Et reelt etterforskningsløft henger også nøye sammen med kompetanse

Politietaten er i ferd med å gjennomføre en kvalitetsreform, hvor etterforskningsløftet skal bidra til å øke kvaliteten i etterforsknings-arbeidet på nasjonalt nivå. I etterforskningsløftets fase én ble det utarbeidet kompetansekriterier for PB2 og PB3 som skulle sikre raskere lønnsopprykk for etterforskere. Nå er fase to i ferd med å fullføres, hvor Politidirektoratet har satt av 83 millioner kroner til styrking av etterforskningsfeltet – uten at Politihøgskolens ansatte får ta del i dette helt nødvendige løftet.

Politidirektoratet har altså sett behovet for å ha kontinuitet i etterforskningsmiljøene, og at lønn er et viktig incitament for å bli værende i etterforskningsstillinger. Lønn er ett virkemiddel, men et reelt løft henger også nøye sammen med kompetanse, og ikke minst kompetanseheving.

For å få til økt kompetanse må det foregå utvikling og overføring av kompetanse. Dette finner først og fremst sted i utdanningen. For at utdanningen skal holde god kvalitet, er det nødvendig med kontinuitet og kompetanse hos de som forsker, utvikler faget og underviser innenfor etterforskning. Det skjer først og fremst på Politihøgskolen.

Det er ikke mulig å snakke om noe «etterforskningsløft» uten å ha med betydningen av nettopp dette. Kvaliteten i etterforskningen henger nøye sammen med kvaliteten i utdanningen og fagutviklingen.

LES OGSÅ: Lover 83 millioner ekstra til etterforskningsløftet

Bidrar til kvalitet

Vi vil understreke at det også foregår fagutvikling og kompetanseheving utenfor Politihøgskolen – men det er først og fremst Politihøgskolen som bygger og forener kunnskap basert på erfaring og forskning. De som forsker og underviser ved Politihøgskolen bidrar til kvalitet blant annet ved at de har profesjonserfaring, forskningskompetanse og pedagogisk kompetanse.

Det tar tid å vokse inn i rollen som politiutdanner og levere forskning og utdanning av høy kvalitet. Derfor er det av stor betydning at Politihøgskolen bidrar til kontinuitet og motiverer særlig denne gruppen til å stå i underviserrollen. Det er ikke motiverende å være lavere lønnet enn kolleger uten profesjonserfaring innenfor etterforskningsfeltet. Det er heller ikke motiverende å oppleve at de som er sentrale i fagutvikling og kompetanseheving ikke omfattes av satsningen som etterforskningsløftet skal utgjøre, i denne sammenheng på lønn.

Betydningen av å beholde de man allerede har kan ikke understrekes nok, ettersom Politihøgskolen kan stå overfor betydelige rekrutteringsutfordringer. Det er særlig utfordringer som knytter seg til særalder og stillingskoder som gjør at dette blir stadig mer aktuelt. Våre ansatte går ikke på ATB og har ingen variable eller faste tillegg, kun grunnlønn, noe som bidrar til at vi havner enda lenger bak lønnsmessig.

Politihøgskolen står midt i en nedbemanning som allerede har medført et uforholdsmessig stort tap av kompetanse. Vi ser nå at det må hentes inn eksterne ressurser, uten pedagogisk kompetanse, for å få gjennomført nødvendig undervisning. Ved etter- og videreutdanningene (EVU) er det stor etterspørsel etter flere utdanninger, og det er frustrasjon over at politidistriktene ikke får nok plasser ved utdanningene.

Gjenspeiles ikke

Våre ansatte jobber mer og strekker seg langt for å gjennomføre oppgavene sine, uten at det gjenspeiles i lønn – i hvert fall ikke for underviserne som har hatt «skoa på», de med politifaglig bakgrunn. Ifølge Politidirektoratet er hovedmålet med fordelingen av 83 millioner kroner å styrke og beholde viktig kompetanse i kritiske funksjoner. Politiets Fellesforbund ved Politihøgskolen vil fremheve at dette også må gjelde våre medlemmer, som har politibakgrunn, etterforskningsbakgrunn og pedagogisk formal- og realkompetanse.

Våre ansatte fikk ingen lønnsmessig uttelling i etterforskningsløftets fase én. Dersom de heller ikke tas med i fase to er det en reell fare for at flere vil søke seg bort fra Politihøgskolen. Rekrutteringsproblemene er allerede merkbare, ved at man har måttet innbeordre som følge av at det ikke kommer søkere til faste stillinger innenfor for eksempel kriminalteknikk.

Vi er de første til å juble for at etterforskningsfeltet får et løft, og at våre kolleger ute i politidistriktene, og de øvrige særorganene, løftes lønnsmessig.

Allikevel må vi som er tillitsvalgte innrømme at dette oppleves som om våre medlemmer blir stående slukøret igjen på perrongen og lure på hvorfor ikke de får bli med på turen, når de hver dag jobber for å bidra til relevant, oppdatert og forskningsbasert kompetanseutvikling i Politi-Norge.

LES OGSÅ: - Det går ikke an å komme utenom at det var et sterkt behov for en politireform