Ser du feilen på de nye sperrebåndene?

Sperrebåndene harmonerer nå med designet på politibilene, og fargevalget gjør at sperrebåndene er lettere å se.

Men det hadde vært en stor fordel om Politidirektoratet og Politiets fellestjenester også hadde viet teksten på de nye sperrebåndene litt oppmerksomhet.

I likhet med teksten på de nå utgående sperrebåndene, er den nye teksten mangelfull når det gjelder lovhenvisning.

Under “POLITI” står nemlig følgende tekst med små bokstaver: «Ulovlig passering medfører straffeansvar, jf. Politiloven §30».

Problemet med teksten er at anvendelsesområdet for straffehjemmelen i politiloven §30 er begrenset til å gjelde unnlatelse av å følge pålegg, tegn eller øvrige signaler som er gitt i medhold av lovens kapittel II eller overtredelser av andre uttrykkelig nevnte bestemmelser i politiloven. 

Avsperring av et åsted skjer ikke med hjemmel i politiloven, men med hjemmel i straffeprosessloven §216.

I en del tilfeller kan nok avsperring av åsteder som for eksempel branntomter ivareta både sikkerhetsmessige hensyn og hensynet til å la åstedet være uberørt før kriminalteknikere kan foreta sine undersøkelser.

I slike tilfeller kan pålegget om å holde seg utenfor det avsperrede området gis med hjemmel både i politiloven og i straffeprosessloven § 216, og da vil politiloven §30, jf. § 5, være en riktig straffehjemmel.

Men når det utelukkende er etterforskningsmessige hensyn som begrunner avsperringen av et område, er politiloven § 30 ikke den rette straffehjemmel. 

I så fall er det straffeloven (2005) §176 som må benyttes hvis noen skal straffes for ulovlig passering av sperrebåndet. I

følge paragrafen, som er ganske generell i sin utforming, straffes “[d]en som tar seg inn på et område der myndighetene har forbudt ferdsel”. 

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at de som er ansvarlige for teksten på de nye sperrebåndene, har vært i ganske godt selskap.

Da den nye straffeloven ble forberedt, la Straffelovkommisjonen, og opprinnelig også
Justisdepartementet, til grunn at det ikke var nødvendig med noen egen straffehjemmel i den nye straffeloven ettersom man mente at politilovens straffehjemmel fanget opp alle aktuelle tilfeller.

I en artikkel i Tidsskrift for strafferett nr. 2/2013 påpekte jeg denne misforståelsen og skrev at det var behov for en paragraf i 2005-loven som videreførte 1902-lovens § 353.

Det at det faktisk kunne bli straffritt å bryte politiets sperringer ved et åsted hvis det ikke ble gjort en tilføyelse i den nye straffeloven, ble slått stort opp i VG i 2013.

I straffelovens ikrafttredelsesproposisjon, Prop. 64 L (2014-2015), ble feilen rettet opp ved at det ble foreslått en ekstra paragraf, nemlig § 176. 

At også teksten på de daværende sperrebåndene var mangelfull – og til tider direkte misvisende – ble nevnt både i artikkelen i Tidsskrift for strafferett og i VG uten at noen i politiets ledelse syntes å bry seg om det.

Noen vil kanskje vurdere forholdet som juridisk flisespikkeri, men jeg vil nok tro de fleste er av den oppfatning at politiet burde klare å holde orden på hvilke straffehjemler som er de rette, og at det ikke skal forekomme direkte feil på politimateriell som sperrebånd.

Når det skal produseres nye sperrebånd igjen, vil jeg foreslå at man unnlater å ta med noen lovhenvisning i det hele tatt.

For folk flest er det uinteressant om politiets hjemmel for å sperre av et område står i politiloven eller i straffeprosessloven.

Poenget er å få frem at passering av straffebåndene kan medføre straffansvar. 

Og en liten ting helt til slutt: 

Et lovbrudd kan medføre “straffansvar”; ikke “straffeansvar”, som det står både på de gamle og de ny sperrebåndene.

Straffeansvaret – altså ansvaret for å straffe lovbrytere – tilligger myndighetene; ikke den enkelte lovbryter. En person som for eksempel passerer en politisperring og derigjennom gjør seg til lovbryter, kan anmeldes og ilegges straffansvar – og det uavhengig av hvilken lovhjemmel som er angitt på sperrebåndet.