Søvn og prestasjon «Uten mat og drikke, duger helten ikke» hører vi ofte som en påminnelse om hvor viktig inntak av næring er for oss for at vi skal kunne fungere godt i hverdagen. Men også mangel på søvn påvirker kapasiteten negativt.
«Hva er hukommelse, og hvordan fungerer den?» Hukommelse og gjenkalling av minner er en mental prosess de fleste ansatte i politiet på en eller annen måte kommer i befatning med i sin yrkesutøvelse. Her er en liten innføring i hva hukommelse egentlig er.
«Positivt stress gir deg mestringsfølelse og glede. Det er med på å bygge mental kapital, noe som igjen forebygger negativt stress.» De aller fleste av oss har et personlig forhold til stress. Positivt stress gjør oss i stand til å håndterere en situasjon som krever litt ekstra av oss. Negativt stress, derimot, setter oss ut av spill og forhindrer oss i å fungere godt.
Uro – både til besvær og motivasjon Bekymringer og stress kan komme fra så mangt. En av årsakene til disse uønskede prosessene i oss stammer ofte fra en grunnleggende usikkerhet og en følelse av å ikke kunne kontrollere sin egen fremtid. Usikkerhet knyttet til jobb og økonomi er noe mange kan kjenne seg igjen i.
Slik kan du gi konstruktiv kritikk I forrige artikkel i Politisinnet skrev jeg litt om hva som kan ligge bak det faktum at mange opplever det som svært utfordrende å både gi og motta tilbakemeldinger på arbeidsplassen som inneholder kritikk. Nå skal jeg si litt om hvordan slik kommunikasjon kan gis på en så produktiv måte som mulig.
Kommunikasjon og kritikk på arbeidsplassen God samhandling og et åpent og inkluderende samarbeid på arbeidsplassen er nøkkelelementer for trivsel på jobb.
Trening for kropp og sinn – fysisk og mental helse henger sammen Som polititjenestepersoner er det viktig å være i bra form, særlig for de som jobber i operative avdelinger. Fysisk aktivitet bringer også goder langt utover det å være sterk eller rask. Fysisk og mental helse henger sammen, og ikke uten grunn. Og fysisk aktivitet er viktig og godt for alle, ikke bare for operativt personell.
Bedragersyndromet – frykten for å bli avslørt Innimellom er vi alle redde for at vi ikke er flinke nok eller mestrer det vi er satt til å gjøre. Frykten for å bli avslørt som inkompetent eller udugelig, kan gi en følelse av at vi bare spiller et spill for omgivelsene og at vi later som om vi vet hva vi holder på med. Det er dette som kalles «bedragersyndromet».
Kontrollbehov kan vokse seg ut av proporsjoner En leser har spurt meg om jeg kan si litt om hva som kan resultere i sterke behov for å etterkontrollere egne handlinger, særlig i forbindelse med rutinemessige situasjoner på jobb. Dette er et interessant, viktig og gjenkjennbart tema.
Fryktens betydning De aller fleste av oss vet hva det vil si å være redd eller kjenne på frykt. Redsel er ingen behagelig følelse. Men hva er egentlig denne emosjonen og hvorfor har vi den i oss?
Å være en empatisk politimann Hva er egentlig empati, og er det en egenskap som er viktig å inneha som politibetjent? Vi skal se litt nærmere på hva fenomenet innebærer og hvordan empatiens tilstedeværelse og utøvelse vil være svært gunstig for tjenesteutførelsen.
Primære og sekundære følelser Politifolk er ofte i kontakt med mennesker som av ulike årsaker er fulle av følelser. Håndtering av sinte personer kan de aller fleste i politietaten relatere seg til. Men sinne er så mye mer enn det som utspiller seg foran øynene på en eller det man selv måtte kjenne på.
Negativ medieomtale Som ansatte i politiet er vi ofte involvert i saker med stor mediedekning. Dette kan igjen føre til at enkeltpersoner i politiet får medienes søkelys rettet direkte mot seg. Det kan oppleves som svært vanskelig for den det gjelder.
Å håndtere egen og andres sorg Politifolk er rett som det er i kontakt med mennesker i sorg. I tillegg blir vi tidvis involvert i hendelser vi selv kan bli svært berørte av. At en politibetjent kan kjenne på sorg etter å ha opplevd noe vondt i tjenesten, vil være helt normalt.
To typer tankesett – og hvorfor det ene er bedre enn det andre De fleste av oss er kjent med det at det er viktig å ha tro på seg selv og sine egne evner for å ta fatt på en utfordring. Men hva er det som påvirker om vi virkelig tror at vi kan klare det?
Om stressreaksjoner etter vold eller trusler på jobb Politifolk utsettes tidvis for både vold og trusler. En rekke faktorer spiller inn med tanke på hvordan den som blir utsatt for slikt reagerer, men reaksjonene kan komme senere enn mange tror. Det kan gjøre at den som er utsatt for noe alvorlig blir stående alene når man egentlig trenger hjelpen som mest.
Taushetsplikt og åpenhet om belastninger i jobben overfor dine nærmeste Å snakke ut om hendelser man har vært involvert i, kan være ufarliggjørende og lindrende. Som politifolk er vi ofte i situasjoner som involverer kriser og tragedier for dem vi møter. Taushetsplikten gjør at vi kan vegre oss for å snakke med de nærmeste om det som har skjedd. Det kan ha en negativ påvirkning både for deg selv og for de rundt deg.
Hvordan møte en med panikkangst Panikkanfall kan oppleves som svært voldsomt, både for den det rammer og for de som blir vitne til det. Som polititjenesteperson kan det være nyttig å vite litt om hva denne lidelsen innebærer og hvordan man på en god måte kan forholde seg til en person som opplever dette.
Skillet mellom rollen som politi og deg selv som privatperson Vi politifolk kommer i kontakt med en rekke ulike mennesker gjennom vår yrkesutøvelse. Hvor går grensen mellom det å være en polititjenesteperson ute på offisielt oppdrag og det å være privatperson? Rent personlig synes jeg det er viktig å forsøke å finne en god balanse mellom dette.
Slik håndterer du «Din indre Max» Mennesker har en naturlig trang til å evaluere seg selv etter ulike hendelser, både små og store. Slik kan vi lære av våre opplevelser og bli bedre rustet til å håndtere lignende hendelser. Utfordringen er om man blir for hard mot seg selv og ikke klarer å slutte med selvkritikken.
Å møte mennesker i psykose Polititjenestepersoner kan komme i kontakt med mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Cirka fire prosent av befolkningen får en psykose i løpet av livet. Det kan være bra for politifolk å vite litt om hva psykose innebærer og hvordan man bør tilnærme seg en person med symptomer på psykose.
Krevende selvbebreidelse Selvrefleksjon, selvbebreiding og det å kjenne på skyldfølelser er helt normale mekanismer som tidvis foregår i oss mennesker. Førstnevnte er en positiv og selvutviklende drivkraft. De to andre kan gjøre oss nedstemte og engstelige.
Fight, flight, freeze i et politiperspektiv Trangen til å flykte for å komme seg vekk fra en potensielt skadelig situasjon kan bli utfordrende når vi som politifolk skal løpe mot der alle andre løper fra.
Å forstå den andres smerte innebærer ikke nødvendigvis å føle den Å overbringe vonde nyheter fordrer at man har et reflektert forhold til oppgaven man står ovenfor. Man bør tenke på hvordan et slikt budskap kan bli mottatt, i tillegg til hvordan du selv kan bli påvirket. Her er noen råd som kan gjøre det litt lettere for både deg og den du skal snakke med.
Slik gir du psykologisk førstehjelp Debrief, defuse, avlastningssamtale og støttesamtale beskriver forskjellige metoder for å søke å begrense mentale senskader hos noen som har opplevd noe vondt og vanskelig. Men hva er egentlig hva, og når bør man ta i bruk de enkelte metodene?
Sekundærtraumer og utbrenthet Politiet er den utøvende makt. Vi skal være modige, kloke, håndfaste og upåvirkelige – men også vi blir påvirket. Jeg vil fortelle deg litt om hvordan man kan komme påvirkningen i møte.
Slik kan du minske konflikter Å kunne tilpasse seg kontekst og person er en viktig sosial kompetanse. I jobben som politi kan denne evnen være avgjørende.
