Familievold til overflaten

Mens politiet mottok 112 anmeldelser i kategorien mishandling i familieforhold første halvår 2006, hadde antallet økt til 1320 anmeldelser i samme periode i år.

Samtidig økte antallet bekymringsmeldinger til barnevernet med 76 prosent i perioden 1998 til 2008. Over 40 000 barn får hjelp av barnevernet i dag.

- Hva skyldes denne enorme økningen av registrerte familievoldsaker tror du?

- Hovedårsaken tror jeg er oppmerksomheten disse sakene har fått i politiet og ellers i samfunnet. Vi er blitt betydelig flinkere til å opprette sak og skrive rapport når vi kommer i befatning med slike forhold. Våre samarbeidspartnere, som barnevern og familiekontor, er også blitt mer bevisst muligheten for å involvere politiet. Jeg kan heller ikke utelukke at samfunnsutviklingen generelt, som større utfordringer innefor rusproblematikk og psykiatri, er en medvirkende årsak til det økende omfanget, sier Einar Skarpeid, familievoldkoordinator i Agder politidistrikt.

Rutine å opprette sak

Hans oppgave, som for de mange andre familievoldkoordinatorene rundt om i politidistriktene, er å gi råd og veiledning til lensmannskontorer og politistasjoner i deres etterforskning av familievoldsaker. I tillegg er han pådriver for at politiet i langt større grad enn tidligere registrerer og etter­forsker slike saker på en kvalitets­messig god måte. Helt siden 2005 har Agder politidistrikt jobbet systematisk med dette, noe som har gitt resultater. Bare fra første halvår i fjor til samme periode i år økte antall anmeldelser av familievold i distriktet fra 220 til 278.

- Før, da politiet her i Agder kom frem til husbråk, nøyet de seg ofte med å roe ned situasjonen uten at hendelsen ble registrert noe sted. I dag har det i langt større grad blitt en rutine for politiet i vårt distrikt å opprette en sak og skrive en rapport om forholdet. Rapporten sendes så til etter­forsker, som kvalitetssikrer videre arbeid i saken. Er det barn involvert melder vi rutinemessig dette til Barnevernet, sier Skarpeid.

Trengs mer kunnskap

For å registrere familievold er det imidlertid viktig at tjenestemenn har kunnskap om kompleksiteten i slike saker. Skarpeid mener at selv om slik kunnskap i økende grad er på vei inn i politiet, er det absolutt et forbedringspotensiale.

- For å vite at det man står overfor er familievold, må tjenestemennene ha visse basiskunnskaper. De må for eksempel vite at bruk av vold og trusler kan få barn og kvinner til å tie og til å være lojale mot gjerningsmannen. De må vite at kvinner i voldelige forhold ofte trekker anmeldelsen flere ganger. De må også ha kunnskap om hvordan barn som er vitne til vold reagerer. Har de den nødvendige kunnskapen vil de ikke bare kjenne igjen familievolden når de ser den, men de vil også prioritere den høyere fordi man får øynene opp for hvor mye lidelse slike saker påfører de involverte, sier han.

- Hvilke virkemidler kan politiet bruke for hjelpe dem som blir utsatt for familievold?

- Vi må først og fremst møte ofrene på en god og riktig måte. Det er viktig å informere om hva politiet kan bidra med, slik at vi på en best mulig måte får til et samarbeid basert på tillit. Vi er avhengig av et godt samarbeid for å hindre at ofrene trekker tilbake forklaringen og påtalebegjæringen. Vi kan for eksempel informere om at de kan få voldsalarm og at gjerningsmannen kan ilegges besøksforbud. Vi kan også informere om vårt vitnebeskyttelsesprogram og om straffenivået for familievold, sier Skarpeid.