Ungarsk politi tvinges ut av fagforeningen

Et sted i Ungarn, en hvilken som helst dag i uken. En polititjenestemann fra landsbygda tar fatt på den lange reisen inn til hovedstaden Budapest for å gå på vakt.

Turen er drøy, men polititjenestemannen har ikke noe annet valg enn å pendle.

Lønnen på snaue 400 euro i måneden – ikke stort mer enn 3000 kroner – er ikke nok til at han har råd til en leilighet i storbyen for seg selv og familien. Det er en skjebne han deler med mange av landets rundt 33.000 polititjenestemenn.

Løsningen for mange er å ta seg ekstrajobber i smug – uten å søke om å få biervervet godkjent, slik praksisen er. Men å rekke over flere jobber, er heller ikke alltid lett.

Når reisetiden fra hjemmet til arbeidsplassen er så lang at det er mer hensiktsmessig å overnatte i bilen enn å returnere hjem for natten, må en tenke kreativt.

Resultatet er utbredte turnusordninger med 24-timersvakter. Gjerne i bil. Og alltid med våpen på hofta. Så, etter ett døgns jobbing, bærer det hjem til familien, og tre dager «fri» som i svært ofte brukes på ekstrajobben som er nødvendig for å overleve.

– Jeg har selv jobbet slike skift. Og jeg har selv stoppet kolleger fra å sette seg i bilen etter å ha vært på vakt i nesten et døgn. De er nesten ikke i stand til å stå på bena, sier Zoltán Bárány.

Han er presidenten i Ungarns største politiforening TMRSZ, som i flere år har kjempet for en forbedring av politiets vilkår og rettigheter. Men arbeidet deres har fått seg en knekk.

Nå må fagforeningen i stedet kjempe en ny kamp – for sin egen eksistens.

Vil erstatte fagforeningen

Etter at det konservative partiet Fidesz fikk over halvparten av stemmene ved valget i 2010, tok de over regjeringsmakten sammen med det Kristeligdemokratiske folkepartiet KDNP.

Med president Victor Orbán i spissen, har regjeringen siden da endret grunnloven og innført over 200 nye lover.

Kritikken har ikke latt vente på seg. Både EU og USA har reagert på lovendringer som tilsynelatende gir myndighetene for stor og uinnskrenket makt over både media og domstoler.

Politiforeningen TMRSZ er redd for at det nå er politiet som står for tur, når myndighetene lanserer sitt eget, statlige alternativ til politiets fagforeninger – forkortet MRK.

– Myndighetene ønsker seg et organ som kan erstatte fagforeningen, mener TMRSZ-leder Bárány.

– Det blir obligatorisk for alle politiansatte å være medlemmer av MRK, og det kommer til å bli en medlemsavgift. Hvor stor den blir, vet vi ikke. Men vi tror ikke at lavtlønnede politiansatte har råd til å være medlem både i MRK og fagforeningen. De har rett og slett ikke noe valg, fortsetter han.

Konsekvensene, frykter Bárány, blir et mannefall i medlemsmassen, og ditto inntektskutt for TMRSZ.

– I beste fall mister vi 25 prosent av medlemmene våre. I verste fall over halvparten, tror fagforeningslederen.

Mistet medlemmene

Mannefallet har allerede begynt, gjennom en endring i innkrevingen av medlemsavgiften som kom som julekvelden på kjerringa for fagforeningen.

Den 1. januar sluttet nemlig arbeidsgiver å foreta automatiske trekk av medlemsavgiften til TMRSZ – uten forvarsel.

– Vi fikk først beskjed 23. januar om hva som hadde skjedd. Fra å ha 9200 betalende medlemmer i fjor, hadde vi plutselig ingen. Vi måtte starte helt fra begynnelsen igjen, sier Bárány.

Siden beskjeden i januar har fagforeningen stått på for å kontakte hver og en av de 9200 medlemmene direkte, fortelle dem hva som har skjedd, og at de nå må sørge for innbetalingen på egen hånd.

Ved månedsskiftet mai/juni hadde TMRSZ klart å hente inn 1700 betalende medlemmer.

– Det er veldig mye arbeid, sier Bárány.

Han er ikke i tvil om at motivet er å strupe fagforeningen. Det er nemlig fortsatt fullt lovlig for arbeidsgiver å ha et fast trekk fagforeningsavgiften, men Bárány tror det er myndighetene som trekker i trådene, og har gitt politiet beskjed om å stoppe det automatiske trekket.

– MRK er satt opp mot fagforeningen. Den gjør det mye lettere for myndighetene å kontrollere politiet. De ønsker ingen brysomme politiforeninger, mener Bárány.

– Latterlig situasjon

Regjeringens fagforeningsalternativ har skapt reaksjoner også utenfor Ungarns grenser. Etter en forespørsel fra TMRSZ tidligere i år, bestemte den europeiske politiorganisasjonen Eurocop seg for å sende en delegasjon til Budapest i mai.

Eurocop-leder Anna Nellberg, fra det svenske Polisforbundet, er bekymret på den ungarske politiforeningens vegne.

– Jeg ser en stor risiko for at dette kommer til å gjøre fagforeningen svakere. Jeg er urolig for at MRK kommer til å bli et enerådende organ som stenger ute fagforeningen og tar alle beslutningene selv. Det er jo heller ingen valgfrihet når politiansatte må være medlem av MRK, sier hun til Politiforum.

Nellberg synes det er oppsiktsvekkende at hverken Eurocop under sitt besøk eller TMRSZ har fått noen klare svar på hvorfor MRK ble opprettet eller hvilke fordeler den skal gi politiansatte.

– Hvordan blir situasjonen bedre for politiet? Hvordan kan man opprette en helt ny organisasjon uten å vite dette? Det er spørsmål vi ikke får svar på. Hele situasjonen er latterlig, mener Eurocop-presidenten.

Hun tror det kun ligger én årsak bak at det automatiske fagforeningstrekket ble fjernet i januar.

– Jeg ser ingen annen grunn enn at det ble gjort for å skape problemer for fagforeningen. Det var ingen dialog i det hele tatt, og det kom ingen forvarsel. Politiforeningen hadde ingen mulighet til å forberede seg på det som kom. Jeg tror regjeringen er redd for at fagforeningen, spesielt innenfor politiet, blir for sterke.

Til Brüssel

Under Eurocops besøk i hovedstaden Budapest, klarte TMRSZ å få i stand et møte både med representanter for regjeringen og politiledelsen i Ungarn.

Men det var lite matnyttig informasjon å få ut av møtene, som for Eurocops deltakere bar mer preg av tåkeprat og bortforklaringer enn faktisk informasjon om MRK og bakgrunnen for det.

– Taktikken deres er jo å stikke hodet i sanden, sier Nellberg.

Under møtet med rikspolitisjefen, ble de først opplyst om at han kun hadde en halvtime til rådighet før han måtte dra videre.

Den halvtimen ble brukt på en powerpoint-presentasjon av det ungarske politiet, før han unnskyldte seg og overlot resten av møtet til en underordnet.

– Inntrykket var at rikspolitisjefen ikke ville snakke med oss om disse spørsmålene. Og hans underordnede kunne ikke svare, sier Nellberg.

Fagforeningsleder Bárány er enig.

– Jeg oppfattet det ikke som om de svarte på spørsmålene, sier han.

Nellberg mener likevel Eurocops tilstedeværelse i Ungarn var viktig, selv om de ikke fikk svar på spørsmålene rundt MRK.

– At vi var der, viser at vi er oppmerksomme på det som skjer i Ungarn.

– Hvordan vil Eurocop følge opp situasjonen i Ungarn?

– Vi skal vise alle i Eurocop-systemet hvordan det er. Informasjon er viktig, å formidle hvordan det er. Vi vil også lufte spørsmålet med den europeiske fagforeningsunionen, svarer Nellberg, som også vil ta opp situasjonen med EU-politikere i Brüssel.

– Ungarn har blitt med i EU for å følge EUs regler. Når de er med i EU må de følge reglene, men det gjør de ikke. De tar ikke ansvar.

Har ikke noe valg

Lite tyder imidlertid på at MRK utsettes av den grunn. Utnevnelsen av MRKs generalforsamlings 50 medlemmer – hvorav kun ti kommer fra politiet – ble gjennomført i begynnelsen av juni, gjennom en kompleks utvelgelsesprosess med «anbefalte» kandidater.

Dette ble så etterfulgt av et valg på kandidatene med flest anbefalinger.

Fagforeningsleder Bárány tror ikke det var tilfeldig hvem som fikk flest anbefalinger og dermed kunne stille til valg.

– Du må huske på at hierarkiet i det ungarske politiet er streng. Laverestående polititjenestemenn har ikke noe valg, de gjør som de blir bedt om å gjøre av frykt for framtiden sin, sier han.

Utnevnelsesprosessen beskrives som en demokratisk prosess av myndighetene. Det tror ikke Bárány på.

– Det er bare en fasade, et skuespill, slår han fast, og fortsetter:

– Riktignok ble det endret, etter at det først ble foreslått at innenriksministeren skulle utnevne MRKs ledelse, men spesielt demokratisk er prosessen fortsatt ikke.

Likevel, MRK ser ikke ut til å kunne stoppes. For Bárány og hans kolleger i politifagforeningen, er det nå viktigst å få tilbake så mange som mulig fra den gamle medlemsmassen.

Først når MRK er en realitet, vet TMRSZ hva det er de har med å gjøre, og hvilke konsekvenser det vil ha for dem.

Da starter den virkelige kampen for politifagforeningens videre eksistens.