Politiet bør automatisere datafangsten

Politiet bør derfor starte et langsiktig arbeid med å etablere plattformer for automatisert og målrettet informasjonsutveksling med samarbeidsaktører. Bruk av nye teknologier for automatisering i politiet (herunder også maskinlæring og kunstig intelligens), handler i sin kjerne om å få tilgang til den mest relevante informasjonen, og få essensen av denne servert automatisk – på nøyaktig det tidspunktet som en tjenesteperson har behov for beslutningsstøtte.

For å få tilgang til den mest relevante informasjonen, må tilgangen være stor. De digitale og globale megatrendene; Cyberdomenet (internettet), Smart Cities (byer med mange digitale sensorer) og Internet of Things (trådløse enheter koblet i enorme nettverk), sørger for økt informasjonstilgang.

Denne utviklingen er allerede sterkt tilstedeværende i Norge. Vi befinner oss i ett av verdens mest digitaliserte land, og våre borgere er på verdensbasis blant de fremste til å benytte nye teknologier.

Den fjerde industrielle revolusjonen er i gang, og informasjonstilgangen vil øke enormt i årene fremover.

Det digitale rom

Politiet møter allerede i dag den økte informasjonstilgangen i enhver etterforskning som innebærer innhenting av digitale spor. Spesielt gjelder dette ved etterforskning i «det digitale rom». Utfordringen er ikke lengre bare det å få tilgang til informasjon, men også hvordan man skal klare skal hente ut essensen av de enorme informasjonsmengdene uten å knebles ressursmessig.

At cyberdomenet er verdensomspennende og kriminelle aktører fra alle verdenshjørner enkelt får tilgang til verdier plassert i Norge, gjør ikke saken enklere. Samtidig benyttes digitale spor i større grad nå sammenliknet med tidligere, i tradisjonelle etterforskninger.

En naturlig utvikling tatt den eksponentielle IKT-veksten i betraktning. På grunn av cyberdomenets grenseløse kompleksitet vil vi la cyberutfordringene ligge for nå, og her fokusere på politiets mulighet til å automatisere innhentingen av digitale spor.

Politiet kan og bør automatisere både datafangst og evne til å behandle de store mengdene av tekniske data. Slik at når etaten først har rettslig grunnlag til å innhente data, til bruk for etterforskning, operativ respons, forebygging eller etterretning – så skal de relevante dataene kunne innhentes automatisk, uten tidsforsinkelse og manuelt, tidkrevende analysearbeid.

Enten dette er data fra teleoperatører, banktransaksjoner, videobilder, bompasseringer, passasjerlister eller liknende. Til forskjell fra de taktiske og ustrukturerte kildene til informasjon (avhør, spaning, tips etc.), kan og bør de strukturerte tekniske dataene innhentes maskinelt med et minimum av menneskelig innblanding.

Dette er å anse som automatisering av dagens mange manuelle arbeidsprosesser, og ikke ukritisk bulkinnsamling av data (masseovervåkning). 

Automatisert innhenting

Når politiet skal respondere på en hendelse i fremtiden, bør tjenestepersonene kun trenge å føre inn relevant og kjent informasjon i en ny dataløsning: Tid, sted, involverte personer, gjenstander, lovbruddskategorier, hjemmelsgrunnlag og datakilder som det skal innhentes informasjon fra.

Videre bør innhentingen kunne godkjennes digitalt av en kontrollfunksjon (påtalemyndighet, domstol eller vedtaksmyndighet), hvor et kvalifisert og uavhengig menneske sikrer at politiets innhenting – er innenfor lovens rammer.

Selve datainnhentingen kan maskinen ta seg av på egenhånd, ved at den sender spørringer til den private eller offentlige aktøren som besitter datakildene.

Dette kan være banktransaksjoner fra DNB, teledata fra Telenor, bompasseringer langs E6, passasjerlister fra Norwegian eller videobilder fra Statens Vegvesen. Dataene utleveres umiddelbart til politiet etter godkjenning.

Etterforskeren, analytikeren eller operatøren vil få informasjonen fra de ulike datakildene ferdig bearbeidet og visuelt fremstilt ved hjelp av automatiserte teknikker. Presentert med bilde, video, geografiske kart, relasjonskart, grafer og tekstbokser. Nytteverdien for politiets informasjonsstyrte virksomhet er åpenbar. 

Når er det akseptabelt

Samtidig blir politiet noe mindre avhengig av enkeltmenneskers kompetanse og kapasitet, ettersom systemene er brukervennlige, skalerbare og dermed støtter tjenestepersonenes oppgaveutførelse.

Så er spørsmålet, når og hvordan kan det være akseptabelt å benytte automatisert informasjonsinnhenting som beskrevet ovenfor? Formålet for informasjonsinnhentingen er avgjørende.

Ved en etterforskning bør det være relativt uproblematisk å benytte en fremgangsmåte for automatisert innhenting. Selvsagt forutsatt at de rettslige vilkårene for slik personrettet informasjonsinnhenting, er oppfylt.

Tvangsmidler kan også i dag benyttes når individet mistenkes for å ha begått, forsøker å begå – eller planlegger alvorlige lovbrudd.

Til bruk i beredskapssammenheng og ved politioperativ respons, burde det også være mulig å benytte automatisert innhenting og analyse når alvorlige lovbrudd inntreffer og responstid er kritisk. Innsatsen er reaktiv og lovbruddet er et faktum.

Problematisk i forebygging

I det forebyggende perspektivet kan bruk av personrettet informasjonsinnhenting derimot være noe mer problematisk. Årsaken er så enkel som at forebygging i sin kjerne handler om å være i forkant av noe.

Forebygging handler derfor om å iverksette tiltak før et lovbrudd har funnet sted. Dette innebærer større grad av usikkerhet. Sannsynligheten for illegitim informasjonsinnhenting og tvangsbruk, forutsatt at frihet og personvern er viktige samfunnsverdier – er i større grad til stede her enn ved bruk av de reaktive fremgangsmåtene.

Heldigvis finnes det også her alternativer. Personvernfremmende tiltak som anonymisering, aggregering og bruk av ikke-personsensitive data, kan gjøre det akseptabelt å benytte innsamling og analyse av data, til bruk for etterretning og forebygging.

Dette gjør bruk av kunstig intelligens spesielt interessant.

Med anonymiseringsteknikker, enten det benyttes på tekst (navn og annen persondata) eller video og bilder (ansikter eller kropper), kan store datamengder benyttes for å gi noe mer sikker informasjon om mønstre og fenomener.

Data som kan gi politiet verdifull innsikt om kriminalitetsutvikling basert på statistikk. Kunnskap
som videre kan benyttes for å målrette politiets innsats eller for å gi befolkningen og næringslivet råd om egnede beskyttelsestiltak mot kriminalitet. 

- Ikke råd til å la være

Anonymisering kan også benyttes til å gjenkjenne gjenstander, handlinger og hendelser på videobilder. Eksempelvis vold, våpen, livløse personer, hærverk, tyverier, brann og lignende.

Dersom maskinen selv identifiserer en hendelse av interesse, sendes et varsel til tjenestepersonene. Politiet får da servert en sanntidsstrøm av video på mobiltelefonen, fra kameraene der hendelsen har inntruffet.

Tilgangsstyringen sørger for at kun personell som er involvert i oppdragsløsningen, får tilgang til videoene.

Kun relevant informasjon som vil benyttes i en fremtidig straffesak, lagres. Kryptert og utilgjengelig for uvedkommende. Personvernet blir ivaretatt og informasjonssikkerhetstiltakene er bygget inn i de tekniske løsningene.

Automatisert informasjonsbehandling som beskrevet her, ville både vært ressurssparende for politiet – og ført til mer målrettet informasjonsinnhenting. Endringer som må komme i tillegg til reform, øvrig digitalisering, ressurser til ansatte og tradisjonelle politimetoder. Staten vil på sikt ikke ha råd til å la være å automatisere informasjonsbehandlingen.