Politijuss

Du bør alltid kreve oppreisning etter å ha blitt utsatt for vold i tjenesten

Å utøve vold mot politiet medfører som det klare utgangspunkt ubetinget fengsel. Bør man ikke samtidig kreve oppreisning? Hver gang? Det bør jo koste penger å true, spytte eller slå politifolk som sørger for ro og orden. Eller?

Bildet er et illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en faktabasert tekst om en spesifikk problemstilling eller tema.

Jeg er overrasket over at det ikke oftere kreves oppreisning fra tjenestepersoner som blir slått, sparket og spyttet på i tjenesten. Dere blir jevnlig utsatt for eder og galle mens dere er ute for å passe på at folk skal kunne hygge seg ut i de sene nattetimer.

Min undring illustreres ved en sak berammet neste år. 

Tiltalen omfatter vold både mot politiet og vektere. Jeg har fremmet krav om oppreisning på vegne av vekteren, men hvorfor er det ikke fremsatt krav om oppreisning fra polititjenestepersonene? 

Snodig, siden dette er to likeartede yrkesgrupper som i dagens samfunn ivaretar ansvaret for ro og orden i vårt langstrakte land. Politi og vekter!

Parallelt med denne virkeligheten viser rettsutviklingen at spørsmålet om oppreisning får stadig større plass i straffesakene. Som følge av dette, har jeg tenkt at politifolk i større grad bør fremme krav om oppreisning for skader og andre ulemper påført i tjenesten.

Kravet må fremsettes etter skadeserstatningsloven, og det skjer oftest når bistandsadvokaten dukker opp, men dette kan jo enkelt gjøres under straffesaken. Av påtalemyndigheten. På vegne av dere.

Hvorfor oppreisning?

En nullvisjon om at ingen tjenestepersoner blir utsatt for vold og trusler er nok dessverre utopi i dag. Det store antall anmeldelser og domfellelser for vold og trusler mot både politi og vektere, viser en ugrei atferd blant folk som ikke tar slutt med det første.

Å, true, spytte, slå og sparke noen som sørger for at publikum skal være trygge, må møtes med en reaksjon.

Å, true, spytte, slå og sparke noen som sørger for at publikum skal være trygge, må møtes med en reaksjon. Det gjøres i dag i form av straff, men det bør like konsekvent medføre oppreisning. 

Samfunnet ved påtalemyndigheten bør derfor fremme krav om at du får rettmessig oppreisning da du er mennesket som utsettes for den straffbare handlingen.

Slag, spark og trusler er godt innenfor hva som kan gi deg oppreisning. Spytt likeså!

Jeg finner det snodig at private selskaper sørger for å fremme krav på vegne av sine arbeidstakere, men at en stor statlig enhet som politiet ikke i tilstrekkelig grad har klart å utvikle en rutine som har automatisert en slik løsning i favør av sine ansatte, som dag og natt står i førstelinjen.

Størrelsen på beløpet

I en fersk sak bisto jeg en vekter som ble slått i hodet. Retten konstaterte at slag mot hodet har stort skadepotensiale. 

Det var ingen holdepunkter for psykiske plager eller skade som følge av slaget, men etter en rimelighetsvurdering av hensyn til den voldsutsatte og at man skal kunne utøve sitt yrke uten risiko for å bli utsatt for vold, ble det idømt 5000 kroner i oppreisning.

At gjerningspersonen får disse pengene trukket fra sin til din konto, er det minste man bør forvente i 2023, som en konsekvens av å utsette andre for vold.

Status i dag er at for de tilfellene hvor man blir truet, spyttet og slått eller sparket, så ligger et krav om oppreisning på mellom 5-10.000 kroner, men at det varierer veldig om krav bli fremsatt.

Det er dere selv som skal argumentere for betydningen av å bli slått, spyttet på og truet, og hva det skal koste i oppreisning. Ut fra dagens nivå bør det være rom for en ikke ubetydelig økning i beløpets størrelse, men det får bli neste steg!

Powered by Labrador CMS