EU-kommisjonen inspiserte den norsk-russiske grensen

Russlands invasjon av Ukraina har påvirket det norsk-russiske forholdet langs den felles, 198 kilometer lange grensen i nord. Norske, militære grensevakter har ansvaret for å overvåke grensen, i en særordning hvor de er underlagt politimesteren i Finnmark, men gitt begrenset politimyndighet. Fremdeles er det mannskaper fra politiet som foretar selve grensekontrollen knyttet til inn- og utreise.

Fordi grensen mot Russland er en Schengen-yttergrense, er Norge er forpliktet til å følge Schengens regelverk knyttet til grensekontrollen.

– Ansvaret for kontrollen på Schengen yttergrense ligger på det enkelte medlemsland, men arbeidet støttes og overvåkes av Frontex, som er EUs grensekontrollbyrå. Grensekontroll består av inn- og utreisekontroll og grenseovervåking. Norge har valgt et konsept for grensekontroll som innebærer at ansvaret for både inn- og utreisekontroll og grenseovervåking ligger hos politiet, med støtte fra Forsvaret. Dette er en særordning som EU har akseptert. Det er store forskjeller i hvordan andre medlemsland har valgt å organisere grensekontrollen, sier Vibecke Larsen Kristmoen i Politidirektoratet (POD).

God fornemmelse

Det er et detaljert regelverk som må oppfylles for å fylle EU-kriterier for grensepasseringer. Det er særlig grundig kontroll av identitet og lovlig grensepassering som er formålet med personkontrollen. For å tilse at det enkelte Schengen-medlemsland oppfyller vilkårene i regelverket, foretas det både forberedte og uanmeldte evalueringer.

Årets evaluering ble gjennomført 6.-7. mai i år – en forhåndsmeldt kontroll som foretas hvert femte år. Lise Flø, enhetsleder for utlending, forvaltning og sivil rettspleie i Finnmark politidistrikt, håndterte oppgavene knyttet til den formelle Schengen-evalueringen.

– Årets evaluering var grundig, som den pleier å være. I to dager gjennomgikk de regelverket og våre rutiner for å følge disse. Det var evaluering av våre rutiner knyttet til administrative gjøremål, og det var inspeksjon ute der grenseovervåkingen skjer ute på vakttårnene, og det var sjekk av grensepasseringsstedet på Storskog, sier Flø til Politiforum.

– Fikk dere noen anmerkninger etter evalueringsbesøket?

– De første signalene på om det er noe vi må endre, får Politidirektoratet i en for-rapport i løpet av juni. Men jeg fikk en fornemmelse av at det gikk greit for vår del, selv om det alltid er noe å jobbe med i ettertid, svarer hun.

Etter den første evalueringen i 2005, fikk Norge kritikk for at man benyttet militært personell til grenseovervåkingen, og at de militære mannskapene var unge soldater inne til førstegangstjeneste og ikke profesjonelle soldater. I tillegg kritiserte evalueringsteamet regelverket som regulerte samarbeidet mellom politiet og Forsvaret som mangelfullt.

Senere er det utarbeidet grundig opplæringsplan og opplæring av mannskapene, og EU har fullt ut akseptert den norske ordningen. I tillegg er samarbeidsavtalen mellom politi, Forsvar og Grensekommisæren tydeliggjort og akseptert av EU.

Et viktig element er nå at politiet snarest mulig skal foreta utrykning og overta saken dersom Forsvarets grensevakter griper inn ved mistanke om ulovlig grensepassering av en sivil person.

Ordningen med at politimesteren gir de militære grensevaktene politimyndighet er lovfestet i en kongelig resolusjon fra 2005, og er kun knyttet til oppdraget langs grensen. Den har ikke noe å gjøre med den generelle bistandsinstruksen fra Forsvaret til politiet å gjøre.

Lav grensetrafikk

I år kom en 11 person stor delegasjon til Finnmark; bestående av ulike spesialister fra EU, en observatør fra Frontex og to personer fra EU-kommisjonen, som leder evalueringen.

– De har gitt grensevakten veldig gode skussmål ved de to siste besøkene spesielt, sier Flø.

Hun ser på evalueringen som positiv og lærerik.

– Det er fint å bli sett i kortene. Det er med på å utvikle oss, sier hun.

– Hva vil konsekvensene av en ikke godkjent inspeksjon være?

– Det blir en hypotetisk problemstilling, og ikke noe som diskuteres. Ordningen Norge har valgt for grenseovervåkingen er en effektiv og god ordning, som viser hvor godt slikt samarbeid mellom politiet, Forsvaret og Grensekommisæren kan fungere. Selv om andre europeiske land har lagt grensekontrollen til en egen organisasjon, mener jeg vår løsning er bra for landegrensen vi har mot Russland, sier Flø.

– Hvordan er trafikken over grenseovergangsstedet Storskog nå?

– Trafikken er lav, i hovedsak fordi Russland har videreført sine covid-restriksjoner. Men i tillegg er det lite samarbeid innenfor kultur, næring og øvrige samfunnsområder. Aktivitetene er lagt på is. Man er avventende til hvordan situasjonen utvikler seg, sier Flø.

Hun forteller at det likevel er kontakt mellom grensemyndighetene i Boris Gleb på Russisk side og Storskog på norsk side.

– Det går på praktiske avklaringer rundt den trafikken som er, sier Flø.

Hun sier det er vanskelig å spå om hvordan samarbeidet over den norsk-russiske grensa vil være når krigen er over.

– Finnmark politidistrikt forholder seg til de føringer vi får fra overordnet nivå til enhver tid. I situasjonen vi nå står i, er det regjeringen med Utenriksdepartementet i spissen som setter rammene. Vi følger disse, og i samråd med Politidirektoratet vil vi løpende forholde oss til gjeldende situasjon.