Bekymring er bra for barn og ungdom

De aller fleste av oss ønsker færrest mulig bekymringer i våre liv. Men det er en bekymring vi må ta vare på: Det inderlige ønsket om at våre barn og ungdommer ikke havner på skråplanet.

Frykten for at barn og ungdommer skal droppe ut, og havne i miljøer med rus og kriminalitet er nok foreldre og familiers største mareritt i hverdagen. Men denne bekymringen - i betydningen av å bry seg - må vi for all del ta vare på i en positiv betydning.

Politiet legger mye innsats inn i forebyggende arbeid med barn og ungdom. Etter mange år med godt arbeid gjennom ildsjeler, god praksis og erfaringer, har vi utviklet en ny standard for bekymringssamtaler - som nå skal brukes over hele landet.

Den bygger nettopp på at bekymring både kan være positiv - og føre til endring. Arbeidet er basert på den kunnskapsbaserte tilnærmingen - vi må vite hvor vi vil - og hva som fungerer. Jo tidligere politi og hjelpeapparat kommer inn, desto større er sjansen for å lykkes.

I et samarbeid med Politidirektoratet har nå Politihøgskolen utviklet en kursplan som bygger på den nye veilederen. To kurs er gjennomført, flere er på trappene, slik at alle distrikter skal få oppdatert kunnskap som skal formidles videre gjennom lokal opplæring.

Det er svært viktig at vi nå har fått en felles standard, flere metodiske avklaringer og minstekrav til bekymringssamtalen. Dialogen mellom barn, ungdom, foreldre og politi, vil få et løft gjennom dette. Det er flott og viktig at politiet veksler noen ord med ungdommen utenfor senteret, eller på skoleveien, men bekymringssamtalen er noe mer.

Bekymringssamtalen har to ulike spor: Det ene er det frivillige tilbudet. Politiet inviterer da for å kartlegge, veilede og bidra til positiv endring for ungdom eller barn som kan være på vei inn i uønsket adferd eller kriminalitet. Det andre sporet er i tilfeller hvor det er grunn til å anta at en ungdom eller barn har begått en straffbar handling. Da kan politiet pålegge dem - og foresatte – å møter til en bekymringssamtale.

Kan hvem som helst be om en bekymringssamtale? Svaret er at foreldre og foresatte trygt kan ta kontakt med politiet - og be om en samtale. Skole og hjelpeapparat kan foreslå dette som et tiltak overfor barn, ungdom og deres foresatte. I alvorlige tilfeller kan skole og hjelpeapparat varsle politiet direkte - i henhold til det lovverket som gjelder. Godt samarbeid mellom politi, skole, barnevern og helsetjeneste lokalt er en viktig faktor både for å fange opp og å følge opp over tid. Bekymringssamtalen skal først og fremst være en mulighet - og aldri en trussel.

Bekymringssamtalen må ikke forveksles med avhør. Hovedhensikten er dialog med siktemål å forhindre en negativ utvikling, men hvor alvoret understrekes ved at dette skjer i regi av politiet. Det er på mange måter hjelp til selvhjelp - ungdom og foresatte skal selv se positive løsninger - og ha tro på at de kan få til forbedring. Skal vi lykkes må vi også utvikle den faglige kvaliteten fra politiets side, også slik at vi bedre kan evaluere og dele erfaringer fremover, fra en felles plattform.

Det er gledelig å se at bruk av rus og ungdomskriminaliteten totalt sett ser ut til å være på retur - men det er også noen alvorlige tendenser. Utbredt narkotikabruk i ungdomsmiljøer skapte store overskrifter for kort tid siden. Bildet er sammensatt. Klarer vi å hindre at «bare» en eller to eller tre havner inn i rus og kriminell virksomhet, så er det uendelig mye verdt for den enkelte, deres familier - og samfunnet. I bekymringssamtalen ser vi fremover - ikke bakover, men vi tar med oss hvor den enkelte er på vei - og konsekvensen av dette.

Det vil være noen - av og til mange - som trenger hjelp for å unngå en negativ utvikling. Vi skal møte disse ungdommene og få frem alvoret, men på en måte som gjør at de selv ser for seg bedre valg og en bedre fremtid.

Bekymring er nøkkelen for å få til dette - bekymring i betydningen av å bry seg.