det blir rettet kritikk mot politiet i de fleste land, ofte knyttet til dramatiske hendelser. Kultur og ledelse pekes på som viktige forklaringsfaktorer. I Norge blir hendelsen på Kongsberg diskutert. Måten ledere tolker, omtaler og håndterer hendelsen, vil skape kultur.
Å bebreide seg selv En leser av Politisinnet har spurt meg om jeg kan skrive litt om fenomenet overtenking og hvorfor mange av oss opplever det etter et oppdrag. Jeg vil her forsøke å gi deg noen konkrete råd om hva du kan gjøre for å gi slik overtenking/ grubling litt mindre plass.
Fryktens betydning De aller fleste av oss vet hva det vil si å være redd eller kjenne på frykt. Redsel er ingen behagelig følelse. Men hva er egentlig denne emosjonen og hvorfor har vi den i oss?
Hvordan vurdere innsatspersonells krisehåndtering? Den første politipatruljen ved Utøya og 22. juli-kommisjonens vurdering.
Sannsynlighetsord, kommunikasjon og etterretning De siste 10-15 år har de norske etterretnings- og sikkerhetstjenestene (EOS-tjenestene) «åpnet» mer opp, og kommuniserer i større grad enn tidligere med storsamfunnet.
Hypotesetesting i praksis, fungerer det? I dag skal norsk politi etterforske ved å sette opp alternative hypoteser om hva som kan ha skjedd, og deretter teste disse hypotesene. I praksis er det ikke like rett fram.
Politiets pedagogiske grunnsyn: Vil politiet egentlig lære? Vi har i flere kronikker, med vitenskapelig grunnlag, pekt på politimaktens utfordringer med å lære. Hver gang møtes våre kritiske, men velmenende forslag med motstand i offentlige medier.
Avhør når tilliten er tynn Gjensidig tillit er viktig for at samfunnet skal fungere. Politiet i Norge har generelt høy grad av tillit i befolkning, men en liten gruppe mennesker i hovedstaden skiller seg ut. Hvordan bør politiet møte denne gruppen i avhør, når tilliten er fraværende?
Om stressreaksjoner etter vold eller trusler på jobb Politifolk utsettes tidvis for både vold og trusler. En rekke faktorer spiller inn med tanke på hvordan den som blir utsatt for slikt reagerer, men reaksjonene kan komme senere enn mange tror. Det kan gjøre at den som er utsatt for noe alvorlig blir stående alene når man egentlig trenger hjelpen som mest.
Taushetsplikt og åpenhet om belastninger i jobben overfor dine nærmeste Å snakke ut om hendelser man har vært involvert i, kan være ufarliggjørende og lindrende. Som politifolk er vi ofte i situasjoner som involverer kriser og tragedier for dem vi møter. Taushetsplikten gjør at vi kan vegre oss for å snakke med de nærmeste om det som har skjedd. Det kan ha en negativ påvirkning både for deg selv og for de rundt deg.
Hvis politiets makt forvitrer og brytes ned av pøbler, hva står man igjen med av rettsbeskyttelse fra samfunnets side? Opptøyene i Sverige i påsken, samt lignende begivenheter i Norge, har aktualisert spørsmålet om hva som er de strafferettslige sanksjoner for de som tiltales, og om disse reaksjonene ligger på et riktig nivå.
Fysisk trening for patruljeansatte i politiet – et arbeidsgiveransvar Debatten om behovet for økt fokus på fysisk trening i politiet generelt og blant patruljeansatte spesielt, har pågått over flere år. En ny studie viser behovet for at politiet som arbeidsgiver ansvarliggjøres.
Skillet mellom rollen som politi og deg selv som privatperson Vi politifolk kommer i kontakt med en rekke ulike mennesker gjennom vår yrkesutøvelse. Hvor går grensen mellom det å være en polititjenesteperson ute på offisielt oppdrag og det å være privatperson? Rent personlig synes jeg det er viktig å forsøke å finne en god balanse mellom dette.
Slik håndterer du «Din indre Max» Mennesker har en naturlig trang til å evaluere seg selv etter ulike hendelser, både små og store. Slik kan vi lære av våre opplevelser og bli bedre rustet til å håndtere lignende hendelser. Utfordringen er om man blir for hard mot seg selv og ikke klarer å slutte med selvkritikken.
Politiets rolle i deteksjon av sammensatte trusler Norge står overfor et trusselbilde som treffer på tvers av sektorer. Statssikkerheten og samfunnssikkerheten blir stadig tettere knyttet sammen, og sammensatte virkemidler blir mer utbredt. Har politiet et ansvar for å avdekke slike hendelser?
Krevende selvbebreidelse Selvrefleksjon, selvbebreiding og det å kjenne på skyldfølelser er helt normale mekanismer som tidvis foregår i oss mennesker. Førstnevnte er en positiv og selvutviklende drivkraft. De to andre kan gjøre oss nedstemte og engstelige.
Systemisk ledelse og skapende motstand Høy kompleksitet krever en annen form for ledelse og samhandling enn den som vi tradisjonelt har drevet.
Elektrosjokkvåpenets plassering i maktpyramiden Skal elektrosjokkvåpen erstatte eller sidestilles med pepperspray eller batong? Skal våpenet redusere gapet mellom batong og skytevåpen? Egner det seg i maktpyramiden i det hele tatt?
Et verktøy som sikrer kvalitet og effektivitet, eller keiserens nye klær? Etterforskningsplanener er i seg selv ikke en garanti for bedre etterforskning. Det viktigste er rammebetingelser i form av tid, ressurser og arbeidsforhold.
Empati i avhør: Et relevant spørsmål er om empati kan tilpasses en avhørssammenheng Politiet er forpliktet til å etterleve kravet om objektivitet i avhør. Samtidig anbefales det i politiets avhørsopplæring at etterforskeren utviser empati. Men hvordan skal avhører egentlig utvise empati i avhør?
Psykisk vold: Politiets prioritering av ulike voldsformer opp mot hverandre Psykisk vold er skadelig for barn, men i tilrettelagte avhør er fysisk vold hovedfokuset. En av årsakene kan være at politiet har for lite kunnskap om hva de leter etter og hvilke spørsmål de skal stille.
Fysisk robusthet i politiet: Politihøgskolens rolle i utvikling og ivaretagelse Fysisk robusthet er viktig for tjenestepersoners beredskapsevne og prestasjonsevnen i krevende oppdrag. Politihøgskolen bør ta et større ansvar for å sørge for best mulig grunnlag for å utvikle fysisk robusthet hos studentene.
Sekundærtraumer og utbrenthet Politiet er den utøvende makt. Vi skal være modige, kloke, håndfaste og upåvirkelige – men også vi blir påvirket. Jeg vil fortelle deg litt om hvordan man kan komme påvirkningen i møte.
Dataetterforskere – mennesker eller maskiner? En studie med 53 dataetterforskere som undersøkte samme databeslag viser at det er stor variasjon i hvilke spor man finner, hvordan man fortolker sporene man finner og hvordan man konkluderer.
Bredere rekruttering til politiet – betyr det noe? Politi- og lensmannsetaten har lenge hatt ambisjoner om økt mangfold blant de ansatte og om å ta i bruk den særskilte kompetansen ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn besitter. I hvilken grad lykkes de med det?
Dilemmaer i politiarbeid, rusbehandling og sprøyterom En sterk straffetrussel og ressurskrevende sosialfaglig rusbehandling har ikke gitt ønskede resultater. Nå har skadereduksjon tatt over som hovedmålsetting. Hvilke dilemmaer oppstår når narkotiske stoffer straffeforfølges samtidig som brukerne skal hjelpes?
Et kontaktetablerende politi er et trygghetsskapende politi Hvordan opplever politifolk egen bruk av kontaktetablering ved avhør som tas på stedet? En studie viser hvordan opplevelsen av trygghet hos den avhørte var avgjørende for politifolkenes opplevelse av egen tilnærming i den relasjonsbyggende fasen.
Øvelser i samvirke - det enkleste er ofte det beste? Nødetatene benytter i dag ulike modeller for samvirkeøvelser, som ofte er omfattende og tidkrevende. Men det finnes også mindre ressurskrevende øvingsmodeller som kan være et viktig bidrag til et bedre samvirke.
Kan vi lære noe av lederstilen i tysk politi? Tysk politi har hatt en egen lederskapsmodell siden 1982. Hva kan norsk politi lære av den?
