Stortingsvedtak for å unngå at etterforskning stopper opp: - En uforsvarlig situasjon

Tidligere denne uken skulle Stortinget stemme over et forslag fra Senterpartiet, om å opprette en nasjonal gjengenhet ved Kripos. Denne gjengenheten skulle koordinere kampen mot organisert kriminalitet på tvers av politidistrikt og landegrenser.

Forslaget om en egen gjengenhet ble nedstemt, men i stedet vedtok Stortinget dette:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med politiet og Riksadvokaten snarest mulig finne fram til en løsning hvor man unngår at politiets etterforskning stanser opp, og erstatter det midlertidige direktivet etter EMD-dommen 17. desember 2020».

Dette vedtaket viser til et midlertidig direktiv som Riksadvokaten sendte ut 17. desember. Men både ansatte i politiet, og Riksadvokaten selv, er bekymret for at det kan føre til betydelige forsinkelser i politiets etterforskning.

Bakgrunnen for at direktivet ble sendt ut, er en dom som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avsa 17. desember. Her ble det slått fast at norsk politi ikke har lov til å gjennomgå databeslag, hvis dette også vil kunne inneholde taushetsbelagt informasjon mellom en pågrepet og den pågrepnes advokat.

Derfor sendte Riksadvokaten ut det midlertidige direktivet hvor det står at politiet må sende beslaget til tingretten, i de tilfellene hvor det er holdepunkter for at et beslag inneholder informasjon mellom en pågrepet og advokaten deres.

For at politiet skal kunne ta beslag i en PC, mobiltelefon, nettbrett eller annet som kan inneholde slik informasjon, må de derfor sende dette til tingretten, for at tingretten skal sortere ut dokumenter som omfattes av beslagforbudet.

Men tingretten har allerede begrenset kapasitet, og derfor påpeker Riksadvokaten at «Det skal foretas en streng prioritering ved vurderingen av om et beslag skal sendes til tingretten for slik utsortering», og at det «kun må gjøres hvor det er påkrevd».

Både statsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen ved Riksadvokaten, og flere påtaleledere har tidligere uttalt til Politiforum at dette vil få konsekvenser for etterforskningen.

Nå har som nevnt Stortinget vedtatt at regjeringen, i samarbeid med politiet og Riksadvokaten, må finne en løsning på dette, slik at politiets etterforskning ikke stopper opp.

LES OGSÅ: Nytt direktiv kan forsinke etterforskningen: - Denne beskjeden vil spre seg i full fart blant kriminelle

- Uforsvarlig situasjon

Jan Bøhler, justispolitisk talsperson for Senterpartiet, er fornøyd med at de fikk flertall for dette i Stortinget.

- Det er bra, for dette er en dramatisk situasjon. Jeg har spurt politifolk som jobber med slike saker, og de viser til at de blant annet har sendt mobiltelefoner til tingretten i Oslo for ti dager siden, og de har ikke fått noe svar fra dem. Tingretten må leie inn kompetanse for å se på dette, for de har ikke kapasitet til det. Tingretten er ikke satt opp for dette. Jeg synes det er en uforsvarlig situasjon, sier Bøhler.

- Jeg blir fortvilet på vegne av dem som jobber med dette. Når politiet jobber med etterforskning hvor det haster med å finne vitner og spor, og følge opp saker hvor analyse av mobiler og nettbrett kan være avgjørende, blir de stående i stampe. Jeg synes det er uforsvarlig at Riksadvokaten har sendt ut et slikt direktiv uten å samarbeide med politi og domstoler på forhånd om hvordan dette skulle gjennomføres, sier han.

Lang tid

Selv om Stortinget nå har vedtatt at regjeringen må finne en løsning på problemet, opplyser Justisdepartementet at de har jobbet med dette siden avgjørelsen ble offentliggjort 17. desember. Dette gjøres i samarbeid med Riksadvokaten og POD.

De opplyser også til Politiforum at Riksadvokaten arbeider med en oppdatert utgave av det midlertidige direktivet, som ble vedtatt dagen etter avgjørelsen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre, mener vedtaket, som ble fremmet av Senterpartiet og Frp, bare ble fremmet for å vise handlekraft.

- Opposisjonen er blitt veldig flinke til å gripe fatt i ting som allerede er i full gang, og så fremmer de forslag om å gjøre akkurat det. Vi varslet for lenge siden at det er startet et arbeid for å finne ut hvilke justeringer som må til, for å ivareta både menneskerettighetsforpliktelsene og hensynet til effektiv etterforskning, sier Frølich.

Han er tydelig på at det er viktig å finne en løsning på dette.

- Vi vet at kriminelle ofte bruker alle triksene i boken. De lærer seg å misbruke rettigheter som isolert sett er prinsipielt viktige. For eksempel kan de påberope seg samtaler med leger, prester og advokat, og dermed forsinke innsyn fra politiet. Vi kan ikke ha et regelverk hvor vi blir mer katolske enn paven, og hemmer vår evne til å oppklare kriminalitet, sier Frølich.

- Hvordan balansegangen mellom de ulike hensynene skal gjøres, har vi veldig kloke hoder til å finne ut. Det er jeg overbevist om at de vil finne en løsning på. Vi må ha et regelverk som fungerer i praksis, sier han.

- Det går det ikke an å si

Jan Bøhler (Sp) mener derimot at Høyre ikke bare kan svare at de jobber med en løsning, når dette er en hastesak som burde vært løst for lenge siden.

- Dette har jeg tatt opp siden det ble kjent. Jeg stilte skriftlig spørsmål til justisministeren 9. januar, og da fikk jeg til svar at hun jobbet med det. Jeg understreket at dette er en hastesak. Så tok jeg det opp i Stortinget under behandlingen av politimeldingen, og fikk til svar at de jobbet med det. Nå på tirsdag fikk jeg på nytt til svar at de jobber med det. De kan ikke bare svare dette gang på gang, sier Bøhler.

- Vi har ansvaret for å drive frem saker. Politiet har mange saker som nå står i stampe fordi justisministeren har brukt 4,5 måned på å finne en løsning på det. Det at Frølich sier at vi tar opp ting som de allerede jobber med, for å vise handlekraft, det går det ikke an å si, sier Bøhler.

Han legger til at de er klare til å hastebehandle en løsning i Stortinget, dersom det må til. Han mener det ikke er holdbart at politiet i over fire måneder må sitte og vente på svar fra departementet om hvordan dette skal løses.

Ny gjengenhet

Når det gjelder det opprinnelige forslaget som Stortinget stemte over, om å opprette en egen gjengenhet ved Kripos, synes Bøhler det er synd at forslaget ikke fikk flertall.

- Vi har en økende trussel fra organiserte kriminelle nettverk, som krever mer innsats. Dette kom frem i politiets trusselvurdering for 2021, og også i Økokrims rapport om kriminelle nettverk. Sentrale gjengkriminelle i Norge har gått mer inn som bakmenn i kriminelle nettverk som driver både i Norge og internasjonalt. De bruker avansert kryptert kommunikasjon, som er vanskelig å avsløre. I dag er det nesten bare Kripos som har ressurser og kompetanse til å analysere slike tilfeller. Kriminelle nettverk truer samfunnsstrukturen, og jeg er overbevist om at vi trenger en bedre kapasitet i norsk politi til å håndtere det. Da holder det ikke bare å vise til politidistriktene, som regjeringen gjør. De har altfor små ressurser til å jobbe med krevende saker innen organisert kriminalitet, sier Bøhler.

Han legger til at de foreslo 100 millioner til å opprette en gjengenhet hos Kripos, og 335 millioner ekstra til politidistriktene.

- Dette vil vi tilføre i tillegg til andre bevilgninger, så det tapper ingen ressurser. Vi vil bygge opp kapasiteten til å avdekke organiserte kriminelle nettverk, både i politidistriktene og hos Kripos. Vi ønsker ikke å etablere en ny struktur, slik de som er imot en gjengenhet prøver å skremme med. Da vi bygget opp NC3 (Nasjonalt cyberkrimsenter, red. anm) hos Kripos, var det ingen som sa at vi endret strukturen i norsk politi, sier Bøhler.

- En gjengenhet vil gjøre at politidistriktene kan få mye mer bistand og støtte fra Kripos i org. krim-saker enn det er mulighet for i dag. De er avhengige av mer hjelp til å analysere databeslag, spaningskapasitet og mye annet. Det vil i det hele tatt gi mye kompetanse-overføring og styrke politidistriktenes mulighet til å ta organiserte kriminelle, sier han.

- Sterkere virkemidler

Peter Frølich i Høyre er uenig i at en gjengenhet er en god ide, og er glad forslaget ikke fikk flertall.

- Det var omfattende, dyrt og dårlig. Jeg har lett etter instanser i politiet som kan støtte dette, eller eksterne fagfolk og fagforeninger som vil støtte det, og har ikke funnet noen som støtter en slik omorganisering. Tvert imot vil det være direkte ødeleggende for å bekjempe kriminaliteten. Vi må heller fokusere på lokal tilstedeværelse, kombinert med ekspertise fra Kripos og internasjonalt samarbeid, som vårt system bygger på, sier han.

- Å foreslå nye enheter er et politikertriks når man skal virke handlekraftig. Dette forslaget risikerer å tappe resten av distriktene og særorganer for kompetanse og ressurser, sier Frølich.

Han mener politiet bør fortsette arbeidet mot kriminelle gjenger som de gjør i dag, med noen nye muligheter. Blant annet å gjøre det enklere å ta verdier fra kriminelle.

Justisminister Monica Mæland har tidligere foreslått at man skal kunne inndra utbytte fra kriminelle gjenger, uten å måtte konkretisere når den kriminelle handlingen fant sted.

- Vi må få enda sterkere virkemidler for å slå ned på pengesporet. Vi fratar dem dyre biler og klokker og alt det som gir status, og som blir symboler på at det å være kriminell i en gjeng lønner seg, sier Frølich.

- Vi må også se på mer utstyr, teknisk kompetanse, internasjonalt samarbeid og vitnebeskyttelse, men det er et spørsmål om penger, sier han.