Ola Kaldager, tidligere leder for den norske etterretningsavdelingen E14, mener at en liste med fullt navn på ansatte i norsk politi, kan brukes til å finne ut mye om disse politifolkene.
I forrige uke fortalte Politiforum at Justisdepartementet hadde utlevert en liste med fullt navn og ansattnummer på nær 3000 politiansatte, alle medlemmer av Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), etter å ha mottatt innsynsbegjæring om dette.
- Å få ut lister over polititjenestepersoner burde ikke være mulig. Det blir det samme som at du ikke ville fått innsyn i Forsvarets personell, hvis du ba om det, sier Kaldager, til Politiforum.
- Det er en helt utrolig sak. Jeg kan ikke snakke om jussen i det, men i etterretningssammenheng ville det være helt fantastisk hvis man fikk tak i noe sånt som dette. Det er en slags glidende overgang mellom etterretning, politi og Politiets Sikkerhetstjeneste. Mesteparten av terrororganisasjoner driver med organisert kriminalitet, så politiet er ofte de første som er borti disse organisasjonene, sier han.
Kaldager mener man har undervurdert disse organisasjonene kraftig opp gjennom tiden, og presiserer at de har tilgang på det samme utstyret som de brukte.
- De har så bra utstyr og taktikk, og opererer så sofistikert at det å få tak i sånne navnelister gjør at de kan få tak i hvor disse politifolkene bor, hvilket politidistrikt de tilhører, hvem familien deres er og hvor barna deres går i barnehage. Så kan de spille dem ut. De kan hindre politifolkene i å gjøre jobben sin. Det kan de gjøre på mange måter. Det finnes ikke grenser for det. Det å utgi noe sånt, må være en glipp, rent juridisk sett, sier Kaldager.
Han mener at dersom det juridisk sett er riktig at man kan gi ut en liste med fullt navn på ansatte i politiet, må loven endres.
LES OGSÅ: Navn på over 3000 politiansatte utlevert: – Jeg blir forbannet når noen setter sikkerheten til mine kolleger i fare
Reaksjoner
At Justisdepartementet ga innsyn i listen over de nær 3000 politiansatte, som var medlemmer av Norsk narkotikapolitiforening, har vakt sterke reaksjoner, blant annet fra politiansatte med navnet sitt på listen. De stiller spørsmål ved om Justisdepartementet vet hva de har gjort, med tanke på at politifolk som jobber opp mot tunge kriminelle miljøer og med vilje holder en lav profil, nå får navnet sitt utlevert.
Politidirektoratet (POD) avslo først å gi innsyn i disse opplysningene, begrunnet blant annet med at dette ville gi opplysninger om «hvilke personer som jobbet mot organisert og alvorlig kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet, og at det ville kunne medføre at kriminelle kan iverksette tiltak både generelt og mot enkeltpersoner i politiet som gjør politiets arbeid mot slik kriminalitet mindre effektivt».
Avslaget ble klaget inn til Justisdepartementet, som overprøvde POD, og utleverte listen. I sin behandling av søknaden om innsyn viste Justisdepartementet blant annet til at offentlighetslovens § 3 som hovedregel gir innsyn i alle dokumenter og registre i offentlig virksomhet dersom ikke noe annet følger av lov eller med hjemmel i lov. POD opplyser til Politiforum at de ikke ble informert om at listen med navn ble frigitt.
Ola Kaldager mener det er mulig å bruke slike lister til å kartlegge politifolk.
- Det er mange åpne kilder og registre man kan kjøre dette mot. For organiserte kriminelle må dette være fantastisk, sier han, og legger til at han trodde politifolk var mer beskyttet.
LES OGSÅ: Politihøgskolen undersøker bindinger til NNPF
Etterretning
- Kan dette være interessant for utenlandsk etterretning?
- Ja, det kan det. Vi var på jakt etter sånne ting. Det er klart at utenlandsk etterretning også er det. Spesielt slik verden er i dag med mye cyberkrigføring, er det å vite hvor politifolk er og hvor mange de er, viktig hvis man skal iverksette operasjoner, sier Kaldager.
Han forklarer at trusselbildet og voldsnivået innenfor organisert kriminalitet er i terror-grensesnittet.
- De henter pengene sine gjennom narkotikasmugling, trafficking, alkohol og sigaretter. Om motstanderen din er terrorister eller organiserte kriminelle, kan de få vite hvor politifolkene er. Vi har undervurdert disse altfor lenge. De er like flinke som oss, og har tilgang på det samme utstyret og materiellet som oss, sier han.
- Justisdepartementet må ha hatt en vemmelig følelse da de ga dette fra seg. De har sikkert bare fulgt jussen, men de burde sett et rødt lys. For min del, som etterretningsmann er slike ting utrolig å få tak i. Det er et scoop, for det sparer masse tid, sier Kaldager.
Svarer ikke på spørsmålene
Politiforum har stilt Justisdepartementet flere spørsmål i forbindelse med dette.
Vi har stilt spørsmål om Justisdepartementet har vurdert aspektet Kaldager nevner, om at man lett kan finne informasjon om politifolkene, for eksempel hvor de bor, og hindre dem i å gjøre jobben sin. Vi har også spurt om kommentar til Kaldagers påstand om at loven må endres, dersom jussen er fulgt riktig i denne saken.
Vi har videre stilt spørsmål om Justisdepartementet sjekket hva hver enkelt av de 3000 politiansatte på listen jobber med, før listen ble levert ut, og om bakgrunnen for at politiansatte, og Politidirektoratet, ikke ble varslet før listen ble levert ut.
Justisdepartementet vil ikke svare konkret på spørsmålene, men skriver dette i en e-post:
«Departementets behandling av fire innsynskrav fra aviser og privatpersoner er behandlet i henhold til offentleglova av fagavdeling. Hvilke vurderinger som er gjort, og grunnlaget for dem, fremgår av vedtaket. Statsråden har fått et skriftlig spørsmål fra Stortinget som berører samme tema og vil besvare det på vanlig måte.
Det vises for øvrig til at departementet har Stortingets anmodningsvedtak fra 25. februar 2021 om identitetsskjerming for politiansatte til vurdering».
Spørsmålet fra Stortinget, som Justisdepartementet viser til, er sendt inn av leder av Justiskomiteen, Per Willy Amundsen (Frp).
Han har sendt dette skriftlige spørsmålet til Justisministeren: «På hvilket tidspunkt og i medhold av hvilken lovbestemmelse ble beslutningen om utlevering av navnene til over 3 000 politiansatte som er medlemmer av Norsk Narkotikapolitiforening tatt av justisdepartementet, og hvordan stiller statsråden seg til denne beslutningen?»
LES OGSÅ: – Jeg forventer en uforbeholden unnskyldning fra justisministeren
