Holdt de valgløftene?

Temaene Politiforum stilte partiene spørsmål om, handlet om alt fra økonomi, bemanning og politidistriktstruktur, til IKT-situasjonen, bevæpning og forebygging. På den måten ønsket vi å gi politiansatte et best mulig grunnlag for å vurdere de enkelte partienes justispolitikk.

Fire år senere er det på tide å gjøre opp status for de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet. Hva svarte de og hva lovet de for fire år siden – og hvor godt har de lykkes med å gjennomføre det de sa de ønsket å få til?

Her er svarene partilederne Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) ga til Politiforum i 2013 – og vår «fasit» over status per dags dato.

Dommen kan du felle selv.

• De neste ukene presenterer Politiforum hva partiene vil gjøre med politiet dersom de vinner valget 11. september

BEGGE PARTIER

Bedre politiøkonomi

«Høyre mener at politiet har fått for få midler under den rødgrønne regjeringen, det er et misforhold mellom oppgaver og ressurser. Derfor har Høyre de siste årene foreslått langt mer penger til politiet, samtidig som vi også stiller krav til bedre styring og ressursutnyttelse.»

«Fremskrittspartiet ønsker en storsatsning på norsk politi. Fremskrittspartiet foreslo 450 millioner mer til politiet i vårt alternative statsbudsjett, og 200 millioner i revidert nasjonalbudsjett. FrP er det partiet på Stortinget som ønsker mest penger til politiet.»

Fasit: Politiet fikk tildelt 6,8 milliarder kroner mer i 2017 enn i 2013. Politidistriktenes andel av økningen, er 4,8 milliarder. Store deler av økningen er imidlertid bundet opp i pålagte kostnader. 3,4 milliarder kroner er blant annet øremerket til økte pensjonsutgifter, ansettelser av nyutdannede og pris- og lønnsjustering. I tillegg kommer en rekke andre politiske øremerkinger som gjør at politimestrenes økonomiske handlingsrom samlet sett har blitt mindre de siste fire årene.

Færre politidistrikter

«Høyre ser behovet for å redusere antallet, men vil bygge vår konklusjon på høringsrunden og på politifaglige råd.»

«Politianalysen foreslår seks politidistrikter. Frp mener dette er en realistisk tilnærming. Vi ønsker et sted mellom fem og ti slagkraftige politidistrikter.»

Fasit: Politianalysen anbefalte seks politidistrikter. Etter høringsrunden og stortingsbehandlingen, endte Norge med 12 politidistrikter.

Innhenting av IKT-etterslep

«Høyre vil stille klare krav til gjennomføringen av Merverdiprogrammet, både kostnader og tidsbruk. Politiet har hatt et IKT-etterslep i mange år.»

«Fremskrittspartiet vil sette av de midlene som trengs for å få på plass nødvendige oppdateringer. STRASAK-systemet er håpløst utdatert, og nye løsninger burde vært på plass for flere år siden.»

Fasit: Merverdiprogrammet ble nedlagt i 2015, med et bokført tap på 250 millioner kroner. Nedleggelsen kom av frykt for store kostnadsoverskridelser. Politiarbeid på stedet har ført til en del nødvendige oppgraderinger på utstyrsfronten, med blant annet smarttelefoner, nettbrett og muligheten til å bruke politisystemene på disse. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre politiets IKT-systemer, men etterslepet er fortsatt betydelig.

Generell bevæpning

«Høyre ønsker en grundig faglig utredning før det avgjøres om politiet skal ha fast bevæpning.»

«Fremskrittspartiet er det eneste partiet som ønsker å åpne for generell bevæpning av norsk politi.»

Fasit: Det regjeringsoppnevnte bevæpningsutvalget leverte sin utredning i mars, hvor de ikke anbefaler generell bevæpning av norsk politi, men ønsker å utrede elektrosjokkvåpen. Rapporten er på høring.

Fjerning av sivile oppgaver

«Flere oppgaver som ikke direkte har noen sammenheng med politiets kjerneoppgaver bør tas hånd om av andre etater, særlig i de tilfeller hvor andre kan utføre dette på en mer effektiv og lønnsom måte. Politiutdannede bør i størst mulig grad utføre politioppgaver.

«Frp mener det er en sløsing med politiet og samfunnets ressurser når politibetjenter med tre års høyskoleutdannelse må settes til å utføre sivile oppgaver. FrP ønsker at politiet skal slippe de fleste forvaltningsoppgavene.»

Fasit: Forvaltningsoppgavene lever i beste velgående i politiet. Flere oppgaver som tidligere ble utført av sivile, blir nå gjort av politiutdannede.

Politibemanningen

«Høyre ønsker en betydelig økning i antallet polititjenestemenn. Det er en stor utfordring å få på plass en god politidekning. Målet om 2,0 polititjenestemenn per 1000 innbyggere bør nås i god tid før 2020.»

«Fremskrittspartiet ønsker at vi skal nå målet om to tjenestemenn per tusen innbyggere så raskt det forsvarlig lar seg gjøre. FrP ønsker en kraftig opprustning og satsning på politietaten.»

Fasit: Antall politiutdannede i jobb i etaten har økt i takt med de store studentkullene på Politihøgskolen (PHS). Studentopptaket vil bli kuttet fra 2018, etter at prognoser fra Politidirektoratet viser at målet om to per 1000 kommer til å bli nådd i 2019. Forskere fra PHS mener imidlertid at målet ikke vil bli nådd før tidligst i 2021. Politidekningen lå på 1,81 politi per 1000 ved utgangen av fjoråret.

KUN FRP

Investeringsbudsjett

«Fremskrittspartiet vil også ha et investeringsbudsjett for politiet; arbeidsplasser skal ikke være en salderingspost.»

Fasit: Politiet har ikke fått investeringsbudsjett. Å holde ledige stillinger ubesatt er fortsatt en av få budsjettstyringsmuligheter politimestrene har.

Avgiftskutt

«Fremskrittspartiet vil også fjerne de meningsløse avgiftene på politibiler og -materiell. Dette frigjør midler til politistillinger.»

Fasit: Avgiftene er ikke fjernet.

Nedleggelse av POD/Avbyråkratisering

«Politianalysen peker på byråkratisering og ledelsesproblemer, og her ligger også hovedutfordringen for norsk politi. FrP mener politiet skal utføre politioppgaver. Når vi bare har 5000 politifolk med tilstrekkelig operativ trening er det åpenbart at politiet må avbyråkratiseres. […] Fremskrittspartiet mener det er helt nødvendig for slagkraften til norsk politi at Politidirektoratet legges ned. Styringen og ansvaret må overføres til færre og mer slagkraftige politidistrikter.»

Fasit: Det er ikke igangsatt noen prosess for å legge ned Politidirektoratet. I stedet har direktoratet blitt betydelig styrket både ressursmessig og bemanningsmessig. Siden 2012 er Politidirektoratet nærmest doblet i størrelse, fra cirka 182 årsverk da til nærmere 300 årsverk i 2017.

Jobbgaranti for studenter

«Fremskrittspartiet er det eneste partiet som ønsker en jobbgaranti for politistudenter. Med FrP vil alle studenter som har bestått PHS ha krav på jobb i politiet. Politidistriktene vil selvsagt få tilført midler slik at dette blir gjennomførbart.»

Fasit: Studentene har ingen formell jobbgaranti, men justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen stiller krav til Politidirektoratet om at øremerkede midler går til å ansette nyutdannede. Majoriteten av de nyutdannede politistudentene fra 2013-2016 er i jobb ifølge tall fra POD, men stadig flere av dem i midlertidige stillinger.

Nedleggelse av UP

«Frp ønsker å legge ned Utrykningspolitiet, og overføre UPs oppgaver til de nye politidistriktene.»

Fasit: I Særorgansutvalgets rapport som kom i mai, ble det foreslått å legge ned UP og overføre oppgavene til politidistriktene. Rapporten er på høring.

Styrking av PU

«Politiets utlendingsenhet vil styrkes kraftig med Frp i regjering.»

Fasit: Budsjettet til Politiets Utlendingsenhet har økt fra 295 millioner kroner i 2012 til 627 millioner kroner i 2017. En stor del av økningen – nærmere 200 millioner kroner – kom som en konsekvens av flyktningkrisen høsten 2015. PU er nå i gang med nedbemanning.

KUN HØYRE

Færre tjenestesteder

Høyre «Antallet små tjenestesteder må reduseres, men publikum skal allikevel i fremtiden sikres et nærpoliti. Høyre kan støtte reduksjon av antall tjenestesteder dersom det er politifaglig begrunnet. Hvor mange tjenestesteder vi til slutt ender opp med vil avhenge av det videre arbeidet med Strukturreformen.»

Fasit: 116 av politiets 340 tjenestesteder ble endelig vedtatt nedlagt i mai, etter at Politidirektoratets forslag ble lagt ut på høring i januar.