Kan mobbing være drap?

Mobbing er igjen et hett tema. NRK har skrevet om omfattende mobbing i Drangedal, VG har vist hvordan spesialundervisning kan føre til mobbing, og Aftenposten/NTB har beskrevet hvordan «over halvparten av norske foreldre bekymrer seg for at barna deres blir utsatt for nettmobbing».

Og mobbing rammer ikke bare barn.

Sanitetsbataljonen fikk seks varsler om mobbing og trakassering i 2018, i Klepp i Rogaland har ordfører Ane Mari Braut Nese fortalt om hærverk, vold og hets mot seg selv og familien sin, og i Bergen har politiet startet etterforskning etter at byråd Anne Elisa Tryti har vært utsatt for flere tilfeller av trusler og trakassering.

At mobbing er et stort samfunnsproblem er det altså liten tvil om. Men hvor alvorlig er egentlig mobbing?

En vårdag i 2018 tok «Kari» livet sitt. Handlingen var etter alt å dømme planlagt. Selv om detaljene ikke er kjent, er det grunn til å tro at årsaken til at «Kari» ønsket å ta livet sitt var mobbing. I 2016 rapporterte Folkehelseinstituttet at cirka 63.000 skoleelever mobbes regelmessig. Og vitenskapelige studer har vist at mobbeofre har betydelig økt risiko for depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk.

Selvmord er ikke straffbart i Norge. Det er heller ikke ulovlig å skade seg selv. Men å medvirke til selvmord kan gi lovens strengeste straff.

Drapsstatistikken fra Kripos viser at bortsett fra terrorangrepene i 2011, ble det i perioden 2009-2017 etterforsket 28,5 drapssaker per år i Norge, og det var 29,8 drapsofre per år. Til sammenligning begår mellom 500 og 600 personer selvmord hvert år, ifølge Folkehelseinstituttet.

Hvor mange av disse som tar sitt eget liv som følge av mobbing, fremgår ikke av statistikken. Men om vi antar at tallet er så lavt som 1 prosent, altså at 5-6 mennesker i året tar livet sitt fordi de er offer for mobbing, tilsvarer det en økning på 20 prosent om vi skulle ansett slike selvmord som drap.

Mobbing er vold

Mobbing er aggressiv atferd rettet mot en person (offeret) – et overgrep – med intensjon om å skade. Mobbing kan være både fysisk og direkte, for eksempel ved at mobberne slår eller stjeler fra offeret; den kan være verbal, som når mobberne truer, skremmer eller ydmyker offeret; og den kan være indirekte, som når mobberne sprer rykter om, ekskluderer eller ignorerer offeret.

«Cybermobbing» omtales av noen som et eget fenomen. Slik mobbing skiller seg ikke i praksis fra mobbing andre steder, men noen studier viser at offer for mobbing på internett og sosiale medier har enda større risiko for alvorlig skade og selvmord enn andre mobbeofre.

Beskrivelsene av mobbing har mye til felles med definisjonen av vold. I ordboka beskrives vold som brutal bruk av fysisk makt, men Per Isdal har en videre definisjon. Han beskriver vold som «enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil».

En rekke vitenskapelige studier har vist at mobbing kan føre til alvorlige mentale og fysiske skader som depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk både blant mobbere og mobbeofrene. Og May Stemland refererer i Avisa Nordland i april i år til en nordisk undersøkelse som viser at risikoen for at barn og unge som utsettes for mobbing får helseproblemer, er 2-7 ganger høyere enn for andre barn.

Det kan med andre ord ikke være tvil: Mobbing er vold.

Selvmord er som nevnt ikke ulovlig, men medvirkning til selvmord er straffbart. Strafferettskommisjonen av 1885 uttalte at «enhver medvirken til en Andens Selvmord ligesaavel bør straffes som Drab eller Mord af en Samtykkende».

I dag sier straffeloven at «den som medvirker til at noen tar sitt eget liv», straffes med fengsel i 8 til 21 år. Medvirkning til selvmord kan altså straffes like strengt som grov voldtekt, drap og slaveri.

Mobbing kan også rammes av andre straffebestemmelser. Medvirkning til at noen «påfører seg selv betydelig skade på kropp eller helse», er for eksempel straffbart og har strafferamme på 15 år – mer enn både grov kroppsskade og drapsforbund. Og hensynsløs atferd, alvorlig personforfølgelse, krenkelse av privatlivets fred, uaktsom skade på kropp eller helse er alle kriminelle handlinger som kan straffes med flere år i fengsel.

Alle disse straffebudene kan sannsynligvis ramme mobbing. Mobbing kan med andre ord også være alvorlig kriminalitet.

Når en person blir skadet som følge av mobbing, og spesielt når et mobbeoffer begår selvmord, er det derfor nødvendig å undersøke om mobberne kan straffes.

Straffansvar og tilregnelighet

Det stilles strenge krav for at noen skal kunne straffes. Blant annet må den som utfører handlingen være tilregnelig. Barn under 15 år, personer som er psykotisk, psykisk utviklingshemmet i høy grad eller har en sterk bevissthetsforstyrrelse er ikke tilregnelige.

Mobbere under 15 år kan altså ikke straffes. Politiet har likevel plikt til å beskytte, og til å forebygge, avdekke og stanse kriminelle handlinger. De har også plikt til å etterforske kriminalitet – også saker der lovbryteren er under 15 år – selv om de ikke kan straffes.

Et annet viktig krav er spørsmålet om subjektiv skyld. Hovedregelen er at den som har utført den kriminelle handlingen må ha utvist forsett for å kunne straffes. Det betyr at vedkommende må ha hatt til hensikt å utføre handlingen, vært bevisst om at den sikkert eller mest sannsynlig ville føre det straffbare resultatet, eller holdt det for mulig at det straffbare resultatet kunne oppstå og likevel valgt å fullføre handlingen.

Mobberen må altså ha forstått, eller innsett muligheten for at offeret ville ta skade av, eller kunne komme til å ta sitt eget liv, som følge av mobbingen.

Med så mye kunnskap som nå finnes om effektene av mobbing, kan ingen påstå at de ikke vet eller forstod at mobbing kan gi alvorlige skader.

Etterforskning

Det kan være krevende å etterforske selvmord. For å kunne knytte handlingen til mobbing, må den avdøde ha kommunisert eller gjort nedtegnelser om motivet, for eksempel til venner eller familie, eller skrevet det i en dagbok, et avskjedsbrev eller på sosiale medier.

Etterforskningen må lokalisere og forstå disse bevisene korrekt, og de må være av en slik karakter og kvalitet at de kan benyttes som bevis.

Videre må etterforskningen undersøke om mobbing faktisk har funnet sted, og om mobberne kan straffes. En slik vurdering skal baseres på hva gjerningspersonen tenkte i gjerningsøyeblikket – altså hva mobberen tenkte på da han eller hun mobbet.

Å bevise forsett er ikke lett. Som Matningdal skriver i kommentarutgaven til straffeloven: «Da man ikke har noen backup av et menneskes hjerne, ligger det i sakens natur at denne vurderingen kan by på problemer.»

Men at en sak er vanskelig, betyr ikke at det er urimelig å undersøke om et selvmord kan skylles mobbing, og om mobberne kan og skal straffes. Spesielt ikke fra et forebyggende perspektiv.

Ta mobbing på alvor

Mobbing er et omfattende og alvorlig samfunnsproblem. I ytterste konsekvens kan det koste offeret livet.

Hvordan vi forstår et fenomen, påvirker hvordan vi behandler det, og måten ord brukes på kan påvirke forståelsen og oppfatningen av fenomenet.

«Først når volden gis sitt rette navn, blir det mulig å se den og reagere på den», skriver Isdal. Hvis vi aksepterer at mobbing er vold – aggressiv atferd rettet mot et offer med intensjon om å skade, så må vi også akseptere at mobbing kan være straffbart.

Og når mobbing fører til at noen tar sitt eget liv, kan mobbing være alvorlig kriminalitet likestilt med drap.

Jeg mener at politiet har plikt til å etterforske om mobbing kan ligge til grunn for selvmord. Det er ikke kjent om slike saker har vært og blir etterforsket, men en kursorisk gjennomgang av dommer registrert i Lovdata, antyder at spørsmålet om straffeansvar for mobbing som leder til selvmord ikke har vært prøvd for retten.

Mobbing har i lang tid vært ansett som et barne- og ungdomsproblem. Men i det siste har fokuset på at mobbing også forekommer blant voksene økt. Kanskje kan dette – paradoksalt nok – ha en positiv effekt: At alle tilfeller av mobbing blir behandlet med det alvor det fortjener – både av arbeidsgivere, skoler, politiet og samfunnet forøvrig.