Siv og Veronica skadet seg på jobb. Men de nektes erstatning.

Politiet i Trøndelag har tatt signalene etter 22. juli-rapporten seriøst. De erkjenner at politiyrket byr på behov for høyere beredskap enn tidligere. Ikke minst ute i daglig operativ tjeneste. Derfor er IP-treningene skrudd opp noen hakk for å få treningen mest mulig reell.

Politibetjent Veronika Hammer (42) er en erfaren politikvinne med 12 års IP3-praksis, og har spesialutdanning som instruktør i arrestasjonsteknikk og taktikk. For et år siden jobbet hun i 100 prosent stilling som instruktør, og lærte opp andre ansatte i arrestasjonsteknikk.

6. mars i fjor leder Hammer en vanlig instruksjon i en gymsal på Værnes garnison. Det var nærkamp som sto på planen.

– Vi jobbet med oppvarming av muskulaturen. Det innebærer at to og to nærmer seg hverandre, der vi har bevegelse med klapp på skulder, hofte og kne, og man beveger seg rundt i hallen. En hall som blir vasket flere ganger i uka. En hall med vanlig håndballhallgulv, forteller Hammer.

De trener i det operative utstyret de bruker i operativ tjeneste.

– I mitt tilfelle var det noe som var sølt på gulvet. I det jeg skulle vende rundt, hang foten fast i gulvet, mens kroppen fortsatte rotasjonen, forteller Hammer.

Dette var samme leksjon hun hadde kjørt to ganger daglig i fire uker. Men denne dagen ga et annet resultat. Når foten sto stille, og kroppen roterte, medførte det at fremre korsbånd i venstre kne røyk tvers av.

– For meg var dette en plutselig uventet hendelse, som er det som skal være et krav for å få godkjent en skade som yrkesskade, sier Hammer.

Hun fylte ut skjemaer og fikk registrert hendelsen. Ved hjelp av leger, fikk hun dokumentert skaden gjennom både MR- og røntgenfoto. 16. oktober ble hun operert.

– Alle undersøkelser og dokumentasjon har jeg dekket selv. Det samme med alle de fysikalske behandlingene og opptreningsutgiftene. Det har etter hvert blitt ganske store summer. Det handlet for meg først og fremst å begrense den varige skaden, og det handlet om å korte ned på sykefraværet og komme tilbake i jobb etter operasjonen, forteller Hammer.

NAV: Politiet brukte feil teknikk

Hos NAV, som skal godkjenne om dette var en yrkesskade eller ikke, var det ikke så enkelt.

– Etter at jeg meldte inn skaden, fikk jeg kun en kort frist for å dokumentere skaden. Jeg visste ikke med en gang at korsbåndet var av, for det kunne være en strekk. Deretter måtte jeg stå i kø for både MR og røntgen, og deretter ny kø for operasjon, sier Hammer.

Først avslo NAV søknaden om yrkesskadeerstatning fordi det hadde gått mer enn seks uker etter skadedato til dokumentasjon forelå.

– For meg var det umulig å rekke fristen, all den tid jeg måtte stå i kø i helsevesenet. Så jeg anket avslaget fra NAV. Og fikk etter hvert lov til å ettersende epikrise fra røntgen og MR. NAV opphevet det første avslaget, og gikk inn i saken en gang til. Men nok en gang kom et avslag i retur.  

 Avslaget var begrunnet med at Hammer enten hadde brukt feil teknikk, eller utøvd feil bruk av makt.

– All den tid jeg er spesialist på området og at de heller ikke var tilstede, synes jeg det er spesielt at NAV konkluderer med å kunne dette bedre enn meg. I tillegg antyder saksbehandleren i NAV at jeg kunne hatt skade i kneet fra tidligere hendelser. Jeg vet jo at det ikke var tilfellet. Og det ble bekreftet under operasjonen. Legene så at kneet ikke hadde andre skader eller noe som tydet på at det hadde vært skadet før. Arrogansen til NAV provoserer meg, sier Hammer.

– Hvorfor er det viktig for deg å få dette godkjent som yrkesskade?

– Det er viktig på et overordnet nivå sett opp mot beredskapen og samfunnsoppdraget. Sekundært er det viktig for de som jobber som instruktører, hvor 100 prosent av arbeidstiden er trening. Det ville vært som å spørre Marit Bjørgen om å delta i konkurranser uten å ha trent med den intensiteten hun skal tåle i konkurranser. Det samme er det for oss. Vi må trene med riktig intensitet. Vi må trene på det som venter oss ute i operativt arbeid.

Avskjæres fra uføreerstatning

Hun stiller spørsmål til hva som kan være yrkesskade for instruktører, når de er instruktører og driver trening på fulltid.

– Vi kan ikke ha det slik at politifolk som blir skadet under utøvelse av pålagt arbeid, ikke får dette godkjent som yrkesskade. Det betyr jo at politifolk selv må dekke alle behandlingsutgifter, sier Hammer.

Hun påpeker at når de ikke får godkjent slike skader som yrkesskade, er de også avskåret for å få en uføreerstatning hvis skaden skulle gi varige mèn.

 Hammer har nå varslet arbeidsgiver og hovedinstruktør i Trøndelag om at det er uaktuelt for henne å gå tilbake som instruktør i arrestasjonsteknikk, all den tid NAV ikke godkjenner skaden påført under arbeid. Hammer opplever og ha fått full støtte fra arbeidsgiver i denne prosessen.

− Politidistriktets ledelse synes ikke er greit at vi blir skadet på jobb, uten å få dekket utgiftene, sier Hammer, som nå er operativ igjen etter en intens opptreningsperiode.

Hammer berømmer politidistriktets HMS-ansvarlige og ledelsen for øvrig.

− De har støttet meg i hele prosessen. HMS-ansvarlig har veiledet i forhold til NAV, og jeg har fått hjelp til å håndtere klagene på avslagene jeg har fått, sier hun, og forteller at hun opplever at de står sammen om dette.

Kjørt til legevakten

Politibetjent Siv Lian-Haug var en del av den spesialtrente operative politistyrken i Trondheim med IP3 godkjenning. Hun hadde utvidet treningsplikt og ansvar for å kunne håndtere skarpe operative situasjoner.

En desemberdag i 2012 var laget satt opp på livredningstjeneste i Pir-badet i Trondheim.

– Plutselig var det en markør som ropte og skrek at det var et barn som lå på fem meters dyp. På kortest mulig tid skulle vi redde dukken som markerte en gutt. Det var ingen tid å miste, sier Lian-Haug.

Med en gang vrengte hun av seg vernevest, tunge støvler og uniform. All fokus var å komme seg raskest mulig ned til bunn av bassenget der gutten lå. 

– I det jeg skulle hoppe ut, skled jeg på det glatte svømmehallgulvet bort til bassengkanten. Men fordi jeg var fokusert på oppgaven, merket jeg ikke umiddelbar smerte, og hoppet uti vannet for å svømme ned til markøren på bunn, forteller Lian-Haug til Politiforum.

Men med en gang hun skulle begynne å ta svømmetak med beina for å komme seg ned til bunnen, var det store smerter i høyre kne. Hun klarte kun å ta noen få svømmetak. 

– Aldri før har jeg kjent en slik smerte i kneet, og det var umulig for meg å svømme ned til bunnen. Makker svømte ned, og fikk opp markøren. Vi fullførte øvelsen med livreddende førstehjelp, mens jeg hinket rundt, sier Lian-Haug.

Da øvelsen var ferdig, ble hun kjørt til legevakten på grunn av det vonde kneet. Røntgenbildene avslørte ingenting, men smertene vedvarte og Lian-Haug fikk låsninger i kneet. En MR-undersøkelse avslørte at menisken var skadet.

Kunne ikke lenger være IP3-godkjent

I den påfølgende operasjonen var det klart at menisken var så skadet, at mesteparten ble fjernet. Hun kan nå ikke lenger jobbe operativt.

– Fysioterapeuten har rådet meg å unngå løping og tung belastning, og jeg bør ikke stå eller gå så mye. Fordi all slik aktivitet forkorter levetiden til kneet, sier Lian-Haug.

Hun er 40 år, og har tre barn på henholdsvis to, fire og seks år. Fysioterapeuten har forespeilet henne at hun trolig vil måtte sette inn kunstig kne når hun blir mellom 50 og 60 år.

Legene har fortalt at Lian-Haug har en varig nedsatt funksjonalitet i kneet. På jobben har hun gått fra å være skarptrent IP3, til det som kalles «annet operativt personell», og har fått jobb som etterforsker på heltid. Det direkte økonomiske tapet var beregnet til 72.000 kroner i året på grunn av at turnusen forsvant.

I januar 2013 fylte hun ut skjema til NAV for å melde skaden i kneet som yrkesskade.

– Det gjorde jeg fordi skaden skjedde på jobb, og det jeg gjorde var en jobbhandling. Derfor tenkte jeg at det skulle være uproblematisk å få dette godkjent som yrkesskade. Både med tanke på å få dekket behandlingsutgifter og eventuelt en erstatning ved senere uføregrad.

Men NAV avslo å betrakte dette som en yrkesskade. Begrunnelse var at dette ikke var en uforutsett skade. I avslagsbrevet het det:

«For at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade må det foreligge en plutselig og uventet ytre hendelse eller en påkjenning som er unormal i forhold til yrket ditt. Slik hendelsesforløpet er beskrevet kan vi ikke se at det foreligger noen ytre omstendigheter når du plutselig får smerter i høyre kne under svømming. Hendelsen kommer ikke under definisjonen av arbeidsulykke, og godkjennes derfor ikke som yrkesskade».

– En forsikring som ikke gjelder

Lian-Haug reagerer på avslaget.

– Jeg føler at jeg ikke blir trodd, og jeg føler meg mistenkeliggjort med tanke på det jeg forklarer til NAV. Jeg synes det er forferdelig at vi som jobber i politiet ikke er bedre beskyttet enn dette. Hva slags forsikring har vi egentlig, når noe skjer med oss i trening eller skarpe situasjoner? Hvis ikke reglene gjelder når vi trener eller jobber operativt, har vi rett og slett ingen forsikring. Da har politiet en forsikringsordning gjennom NAV og Statens Pensjonskasse (SPK) som ikke gjelder for oss. Det er uholdbart, sier Lian-Haug.

Departementet har i løpet av høsten og vinteren blitt orientert nærmere av Politidirektoratet (POD) og Politiets Fellestjenester (PFT), og også diskutert saken videre med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Vi er fortsatt i dialog med sikte på å finne en løsning med berørte aktører, skriver kommunikasjonsavdelingen i departementet i en e-post.

– Blir vi skadet, faller vi utenfor, og blir overlatt til oss selv. Det er rystende, sier Lian-Haug.

Hun mener det ikke er noen løsning at politiet skal ha mindre krevende trening for å unngå skader.

– Vi kan ikke ha et politi som ikke trener på de skarpe situasjonene man kan utsettes for. Det blir mer og mer krevende oppdrag. Skal vi berge liv og helse til de vi skal hjelpe, må vi trene så virkelighetsnært som mulig.

– Må ha forsikring

I Trøndelag politidistrikt har de siden 2013 arbeidet med skadde politiansatte som ikke får yrkesskadeforsikring. Konkrete saker har vært behandlet i lokalt Arbeidsmiljøutvalg (AMU), og de har sendt problemstillingen videre til behandling i Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU). De har også kontaktet POD i sakens anledning, men ingenting har skjedd for å bedre situasjonen for tjenestepersoner som har blitt skadet under operativ tjeneste og trening. 

– Det er flere politidistrikt som har møtt tilsvarende utfordringer hos NAV, bekrefter HMS-leder i Trøndelag politidistrikt Tone Sørlie.

Hun forteller at politidistriktet har utfordringer med at NAV tolker folketrygdloven på en slik måte at operative tjenestepersoner faller utenfor når de blir skadet under tjeneste i utførelsen av arbeidsoppgavene sine.

– Det har å gjøre med lovkravet om at det skal ligge en arbeidsulykke til grunn for at en skade skal godkjennes som yrkesskade. Det er slik at ansatte i politiet har to forsikringssteder; NAV og Statens pensjonskasse (SPK). Begge har et lovverk som tar for seg yrkesskade, og de er ment å virke supplerende. Begge lovverkene krever imidlertid at det må ligge en arbeidsulykke til grunn. Når NAV avslår, gjør ofte SPK det samme og av samme grunn. Selv om de er ment å supplere hverandre, fungerer det ikke slik i praksis, sier Sørlie.

Hva som regnes som en arbeidsulykke bestemmes av folketrygdloven § 13-3 andre ledd. Skaden må enten skyldes en plutselig eller uventet ytre hending, eller noe ytre, konkret tidsbegrenset og som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til den som er vanlig i vedkommende arbeid.

– Når vi har skader som har skjedd for eksempel under pågripelser eller trening på arrestasjonsteknikk, der skadepotensialet er størst, påpeker NAV gjerne at skaden ikke har oppstått i henhold til kravet i loven. I enkelte vedtak begrunnes avslaget med at det er påregnelig å bli skadet når man enten pågriper eller trener operativt. Politiet skal trene og øve på realistiske situasjoner de kan komme ut for.

– Pågripelser er faktisk en av kjerneoppgavene til operativt politi, sier Sørlie.

– Mener du NAV tolker regelverket feil?

– Jeg sier ikke at NAV tolker regelverket feil, men med den tolkningen vi har i dag, så vil tjenestepersoner skade seg i utførelsen av arbeidsoppgavene sine uten at de de er yrkesskadeforsikret. Slik kan vi ikke ha det, sier Sørlie.

Har skapt usikkerhet

Hun forteller at dette nå har begynt å medføre usikkerhet blant det operative mannskapet. Instruktørvingen har spurt politimesteren om hvor mye trening og innsats politidistriktet egentlig kan pålegge de ansatte når de ikke vet om de er forsikret hvis de skulle bli skadet.

– Vi har også fått spørsmålet om ansatte kan reservere seg mot å trene med innsats, fordi de ikke ønsker å ta risikoen av å måtte bære både behandlingsutgifter og uførerisiko selv. Der har vi ikke kunnet gi noe godt svar, sier Sørlie. 

Hun forteller at HAMU har gitt føringer for at tjenestemennene må rettledes i å være mer nøye med utfylling av skadeskjema når de blir skadet.

– Mener HAMU at man skal tilpasse sin forklaring slik at det passer med regelverket for å kunne få erstatning?

– Nei, selvsagt ikke. Blir man skadet, må man skrive det akkurat slik det skjer, og ikke komme med en tilpasset forklaring. Det skal være riktig det som står der, sier Sørlie.

Hun mener at enten må NAV legge en ny tolkning og praksis til grunn, eller så må man få endret loven slik at risikoyrker med høyt skadepotensiale, som for eksempel politi og brann, blir dekket.

– Politiet kan ikke tegne egne forsikringsordninger i og med at statlige etater er selvassurandører. Vi må ha en forsikring som dekker det operative politiet i alle oppgavene de har. Både under daglig tjeneste og trening må de være yrkesskadeforsikret. Vi kan ikke ha det slik at det er tvil om de er forsikret eller ikke, sier Sørlie. 

– Ikke alle skader godkjennes

Hos NAV får vi opplyst at de ikke har noen oversikt over hvor mange politiansatte som blir skadet å arbeid i løpet av et år.

– Vi loggfører ikke yrkestilknytning i vårt system, er svaret fra NAV

– Ikke alle skader på arbeidsplassen godkjennes som yrkesskader, skriver kontorsjef Anne-Louise Nore i NAV i en e-post.

Ingen fra NAV hadde anledning til å intervjues i saken eller kommentere enkeltsaker uten at de involverte hadde fritatt NAV fra taushetsplikten. Det har de ikke gjort, fordi det er regelverket som kritiseres, i mindre grad selve fortolkningen av regelverket.

Juridisk direktør Rune H. Kristoffersen i Statens Pensjonskasse opplyser at alle arbeidsgivere er pålagt å ha en yrkesskadedekning for sine ansatte. Staten er selvassurandør og tegner derfor ikke en egen forsikring.

– Vilkårene for å få dekning angis av regelverket, og er de samme for alle yrkesgrupper. Naturlig nok vil det oppstå ulike type problemstillinger for forskjellige yrkesgrupper. For eksempel vil politi i tjeneste være eksponert for andre type farer enn en kontoransatt, skriver Kristoffersen i et e-postsvar.

Ingen fra SPK hadde anledning til å intervjues til saken.