Kreativitetens mørke side

På et kunstmuseum i Boston henger det i dag 13 tomme billedrammer. De inneholdt en gang malerier av Degas, Rembrandt og Vermeer for over 500 millioner dollar.

Tidlig en søndag morgen i mars 1990 kom to menn utkledd som politi til museet og sa de hadde fått melding om bråk der. De to vaktene på museet slapp dem inn, og politimennene ba vaktene komme ut av sikkerhetsskranken der alarmknappen var.

Så fort vaktene kom ut ble de «arrestert» med håndjern og låst fast i kjelleren. Deretter forsynte «politimennene» seg med malerier, og en drøy time etter at de hadde ankommet museet spaserte de rolig ut en sidedør. Tyveriet ble ikke oppdaget før neste vaktskift kom på jobb. Tyvene er fortsatt på frifot og kunsten har til dags dato ikke blitt gjenfunnet.

Dette viser hvordan kreativitet kan komme til uttrykk. Historien vitner om mange andre kreative mennesker som havnet i fengsel. Mandela og Gandhi ble straffeforfulgt for sine nye politiske tanker og Galileo Galilei ble fengslet for å fremme et syn om at jorden beveger seg rundt solen. Men de fleste kriminelle får ikke et ettermæle som disse. Likevel ser vi også at kreativitet kommer til uttrykk i vanlig vinningskriminalitet og «konkurransen» mellom politi og lovbrytere blir stadig tøffere, fordi kriminelle stadig finner nye måter å nå sine mål. Kreativitet er riktignok en av de mest etterspurte evnene i dagens samfunn, men den har en mørk side det ikke snakkes så mye om.

Hva er mørk kreativitet?

Kreativitet blir ofte omtalt som et personlighetstrekk eller en generell ferdighet – enten er man kreativ, eller så er man ikke kreativ. Dette samsvarer dårlig med virkeligheten. Kreativitet er i større grad et samspill mellom personlige egenskaper, kognitive evner og de sosiale omgivelsene man er en del av. Kreativitet er derfor en individuell og kollektiv evne til å løse problemer på en ny og effektiv måte.

Dermed vil kreativitet ikke bare eksistere i sammenhenger det skapes samfunnsnyttige verdier. Kreativitet er et verktøy. Og på samme måte som en hammer både kan brukes til å bygge et hus og til å knuse et vindu, kan kreative evner brukes på både konstruktive og destruktive måter.

Forskning har gitt oss nyttig info om hvordan man kan hemme og fremme kreativitet. Dette gjelder også mørk kreativitet. De mest kreative lovbrudd vitner om stor kunnskap. Vaktene på museet i Boston vitnet om at tyvene kjente til alle sikkerhetsanordningene i museet og derfor klarte å begå innbruddet uten å utløse noen alarmer. De kjente også til korrekt politiadferd og vaktskiftordningene.

Fra forskning vet vi at fagkunnskap er en forutsetning for kreativitet og derfor er man ikke kreativ på alle felt. Det vil si at en kreativ kunstner ikke nødvendigvis blir en kreativ kriminell – det krever dyp innsikt i «faget». Slik ekspertise kan inntreffe hos enkeltpersoner, men kan også styrkes ytterligere i nettverk. Dette kjenner vi fra gjengkulturer, mafiaorganisasjoner og andre organiserte kriminelle nettverk. At kunnskap systematiseres, opplæring og rekruttering er i fokus og at man belønner nye tiltak og ideer, fremmer kreativitet også i slike miljøer.

Ved å aktivt forhindre slike muligheter til opplæring og nettverksbygging hemmer man mulighetene for kriminell kreativitet og er en sentral del av kriminalbekjempelse. Men hva er det som motiverer kriminelle til å utøve sin kreativitet?

Mangel på ressurser

Det finnes mange årsaker til kriminell adferd. En av dem er mangel på ressurser. Dette er også et godt utgangspunkt for kreativitet. Vi ser ofte størst kreativitet fra personer og grupper som har begrenset med ressurser tilgjengelig.

Et av de mest kjente eksemplene på dette er Frank W. Abagnale Jr. Han forfalsket sjekker, vitnemål fra Harvard og ulike ID-papirer, og gjorde karriere som pilot, lege og advokat uten å ha noen formell utdannelse. Han svindlet til seg store summer og viste også stor kreativitet i flere spektakulære rømninger fra politiet. Hans karriere som svindler ble foreviget i filmen «Catch me if you can» og han jobber i dag som konsulent for FBI.

Anthony Curcio planla i 2008 å rane en pengetransport utenfor en bank. Men siden han var alene og hadde begrenset med midler måtte han være kreativ i måten han skulle unnslippe på. Han la inn en annonse på Craigslist - en amerikansk Finn.no - om at han trengte arbeidsfolk til ulike byggeprosjekter. Arbeiderne fikk beskjed om å ha på seg jeans, blå skjorte, refleksvest og malermaske, og møte opp utenfor banken på ransdagen. Curcio hadde på seg akkurat det samme antrekket og da politiet rykket ut til banken fant de 28 menn som stemte med vitnebeskrivelsen av raneren. I forvirringen som fulgte rømte Curcio via et egetdesignet kabelsystem som trakk ham opp langs elva ved siden av banken på en badering.

Ressursmangel gjør at man begynner å se etter nye muligheter. Men det er ikke alltid like lett å oppdage dem. I 1925 var det politiske diskusjoner i Paris om å rive Eiffeltårnet, siden det var store kostnader knyttet til vedlikehold. Bedrageren Victor Lustig så da sitt snitt til å utgi seg for å være en korrupt tjenestemann, og solgte selveste Eiffeltårnet til en lokal skraphandler, som litt for sent skjønte at han hadde blitt lurt. Dette ble en så stor suksess at Lustig kort tid senere solgte Eiffeltårnet enda en gang til en annen skraphandler. Lustig er kjent som den «glatteste bedrager som noensinne har levd» og prestere til og med å bedra den legendariske mafiabossen Al Capone.

Det å se slike muligheter for lovbrudd som ingen har tenkt på før, er en evne vi ser hos mange vellykkede kriminelle. Spørsmålet blir da hvordan man være et skritt foran de kriminelle?

«Think like a thief»

Eugene-Francois Vidocq var en av de mest kreative kriminelle i Frankrike på 1800-tallet, men endte til slutt opp som informant for politiet. Vidocq fant ut at hans innsikt i kriminell tankegang kunne gi en ny karriere og grunnla derfor sitt eget etterforskningsbyrå. Som verdens første private detektiv ble Vidocq senere inspirasjonen til karakteren Sherlock Holmes.

Dette viser en klassisk tanke i kriminalitetsbekjempelse: For å fange en tyv, må du tenke som en tyv. Dette er grunnen til at mange sikkerhetsbyråer ansetter tidligere kriminelle for å forstå hvordan en kriminell tenker. Det engelske designsenteret «Design Against Crime Research Center» forsøker å sette seg inn i de mest effektive måtene å begå sykkeltyverier, lommetyveri og butikknasking på, og har utviklet design på sykkelstativ, vesker og handlekurver og som forhindrer disse mest brukte teknikkene. Målet er å bruke kreativt design for å forhindre kriminalitet.

Kreativitet skaper stadig store utfordringer for samfunnet. Heldigvis har kreativitet også en «lys» side som vi finner hos lovgivere og politi.

Kampene mellom disse vil fortsette så lenge begge sider utvikler sin fagkompetanse og systematiserer denne til bruk i opplæring. Men etter hvert som kriminelle stadig finner nye smutthull og muligheter vil politiets utfordringer stadig endres. Kanskje er det slik som forfatteren Chesterton sier gjennom karakteren Father Brown, som funderer over livet som detektiv og hvordan han skal fange den kreative skurken Flambeau:

«He remembered how Flambeau had escaped, once by a pair of nail scissors, and once by a house on fire; once by having to pay for an unstamped letter, and once by getting people to look through a telescope at a comet that might destroy the world. He thought his detective brain as good as the criminal's, which was true. But he fully realized the disadvantage. "The criminal is the creative artist; the detective only the critic…"»

Kilder: Cropley, D.H., Cropley, A.J., Kaufmann, J. C. og Runco, M. A. The Dark side of creativity, Cambridge University Press, New York. Stanley S. Taylor (2009) How Street Gangs Recruit and Socialize Members, Journal of Gang Research, 17, (1), 1 – 27.