Oslo-politiet vil motvirke at etterforskerne går i fella
Nytt opplæringsprogram ved Kriminalvakten i Oslo skal heve kompetansen hos de som leder etterforskninga de første timene.
– At man låser seg til hypoteser, er en rød tråd i de sakene som går galt.
Politioverbetjent Christine Bøe Jensen har mange år bak seg som etterforsker i Oslo politidistrikt. Etter snart tre år ved Kriminalvakten, vet hun hva som kreves av de som skal lede den akutte etterforskningen i alvorlige saker.
– Hvilke påvirkninger er etterforskerne utsatt for? Hva må etterforskere gjøre for å motvirke påvirkningene? Dette er spørsmål man må stille seg, sier hun.
Feil som gjøres i starten av en etterforskning, kan få alvorlige konsekvenser. I verste fall kan uskyldige bli straffet og gjerningsmenn gå fri. Likevel har ikke politiet fokusert nok på hvordan de skal unngå å gå i bekreftelsesfeller og å gjøre feil i den innledende fasen. Nå vil Oslo-politiet endre på det.
Christine Bøe Jensen har sammen med kollega Håkon Johannessen utviklet og ledet et kurs for såkalte utrykningsledere – de som rykker ut fra Kriminalvakten og leder etterforskninga helt i starten av større hendelser. Kurset utgjør første del av et nytt halvårig opplæringsprogram for utrykningsledere, der målet er å styrke kompetansen hos etterforskerne som rykker ut i startfasen.
– Målet er å gi etterforskningen som skjer ute, et bedre faglig fundament. Det er viktig, for utrykningslederens beslutninger i initialfasen kan få mye å si. De risikerer ofte å gjøre feil, fordi de må ta beslutninger under tidspress og på bakgrunn av lite informasjon, sier Johannessen.
Lederrolle på åstedet
Den nye satsningen på utrykningslederne synliggjør rollen de har i akuttfasen. Utrykningslederne i Oslo likestilles nå med innsatsleder. De skal lede etterforskningen i den første fasen, før saken overtas av avsnittet som skal ha det videre etterforskningsansvaret.
Eksperter fra Scotland Yard var blant foredragsholderne under kurset.
– De fokuserte på hva som er en god og hva som er en dårlig beslutning. Og at det er forskjell på en dårlig og en feil beslutning. Du må alltid kunne begrunne hva som lå til grunn for beslutningen din. Kan du det, kan du fortsatt ta feil. Men det er lettere å gå tilbake og snu, hvis man vet hva som var grunnlaget, sier Johannessen.
Under grunnkurset har utrykningslederne gått gjennom en rekke caser. Enkelte caser var bevisst valgt ut fordi man gjorde feil i initialfasen, eller fordi sakene var spesielt krevende.
– Med notoritet og ved at man er klar over hva slags informasjon man har til rådighet når man tar valg, så får man trygghet, sier Christine Bøe Jensen.
– Skjer det ofte feil i etterforskninga?
– Vi er mennesker, så det kan selvfølgelig skje feil hele tiden. Poenget er å heve bevisstheten om, og avverge, feil som kan få store konsekvenser. Notoritet på valgene man tar, er viktig, sier Johannessen.
– Skamfullt mye å lære
Astrid Hasselgård Breie og Anders Bille Johnsrud er blant etterforskerne og utrykningslederne som har deltatt på kurset, og som nå går inn i vaktlista med utrykningsledere i hovedstaden.
– Det er nesten skamfullt hvor mye som er å lære. At det ikke har vært noe system for erfaringslæring tidligere. Her har vi hatt caser som vi burde hatt før. Utrykningslederkurset er forhåpentligvis en start på en styrkning av etterforskning i initialfasen av alvorlige saker, sier Johnsrud.
– Og det er litt sårt. Vi har sett på caser med feil vi har gjort selv. De sakene er de mest interessante. Det handler i bunn og grunn om bekreftelsesfeller etter internt og eksternt press. At man låser seg til hypoteser. Det har vært lite fokus på hvordan vi kan unngå det, forteller Breie.
Til nå har de to savnet et faglig apparat rundt den avgjørende rollen. Nå heves statusen på det å jobbe på kriminalvakta i Oslo, mener de.
– Vi får et faglig grunnlag for at vi skal lede etterforskninga innledningsvis. Det er ikke lenger eldstemannsprinsippet som gjelder, konkluderer Johnsrud.
– Er det noe dere her dere kommer til å ta med dere rett inn i jobben framover?
– Jeg har først og fremst fått mer bevissthet rundt grunnlaget for beslutninger jeg tar. Fra mandag vil jeg være nøyere på begrunnelsen for hvorfor jeg ikke kaller ut krimtekniker, for eksempel, og jeg vil logge det, sier Johnsrud.
– Vi må vite hvorfor vi har hypotesene våre. Hvorfor har vi dem, hva styrker og hva svekker dem. Man må jobbe for å avkrefte hypotesene, mener Breie.
Sendte folk fra hele landet
Under kurset som ble arrangert av og holdt for utrykningsledere fra Oslo, deltok også etterforskningsledere fra resten av landet. Harald Bøhler, leder for Etterforskningsløftet i Politidirektoratet, synes inititativet fra Oslo politidistrikt var så godt at han og POD også ville tilby andre etterforskningsledere kurset.
– I arbeidet vi har gjort har vi identifisert ett hovedområde, og det er etterforskning initialfasen. At vi tettest mulig opp mot en hendelse kan sette i gang etterforskning. Kurset går inn i kjernen på dette. Ved å sende deltakere fra de andre distriktene, får vi en evaluering fra folk fra hele landet som kan si oss om kurset i Oslo kan heve kompetansen på nasjonalt nivå, sier Bøhler.
På kortere sikt bidrar kurset i Oslo til å heve kompetansen også for de enkelte etterforskerne som fiokk delta.
– Det blir aldri feil å heve kompetansen til den enkelte, sier Bøhler.
En av deltakerne fra de andre distriktene var Oscar Lilleås fra Møre og Romsdal politidistrikt. Han har erfaring fra flere store saker i området rundt Ålesund.
– Hvordan vi etterforsker i initialfasen er viktig når vi nå skal gjøre mer politiarbeid ute på stedet. Det er viktig å huske på også for oss som ikke har utrykkende kriminalvakt. Når vi skyver mer arbeid ut på stedet, så er det fint med tekniske hjelpemidler, men til syvende og sist er det politifaget og etterforskninga som er gjeldende for kvaliteten på arbeidet som gjøres ute.
Han er imponert over kvaliteten på kurs og etterforskningen han så i hovedstaden.
– Slik kompetanseheving er virkelig etterforskningsløft. Det bør være et krav også ute i distriktene. Nå håper jeg også POD vil gå hele veien for å gi alle de som står ute på åstedene denn kunnskapen de trenger, når de skal ta vanskelige og tøffe avgjørelser.