Råkjører med politiet

En liten hvit Subaru, som nok har sett sine bedre dager, spyr ut eksos i det føreren tråkker stillestående på gassen for å gjøre seg klar.

Lovens lange arm, her ved politiførstebetjent Lars Andreas Kvisle, slår det røde startlyset gjennom lufta. Hjulene spinner noen sekunder i snøen, før bilen setter fart fremover.

Arrangementet «glatta i Nord-Østerdalen» er et samarbeid mellom Trygg Trafikk, NAF-banen og lokalt politi. Siden 2015 har politiet invitert bilinteresserte til glattkjøringsbana på Tynset som et forebyggende prosjekt.

Deltagerne skriver under på en kontrakt der de lover å følge trafikkreglene, ikke kjøre slik at noen utsettes for unødig fare, og redusere støyplagene i sentrum i kommunene.

Brytes kontrakten blir man utestengt fra glattkjøringsbana, og man får heller ikke være med på en årlig tur til Vålerbanen. Den store guleroten.

Reglene for i kveld er enkle: Det handler om å fullføre banen raskest, uten å bryte fartsgrensa eller veitrafikkloven.

Jon Sigurd Fagervik har vært fast inventar på «glatta» siden oppstarten.

Selv opplevde han å bli ferdig med at politiet var «sånne mystiske figurer» eller «enhjørninger som dukket opp og ga deg kjeft innimellom» da han begynte å kjøre her. Det å få kjøre på banen sammen med politiet bidrar til god stemning og gode relasjoner, forteller han.

– Jeg tror ikke det er lett å være politi på et sånt lite sted. Ved å møte dem her skjønner man at de er folk de også.

Jon Sigurd er opptatt av å møte opp for å ivareta tilbudet. Han mener det å kjenne kreftene på kroppen under kontrollerte forhold, kan redde liv.

– Det fine med å prøve bilen på et industriområde er at du både kan redde ditt eget liv, og også andres, ved at du vet hvordan det er å få en sladd på bilen, sier han.

I tillegg forteller flere at det har blitt mindre støy og villmannskjøring i sentrum av at man kan utfolde seg på glattkjøringsbana. Men noen engel − det vil ikke Jon Sigurd kalle seg. Han har selv ikke mistet lappen, men som alle de Politiforum prater med på banen, kjenner han noen som har det.

– Det er ofte at folk har vært litt gira når de har dratt herfra. Det har skjedd at de har kjørt av veien på vei hjem. Jeg har selv ikke mistet lappen, bank i bordet, men jeg var med en kamerat da jeg var 18 som mistet førerkortet noen dager etter at han fikk det. Han var verdens roligste sjåfør, men ble ertet opp til å kjøre fort. Og da lærte jeg det, sier han.

Stemmen til Jon Sigurd blir overdøvet av at nok en bil spinner av gårde. Sjåførene som står klare til å kjøre, er i overtall unge menn, noen er også 16 år. De yngste kjører ATV med førerhus, og er beryktet for å være racere på bana på grunn av den lette vekten.

Lyden forsvinner sammen med bilen ut bak en snødekt forhøyning på bana. Jon Sigurd fortsetter.

– ­Jeg har avsluttet vennskap i bil to ganger, sier han, mens han presser sammen litt snø i hendene til det ligner en liten ball.

– Det føles nesten som et overgrep. Det er gøy til en viss grad. Men når det passerer en viss grense, så føler du kanskje mer at du ikke betyr noe. Du føler deg uviktig da, for den du sitter på med. Men dette er mange år siden, presiserer han.

Men Jon Sigurd er sikker, det foregår sikkert enda.

– Det er nok et miljø for det, sier han.

– Du tenker på fart?

– Ja, basert på fart. Jeg er ingen engel selv, men når det går over til suicidal adferd, som jeg tenker mye er, da har det hendt at jeg har sagt ifra. Men det skal mye til å være streng mot vennen din som bare prøver å gjøre deg til lags, sier han.

Ulykkesår for UP

Trafikk har vært en av Nord-Østerdalens største kriminalitetsutfordringer så lenge politistasjonssjef Bjørn Tore Grutle har holdt til i regionen.

Han har holdt til på Tynset, der politistasjonen ligger, siden 1992, og det har vært fokusert på trafikksikkerhet så lange han har vært der.

– Hvis vi får samlet nok UP-patruljer her en helg, kan vi nesten håve inn bøter. Det handler ofte om hvor mye du klarer å stoppe, sier han.

For det tar tid å stoppe og bøtelegge en bil. Og regionen strekker seg over store områder, med et samlet innbyggertall på rundt 19.000, om man regner med Engerdal.

Her er dessuten riksvei 3, som renner igjennom området med sin jevne strøm av trafikk og trailere. Veien er hovedfartsåren mellom Trondheim og Oslo, fordi den ikke har noen fjelloverganger som risikerer å bli vinterstengt.

Veien består av mange 80-soner, er stedvis smal og svingete, og har enkelte steder stor elgfare.

Det skjer ikke altfor sjeldent at folk mister livet på denne strekningen. I november omkom en person på riksvei 3 mellom Elverum og Rena, i møte med et vogntog.

Derfor er det ikke uten grunn at en egen patrulje fra Utrykningspolitiet (UP) har fokus på Nord-Østerdals-området, i tillegg til å få bistand fra andre patruljer fra kommunene rundt.

Hver vinter er også preget av utforkjøringer, da det å kjøre på glatt føre ikke sitter i ryggmargen til alle som skal kjøre gjennom Østerdalen, forteller Grutle.

Men høy fart − det er en større utfordring.

Og utfordringene for UP har vært flere i år enn på lenge. Fart, rus, og også flere drepte i trafikken, gjorde at UP i møte med blant annet Statens Vegvesen bestemte seg for å forsøke å snu en mørk trend som utspilte seg på veiene i månedene opp mot sommeren.

– Året startet relativt pent. Men i mai tok det av. Da gikk tallet plutselig opp i 19 drepte i juni, 10 i juli og 20 i august. Det var i mai vi så at vi fikk noen skikkelig stygge ulykker som gjorde at vi måtte ta konkrete grep, forteller UP-sjef Knut Smedsrud til Politiforum.

UP bestemte seg for å sette seg ned og se hva som kunne gjøres på kort sikt, i håp om å få ned ulykkestallene.

Smedsrud sier de valgte å utvide aksjonen «grønne veier», der de prioriterer å være til stede på riksveiene og Europaveiene.

– Vi aksjonerte gjennom hele sommeren. Europaveier og riksveier har mer enn dobbelt så stor risiko for ulykker som på fylkesveiene, og fire ganger så stor risiko enn på kommunale veier. Vi har fått mange reaksjoner på disse veiene, forteller han.

Som et resultat av årets ulykkesstatistikk vil aksjon grønne veier også utvides og vare gjennom hele sommeren 2023, i håp om å snu trenden tilbake til der den var under pandemien.

– I fjor var det historisk få drepte på norske veier. Denne trenden fortsetter ikke for 2022, forteller UP-sjefen.

De begynner å få dårlig tid til å nå målene om 350 drepte og hardt skadde, hvorav maksimalt 50 drepte, innen 2030.

– Politiet må jobbe mer med trafikksikkerhet hvis vi skal nå det målet. Det er veldig uheldig at vi ikke kan fortsette å se en reduksjon i disse tallene. Vi jobber etter en nullvisjon som Stortinget har vedtatt, sier Smedsrud.

UP fortsatte å ha flere møter på vårparten for å diskutere flere tiltak som kunne iverksettes.

Det ble bestemt å sette på en del overtid for å få opp aktiviteten ute på veiene. I tillegg deltok Utrykningspolitiet mye i debatter og i den offentlige diskusjonen rundt trafikksikkerhet, for å sette det på agendaen.

I løpet av året har også alle UP-distrikter kommet på Snapchat for å formidle og ikke minst forebygge.

– Vi forsøker å være mye til stede i media for å gi inntrykk av at vi er flere enn det vi er, sier UP-sjefen.

Et mørkt trafikkår

2022 har vært et mørkt trafikkår. For enkelte måneder må man nesten ti år tilbake i tid for å finne tilsvarende tall for drepte i trafikken.

Guro Ranes i Statens Vegvesen forteller at det har vært langt flere omkomne i trafikken hittil i år, enn det de har sett de siste årene.

– I tillegg er tallene litt høyere enn det vi så før vi gikk inn i pandemien. Det er ganske stor forskjell fra i fjor, men når det er sagt var fjoråret historisk lavt. Det bekymrer oss uansett at det er så mange som har omkommet i trafikken i år, sier avdelingsdirektøren for trafikksikkerhet.

Våren og sommeren var den verste perioden for dødsulykker i året som har vært.

Ranes kan bekrefte at det ikke bare er mange medieoppslag gjennom året som skapt en følelse av at det har vært et stygt trafikkår.

Hittil i år, til og med november, er det registrert 111 drepte i trafikken. Økningen kommer i all hovedsak for møte- og utforkjøringsulykker.

Disse ulykkene har også i lang tid vært dominerende i dødsulykkesstatistikken. Økningen i år skyldes at det er langt flere av disse alvorlige ulykkene.

Ranes sier UP er kjempeviktig i arbeidet med å luke ut de sjåførene som ikke skal være på veien, og i trafikksikkerhetsarbeidet for øvrig.

– De har myndigheten til å kontrollere trafikantene ute på veien, og kan jobbe mot særlig fart og rus. Dette er to elementer som det er viktig å jobbe mot hvis vi skal få ned antallet hardt skadde og drepte i trafikken. Kontrollaktivitet er et tiltak vi vet gir god effekt. Det er dokumentert av Transportøkonomisk Institutt. Der er UP et viktig element inn i settet av virkemidler og tiltak, sier hun.

For UP-sjefen har året som har snart har gått vært hans første år i stillingen.

Da han ble UP-sjef i november i fjor, kom han fra en midlertidig stilling i Justis- og beredskapsdepartementet, og før det var han beredskapsdirektør i Politidirektoratet. Men han tar det ikke personlig at det er flere dødsulykker i år, enn før han begynte i jobben.

– Variasjonene er ikke så store at man kan si det har skjedd et skred i 2022. Men når du ser den utviklingen som var, så forsøker man å vri hodet for å finne tiltak som kan virke på kort sikt. Vi har jobbet mye og intenst med den biten, og det har fått mye oppmerksomhet, sier han.

Ulykken som ble lærdom

– Vil du kalle deg en råner?

Vi spør Martinus Aaeng fra nabokommunen Alvdal. Han stiller med sin Subaru Impreza WRX STI, som han beskriver som en rallybil med skilter.

Den er laget for disse forholdene, riktignok på grus, men Martinus sier den har litt dårlige dekk for øyeblikket.

22-åringen er opptatt av at han ikke er noen råner. Han vil heller kalle seg bilinteressert.

– Jeg er på ingen måte noen råner. Jeg mener at for rånere er all oppmerksomhet god oppmerksomhet, unødvendig mye lys og alt dette her. Jeg vil ha biler som er i orden og ser ut som de er det. Men det er en helt grei kultur; rånerne er gode på å inkludere hverandre. Men jeg er litt på den andre siden, sier han.

«Råner»-uttrykket har blitt et slags stempel på folk som kjører rundt uten mål og mening med slitne biler, med dunkende musikk og glorete interiør. Martinus vil ikke bli satt i samme bås som rånerne, selv om de trives med den samme interessen. Han sier bilmiljøet i Nord-Østerdalen er stort, og bare blir større.

– Jeg kjenner en del av de som er her, og så er det veldig stort miljø i Nord-Østerdalen. Det er mye forskjellige biler. Mye dyre biler, mye litt rimeligere biler, mye godt bygde biler, og mye normalt som folk bare tar vare på, sier han.

– Kjenner du mange som har blitt stoppa av politiet?

– Ja. Kjenner mange som har mistet lappen også. Politiet er gode til å markere seg her oppe. De er der når det skjer, stort sett. Jeg vil si at oppi her er de ekstremt gode, i hvert fall på å ha hyppige promillekontroller. De bytter steder ofte nok til at de tar de folka som skal bli tatt. De gjør en bra jobb, sier Martinus.

Han tror det ikke kun er fart som gjør at folk mister lappen, men mindre trafikkovertredelser gjentatte ganger over tid.

– Det er mye prikker i området nå, og da er det «game over» til slutt, sier han.

I 2018 satt Martinus på i en bil som kjørte av veien og inn i et tre. Treet traff bilen på passasjersiden, og i 80 kilometer i timen var det mye krefter i sammenstøtet.

– Jeg brakk ryggen på to steder, såkalte kompresjonsbrudd. Det er veldig kjedelig, for ryggen skal jeg slite med hele livet. Jeg har mye plager nå. Men sånn er det, forteller han.

I ettertid av ulykken forteller Martinus at han har slitt med å huske ting, og at han ble litt skeptisk til å sitte på med andre.

– Samtidig kunne det gått mye verre. Det er en erfaring, så nå er det fint å ta det med seg da man tenker mer igjennom ting, sier han.

Samtidig roser han politiet for jobben de gjør med å luke ut de råtne eplene på veien.

– Det går ikke an å ha et dårlig forhold til politiet hvis du er oppegående nok til å innse at de gjør jobben sin av en grunn.

Det er tre politibetjenter på plass på bana i kveld.

Ragnhild Stai har lang fartstid som politibetjent i Nord-Østerdalen, og er selv fra et område lenger ned i dalen. Hun forteller til Politiforum at de fleste som kommer hit, respekterer reglene politiet har satt.

– De er hyggelig og høflige når vi møter på dem ute i trafikken, sier hun.

– Vi er ofte ute i politibil og kjører og kontrollerer, og da er dette en fin måte å skape en dialog med sjåførene på, og møte dem på en uhøytidelig arena her, fortsetter Stai.

Kontrakten deltagerne signerer, er også et godt utgangspunkt for å ta en prat hvis politiet møter dem ute i trafikken.

– Da kan vi minne dem på hva de har signert på. Hvis de bryter kontrakten, kan det få konsekvenser. I verste fall vil vi også anmelde eller skrive en bot. Men det er veldig sjelden vi har måttet gjort det, forteller politibetjenten.

Flere av dem Politiforum prater med denne kvelden, forteller om forskjellige grupperinger blant de bilinteresserte i området. Det handler om hva slags biler man kjører, og hvordan man kjører.

– Jeg har hørt at de som burde vært her ikke møter opp?

– Det er nok ikke alle som ser hensikten med å møte her. Men vi kan ikke tvinge folk til det heller. Men det er flere som burde ha møtt som ikke er her. Det er kanskje de som er verstingene i trafikken også. De tar ikke hensyn til andre rundt seg, sier Stai.

Et varsko om rus

Ifølge politistasjonssjef Bjørn Tore Grutle på Tynset, har det periodevis vært et problem med folk som har rånet rundt og skapt støy i sentrumsområder, industriområder, eller «burning», der noen har svidd dekk. Det har ført til misnøye blant beboere.

Gjennom prosjektet «glatta», mener Grutle at politiet har fått en god dialog med de som deltar på arrangementet.

– Gjennom avtalen forplikter de seg til å oppføre seg noenlunde pent i trafikken. Bare det å ha denne dialogen i seg selv er viktig. At de kan gå ut til sine egne og si «nå er politiet misfornøyd, det er for mye tullekjøring».

– Noen vil vel mene at politiet heller burde straffeforfølge enn å friste med gratis glattkjøring?

– Det er ikke kun bøtelegging som virker. Det sentrale i politiets forebyggende arbeid er å forhindre kriminalitet og gjentagelse. Det å ha en dialog med ungdom og andre, er helt avgjørende uansett. Slik kan vi formidle budskapet om trafikksikkerhet, sier Grutle.

Politistasjonen har de siste årene avdekket flere ruskjørere. Men om det er fordi politiet er flinkere til å kontrollere eller om folk faktisk kjører oftere med rus, er vanskelig å si. Nå kan politiet også kontrollere andre rusmidler enn alkohol, gjennom spyttester.

– Vi har utfordringer med ruskjøring med alkohol, men også en god del folk som har hasj eller andre narkotiske midler i kroppen. Sjåfører er farlige i seg selv, men hvis man er påvirket så øker faregraden dramatisk, sier han.

Det samme inntrykket har politibetjent Ragnhild Stai. Hun forteller at de jevnt og trutt stopper ruspåvirkede sjåfører her oppe, og sikkert kunne stoppet flere også.

– Jeg tror det foregår daglig. Det blir stadig vekk oppdaget både alkohol og narkotiske stoffer. Så vi må bare fortsette med de kontrollene vi har. Inntrykket mitt er at det oppdages mer, sier politibetjenten.

– Hyppige kontroller tror jeg er med på å forebygge, fortsetter hun.

Fra april til desember hadde UP en veikanttelling der de stoppet biler i et systematisk mønster, slik at de fikk representative tall for hvor mange av sjåførene som kjørte i promillerus. Slik kan man også sammenligne med tidligere år.

Under tellingen stoppet og kontrollerte UP cirka 25.000 førere. Av disse var 83 alkoholpåvirket over lovens grense. Det gir en treffprosent på 0,3. De tidligere prosentene har vært 0,2.

– Den økningen bekymrer oss. Vi ser en klar topp natt til lørdag og søndag, og lørdag og søndag formiddag, sier Smedsrud.

Han kan fortelle at UP for første gang, etter det han kjenner til, passerer 10.000 anmeldelser for ruspåvirket kjøring i år. 1. desember hadde UP 11.026 anmeldelser for ruspåvirket kjøring.

– Dette er et varsko. Dette handler om alkohol, men også om andre ulovlige stoffer, sier han.

Spyttesteren gir utslag på en rekke narkotiske stoffer og legemiddelstoffer, som kan bli fulgt opp med en blodprøve dersom utslaget er positivt. Denne testeren kan være en av årsakene til at man avdekker mer ruspåvirket kjøring under kontroller, sier Smedsrud. Samtidig peker han også på at tellingen han viser til, egentlig viser noe annet.

– Det jeg får innrapportert fra UP-distriktene er at det er mer ruskjøring enn tidligere. Den generelle trenden vi har sett gjennom de siste 15 årene, er at den rene alkoholpåvirkede kjøringen har blitt redusert, mens det har blitt mer kjøring med blandingsrus og med andre stoffer. Men veikantundersøkelsen viser altså også økning i den rene promillekjøringen, sier Smedsrud.

Det er dokumentert at rus er en av de faktorene som i stor grad er medvirkende til at det skjer dødsulykker. Statens Vegvesen dybdeanalyserer alle dødsulykker, og alle som dør blir obdusert. Er det mistanke om rus blir også førere tatt blodprøver av. Dermed har de god oversikt over om rus er en medvirkende faktor til en dødsulykke eller ikke.

Gjennomsnittlig de siste ti årene har rus vært en medvirkende faktor i 22 prosent av dødsulykkene.

Flere eldre dør

Smedsrud våger å spekulere litt på hvorfor det har vært så mange dødsulykker i år. Han trekker frem at enkelthendelser med utenlandske borgere trekker opp statistikken. Som da fire turister fra Tsjekkia omkom da de kjørte på en traktor bakfra i Steigentunnelen i Nordland i mai.

En annen utvikling som både UP-sjefen og Ranes trekker frem, er at eldrebølgen kan være en forklaring både for at flere dør i trafikken, men også for hvem som er involvert i ulykker.

I dag er det flere eldre ute i trafikken enn før, både som bilister, syklister og gående.

Selv om det fortsatt er mange unge, og ofte uerfarne sjåfører som dør i trafikken, utgjør personer som er 45-50 år og eldre en stadig større andel av de omkomne.

Det handler både om at eldre trafikanter fysisk tåler mindre om de skulle havne i en ulykke, i tillegg til kjøreferdigheter. Dette er også en gruppe trafikanter som ikke har fått særlig stor oppmerksomhet tidligere.

– Når vi analyserer dødsulykkene, ser vi at det er mange eldre som er involvert i dødsulykker i trafikken, sier Smedsrud.

Kravet om helseattest kommer her inn som en sikkerhetsventil som skal passe på at man er en sikket sjåfør selv om man er gammel.

Frem til august i år var det 16 dødsulykker der politiet mener årsaken lå hos fører som var over 75 år. Det er et høyt antall, mener Smedsrud. Alle personene hadde eller skulle hatt helseattest, sier han.

– Det var krav om det hos alle involverte.

Politiet ønsker at sjåfører over 80 år må fornye sin helseattest oftere enn tre år av gangen, slik reglene er i dag. De mener tre år er en for lang periode, og at ting fort kan skje når man kommer opp i en alder på over 80 år.

– Vi har et eksempel der en 85-åring hadde fått fornyet helseattesten sin for tre år. Man er kanskje ikke selv bevisst på at ens egen evne til å kjøre bil reduseres så mye med høyere alder, mener Smedsrud.

UP-sjefen forteller at de i 2004 hadde drøyt 60.000 straffereaksjoner, mens politiet for øvrig hadde i underkant av 40.000. Nå har UP cirka 110.000 reaksjoner, og politidistriktene 10.000.

Nå håper og ønsker UP å få mer drahjelp fra politidistriktene til å drive trafikksikkerhetsarbeid.

For høy fart, manglende oppmerksomhet og rus, er tre medvirkende årsaker til ulykker, og derfor også hovedprioriteringer for politiet.

– Samlet er fart den største faktoren. Dessverre har det vært en utvikling at det er UP som står for en stadig større andel av fartskontrollene, mens politidistriktene stadig tar færre fartsovertredere, sier han.

Når det kommer til rus er nye spyttestere i ferd med å rulles ut til alle UP-patruljene. I tillegg er UP i ferd med å skaffe nye lasere. Likevel ønsker Smedsrud seg mer ressurser.

– Hvis vi skal klare å nå resultatet med null drepte i 2050, må det settes inn mer ressurser, sier han.

Ranes i Statens Vegvesen sier at hvis alle som bidrar inn i trafikksikkerhetsarbeidet, inklusiv politiet, fortsetter å gjøre et godt arbeid, er det grunn til å forvente at antall drepte i trafikken vil stabilisere seg og gå ned igjen.

– Vi vet hvilke tiltak som gir effekt, så vi må fortsette det gode arbeidet og gjennomføre de tiltakene vi har planlagt. Da har vi god tro på at vi skal klare å snu denne utviklingen, sier hun.

Gambler ikke med liv

Jon Sigurd Fagervik tror ikke samfunnet er klar over hvor mange der ute som liker å kjøre fort.

Veldig fort.

Han tror alle som er i bilmiljøet får tilsendt videoer av folk som utfolder seg ute i bil, ofte på Snapchat.

– Jeg tror folk vil imponere. Så blir terskelen for hva som er tøft og ikke, bare høyere og høyere. Det virker som om folk ikke synes det er noe gøy å sende videoer om de kjører under 200 kilometer i timen, sier han.

Jon Sigurd sier sjåførene som er med på «glatta» denne kvelden, er den milde grupperingen.

– Bilmiljøet er jo veldig stort. Jeg har mange venner lenger sør, og der er det helt andre biler og veier. Jeg vet også at på Vestlandet, der jeg har fulgt med, og i Trøndelag, der kjøres det veldig hardt.

Inne i kontorhuset på NAF-banen deles det ut brus, sjokolade og pepperkaker før politibetjentene skal kåre kveldens vinner. Det handler om å gjennomføre banen raskest mulig, men innenfor fartsgrensene som er satt langs ruta. Plutselig kan det også sprette opp en falsk elg sjåførene må svinge unna.

Jon Sigurd husker tilbake til sin egen ungdomstid. Han husker at det å kjøre fort i bil var en form for terapi.

Men nå ser han annerledes på bilkjøringen.

– Jeg har mange venner som kjører mye fort, og de er fantastiske venner. Og for mange, slik det var for meg i min egen ungdom, er det nok en form for terapi også. Men jeg har blitt så gammel selv nå at jeg innser at det er veldig dumt å gamble med andre menneskers liv fordi man selv trenger et lite kick, avslutter han.