Slik kan Norge rammes

Med en høyde på 332 meter, er Häglaredsmasten sju mil øst for Göteborg et landemerke. Radio- og TV-masten fra 1950-tallet ruver over trærne på åsen Trollberget, noen steinkast unna tettstedet den er oppkalt etter. Den er et kjent syn for innbyggerne i området.

Anders Lidén er en av dem. Fra huset sitt ser han masten ruve over trærne. Men han enser den knapt; slik han heller ikke gjør på kvelden den 15. mai 2016. Ikke før han ser et blått lys i øyekroken og hører lyden av metall som bøyes og brekker.

Klokka er 22.30. Han snur seg og ser ut av vinduet.

– Det var som en lysbue, som når man sveiser. Etterpå kom det et stort brak. Alt skjedde på et sekund. Så gikk strømmen, sier Lidén til Borås Tidning.

Skjer det i Norge?

Hva skjedde egentlig da radio- og TV-masten gikk over ende? Mysteriet er fortsatt uløst, men en ting virker klart: Dette var ingen ulykke. Häglaredsmasten ble holdt oppe av 15 stålkabler. Noen hadde løsnet mutterne på tre av dem.

– Vi er hundre prosent sikre på at det handler om sabotasje, sa etterforskningsleder Jan Johansson til Aftonbladet.

Dette var heller ingen enkeltstående hendelse. To dager senere ble bombealarmen utløst ved en annen mast, nord for Stockholm. Neste dag ble det oppdaget at fiberkabelen til en tredje mast hadde blitt kuttet noen uker tidligere.

Den avkappede kabelen førte til at den lokale redningstjenesten mistet sambandet i fem dager. Også denne hendelsen ble betegnet som sabotasje. Men hvem sto bak? Hva handlet dette egentlig om? Kan noe lignende skje også i Norge?

Eller har det allerede skjedd?

GPS-signaler falt ut

Finnmark politidistrikt grenser mot stormakten Russland. Distriktet er i en særstilling for norske politidistrikter, med sin 198 kilometer lange Schengen-grense. Det eneste grenseovergangsstedet er på Storskog.

Det var her, høsten 2015, at en flyktningstrøm uten sidestykke flommet inn over grensa. De mange tusen syklende flyktningene skapte enorme utfordringer for politiet i Finnmark, og kostet samfunnet millioner. Men hvor kom de fra? Var dette bare ordinære flyktninger som kom helt nord til Finnmark av eget initiativ, eller ligger det noe mer bak?

Det var også her, i slutten av november 2018, at Telenor rapporterte om brudd i to kabler. Dette resulterte i at nesten all elektronisk kommunikasjon i Øst-Finnmark stoppet opp. Sabotasjefrykten kom umiddelbart, og Telenor satte krisestab. Men det var falsk alarm, ifølge dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.

Det første bruddet rammet et begrenset antall kunder, mens det andre bruddet skyldtes en menneskelig feil, og ble raskt rettet opp. Likevel illustrerte de to bruddene sårbarheten i kommunikasjonssystemene. Og Amundsen innrømmer at Telenor har en forhøyet oppmerksomhet når det skjer uventede hendelser i Finnmark.

− Men vi kan nå med stor grad av sikkerhet si at disse kabelbruddene ikke var noen form for sabotasje, sier han. 

Så; i januar kom politidistriktet med en erfaringsrapport etter en rekke hendelser hvor GPS-signaler har falt ut for blant annet helikoptre på vei til oljeplattformer. Konklusjonen var at dette hadde skjedd etter påvirkning fra russisk side av grensen, sannsynligvis gjennom kraftige, mobile systemer for å drive elektronisk krigføring – virkemidler som blant annet har blitt brukt i konflikten mellom Russland og Ukraina.

– Alt dette gjør at vår bevissthet kanskje er større rundt dette temaet enn i andre deler av landet. Bortfall av mobiltelefoni, strøm og GPS illustrerer hvor sårbart et moderne samfunn kan være. Jeg tror ikke russerne kommer til å angripe oss, selv om vi nå ser endring av handlingsmønster. Slik situasjonen er nå, ønsker vi å bidra til en generell høyere bevissthet om fenomenet, sier visepolitimester Trond Eirik Nilsen i Finnmark politidistrikt.

Hybride hendelser

Med «fenomenet», tenker visepolitimesteren på såkalte «hybride hendelser». Politidistriktet selv, beskriver dem som «staters bruk av et bredt spekter virkemidler, tilpasset spesifikke sårbarheter, med det formål å påvirke en motpart for å oppnå strategiske målsettinger, som kan ha skadepotensial for våre grunnleggende nasjonale interesser».

Fenomenets «fordekte natur», gjør det vanskelig å finne ut hvem som egentlig står bak.

«Denne fornektbarheten gjør det utfordrende å vite om man er utsatt for koordinert virkemiddelbruk eller tilfeldige separate hendelser. Det gjør også at det er vanskelig å avdekke og dermed treffe mottiltak som er effektfulle. Det er gjerne forstyrrelse av samfunnsstrukturer som er målet for hybride hendelser», skriver distriktet videre.

– En god situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse er med på å kunne bedre forståelsen av hva som skjer. Dette er viktig for å kunne treffe de riktige beslutninger. Uten en tilstrekkelig forståelse, er det ingen som tar eller har en oppfordring om å ta ansvar når noe skjer, sier Nilsen.

I fredstid har politiet en sentral rolle i å forstå samfunnsforstyrrende hendelser som oppstår, som for eksempel kabelbrudd, bortfall av GPS-signaler eller andre handlinger med tilsiktet konsekvens som påvirker samfunnet.

– Når det skjer hendelser som påvirker samfunnssikkerheten, er det viktig å forstå årsaken, og finne ut om dette var en villet handling eller ikke og forsøke å avdekke hva årsaken til hendelsen er, sier Nilsen.

Vanskelig å definere

Forsvarets Forskningsinstitutt offentliggjorde i fjor rapporten «Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt». Den 55 sider lange rapporten tar for seg landets sikkerhet i fredstid. Men der Forsvaret skal være opptatt av krig og forsvar, har politiet et ansvar for innbyggernes sikkerhet i fredstid. Som det heter i rapporten:

«Det er verdt å merke seg at hybrid krigføring er en trussel som først og fremst må møtes av andre deler av samfunnsapparatet enn Forsvaret, og at det er disse myndighetsområdene som både må forstå trusselens karakter og organisere seg for å håndtere den.»

Det var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen som utarbeidet rapporten.

– Det som gjør bruken av slike irregulære virkemidler fordelaktig, spesielt i forkant av en væpnet konflikt, er nettopp at det kan være svært vanskelig å fastslå om hendelsene er tilfeldige eller hvem som eventuelt står bak dem. Dermed kan angriperen forhindre eller forsinke beredskapstiltak som ville vært satt inn hvis det var klart at det dreide seg om forberedelser for et væpnet angrep, sier Diesen.

Han viser til at det har skapt behov for en helt annen bevissthet hos myndighetene om denne type trussel knyttet til beredskap og forsvar.

– Men nettopp fordi trusselen er vanskelig å oppdage og kan forveksles med tilfeldige hendelser, risikerer man å ende i motsatt grøft ved å tolke nær sagt en hvilken som helst uvanlig eller uregelmessig hendelse som et ondsinnet anslag. Det er det neppe grunnlag for, sier Diesen.

Han poengterer at hendelser som åpenbart er utslag av ond vilje ikke behøver bety at et væpnet angrep er umiddelbart forestående.

– Dagens russiske regime anser hybride anslag for å svekke og splitte de vestlige land som et legitimt selvforsvar mot det de ser som Vestens forsøk på å svekke og marginalisere Russland. Uten at vi derfor kan trekke den slutning at vi står foran en krig. I det perspektiv kan en rekke av de hendelsene vi har sett, både flyktningstrømmer, GPS-jamming og andre ting, tolkes som utslag av et ønske om skape problemer for oss, nærmest fordi dette er blitt et slags mål i seg selv, sier Diesen.

Norsk sendrektighet

Diesen mener det er liten tvil om at norske myndigheter er klar over at dette er en ny trusseldimensjon som de bør ta alvorlig.

– Men samtidig virker det som det er en betydelig uvilje mot å vurdere kritisk om de beredskapsordningene vi har er egnet til å beskytte oss mot hybridtrusselen, sier Diesen.

Han understreker at dette ikke bare er politisk ansvar.

– Det skyldes også motvilje mot endring i forvaltningsbyråkratiet, når endringene innebærer tap av ansvar eller bortfall av ressurser, noe som ofte henger sammen. Jeg er sterkt i tvil om de såkalte ansvars- og nærhetsprinsippene som er knesatt i dagens beredskapssystem er særlig velegnet når vi står overfor noe som ikke er en naturkatastrofe. Dreier det seg om et menneskeskapt og villet anslag mot staten og samfunnet, kanskje som opptakt til et væpnet angrep, trengs det et langt mer sentralisert og profesjonalisert kommando- og kontrollapparat for å drive krisehåndtering, mener Diesen.

Diesen er ikke i tvil om at GPS-jamming eller asylsøkerstrømmen Norge opplevde over Storskog i 2015, var iverksatt av russiske myndigheter.

– Hverken flyktningstrømmer gjennom et strengt militarisert område i Russland eller GPS-jamming skjer selvfølgelig uten russiske myndigheters vilje og medvirkning. Delvis ser de som sagt slike anslag som nødvendige og legitime i et politisk samkvem med Vesten. Dette er noe de anser som en form for permanent lavintensiv konflikt, sier Diesen.

– Men når slikt skjer, ønsker russiske myndigheter selvsagt også å se hvordan norske myndigheter reagerer, med tanke på hvordan slike virkemidler best kan utnyttes i et forstadium til en væpnet konflikt, hvis det behovet skulle oppstå.

Frykt er lik respekt

Russiske myndigheter har en grunnleggende annen oppfatning av hva som skaper sikkerhet enn vi har, sier den tidligere forsvarssjefen.

– Når de fra tid til annen gjør ting som de vet at vi helt åpenbart forstår at Russland står bak, er det nettopp fordi russisk sikkerhet i deres øyne avhenger av at omgivelsene har respekt, for ikke å si frykt, for russisk styrke. Russerne ser strategi og sikkerhet som et null-sum spill – de er trygge i den grad omgivelsene frykter dem. I det perspektiv er mye av det de foretar seg på dette området helt logisk, sier Diesen.

– Mener du at de forsøker å teste norske myndigheter for å se hvor langt de kan gå? Og vil de gå lenger hvis dette møtes med norsk unnvikenhet?

– Selvsagt; det er nettopp en naturlig følge av hele deres syn på strategi og geopolitikk som et nullsum-spill, og samtidig en interessant observasjon når man forholder seg til ledende russiske militære. Min erfaring er at de ofte innleder et møte eller en samtale med å kritisere oss sterkt for et eller annet vi har sagt eller gjort. Det kan være en uttalelse, en øvelse eller noe annet de velger som påskudd. Dersom vi beklager eller unnskylder, forsterker de kritikken ut fra den logikk at der motparten trekker seg tilbake flytter de sine posisjoner frem for å se hvor langt det går. Hvis vi derimot avviser påstandene og står på vårt, slår de seg til ro med det – inntil man treffes neste gang. Da prøver de igjen, sier Diesen.

– Hva kan Norge gjøre annet enn å protestere gjennom diplomatiske kanaler?

– Ingenting vil jeg tro. Russiske myndigheter vil jo bare benekte at de står bak, vel vitende om at ingen tror dem. Men det er som sagt heller ikke poenget. Deres budskap er at vi ikke bør glemme hvor de er og hva de kan gjøre. Dette er et mønster som går igjen, som de som skal forvalte vårt forhold til Russland må være klar over og som vi antagelig må leve med. Det behøver ikke en gang være til hinder for at vi kan ha et godt forhold til Russland på de fleste områder. Vel å merke så lenge vi ikke har noen illusjoner om hva russerne kan tenkes å gjøre hvis de ser sine interesser tjent med det og innretter oss deretter med hensyn til den sikkerhetspolitikken vi fører.

Bedre bistandsinstruks

Tidligere forsvarssjef Diesen, svarer dette på spørsmålet om det er noe politiet spesifikt kan gjøre for å være forberedt på hybride trusler:

– I første omgang er det mest et spørsmål om kunnskap om hybridtrusselens egenart og bevissthet om det når man observerer kriminalitets- og hendelsesbildet. I en mer alvorlig situasjon, for eksempel en fremtidig hybridkrig med en gråsone eller flytende overgang mellom fred og konflikt, vil grensesnittet mellom Forsvarets og politiets oppgaver være uklare.

–  Skulle jeg nevne en ting som etter mitt skjønn bør endres med tanke på en slik situasjon er det en bistandsinstruks som er mer tosidig eller jevnbyrdig enn dagens. At det i et slikt scenario kan oppstå indre sikkerhetsproblemer der Forsvaret ikke bare bistår politiet men der det i realiteten er politiet som bistår Forsvaret, kan vi ikke utelukke når vi ser langt nok frem i tid. Da vil vi trenge prosedyrer som i større grad gjør det til en operativ snarere enn en prinsipiell beslutning hvem som er støttende og hvem som er støttet – selv om den fortsatt tas på politisk nivå, fortsetter Diesen.

Noe av vanskeligheten ved å forholde seg rasjonelt til hybridkrigføring er som sagt usikkerheten om både hva man står overfor og hvem som eventuelt står bak. En rekke av hendelsene det vises til både i Sverige og andre steder har det til felles at de kan være flere ting – tilfeldige hendelser, vilkårlig hærverk, vanlig kriminalitet eller i siste instans noe en fremmed stat står bak.

– Kunsten er å bli så flinke som mulig til å se hva som er hva, ut fra både generell politikompetanse og kunnskap om hybridkrigføringens hensikter og modus operandi. Første spørsmål når man står overfor en mistenkelig hendelse vil jo være om dette er noe en fremmed stat i det hele tatt kan tenkes å ha fordel av ut fra noen av de motivene jeg har skissert, eller om andre forklaringer er mer sannsynlige. Det gjelder uansett at man ikke roper «Ulv!» så ofte at det taper all virkning. Men at dette er en utfordring er helt sikkert, ikke minst fordi det vil være en meget vesentlig del av fremtidens væpnede konflikter, understreker Diesen.

Etterforskes av politiet

Finnmark politidistrikt har iverksatt etterforskning av GPS-forstyrrelsene. Det er usikkert om resultatene av etterforskningen kan resultere i reaksjoner mot aktører på russisk side. Tidligere har Forsvarsdepartementet bekreftet overfor The Barents Observer at forstyrrelsen av GPS-signalene fra 16. oktober til 17. november i fjor, kom fra Kolahalvøya. Russland har benektet dette.

Ansvarsfordelingen er at politiet håndterer trusler og hendelser innenfor landets grenser i fredstid, og at Forsvaret skal håndtere hendelser som kommer fra andre nasjoner og utenfor landets grenser.

Visepolitimester Nilsen forteller at spørsmålet politiet søker å få svar på, er om GPS-jammingen er iverksatt av russiske myndigheter eller om det er andre enheter som rår over slikt utstyr.

– Det er viktig at politiet har riktig situasjonsforståelse. Politiet må kunne gjøre sentrale myndigheter klar over situasjonen. Vi har hatt tre formål med arbeidet vi har gjort rundt kartleggingen av GPS-forstyrrelsene, sier Nilsen.

Han viser til at politidistriktet jobber med å få frem nødvendigheten med å behandle avvik i samfunnsstrukturen overfor innbyggerne. I tillegg skal politidistriktet i større grad etterforske, og forsøke å finne ut om det som har skjedd, har skjedd på norsk jord og om det skal etterforskes som en straffbar handling. Politidistriktet skal også drive situasjonsrapportering til Politidirektoratet (POD), slik at POD eventuelt kan koordinere innsats over flere politidistrikt, samt holde politisk nivå orientert.

Nilsen er klar på at det er politiet som har et ansvar i vurderingene rundt hva som er årsaken til hendelsene og finne ut om det er en stat som utfører hendelsene.

– Den videre håndtering er avhengig av at norske myndigheter er godt koordinert og at gråsonene i ansvarsområdene mellom eksempelvis politiet, PST og Forsvaret er avklart. Etterforskning av straffbare forhold på norsk jord er politiets og PSTs ansvar, sier Nilsen.

Til hjelp for dette, bidrar PST og Etterretningstjenesten for å se på trusselbildet og vurdere hva man kan forvente.

– Det er viktig at politiet ikke opptrer statisk siden verden ikke er statisk. Derfor må politiet være klar over nye trusler, og hva de har å si for samfunnet og vi må være i stand til å tilpasse oss. For å få det til er det viktig med en samhandling mellom det sivile samfunn og Forsvaret, sier Nilsen.

Poeng at det er uklart

Hendelser som berører kritisk infrastruktur er av særlig interesse for politiet, med tanke på problemstillinger knyttet til hybride hendelser.

– Skjer det noe med det som kan karakteriseres som kritisk infrastruktur, må vi betrakte hendelsene åpent, uten å anta at det kun er en teknisk svikt. Og vi må stille spørsmålet om konkrete kabelbrudd skyldes tilforlatelige årsaker, eller om det er en villet handling. Vi tar rett og slett høyde for at det kan være tilsiktet, sier Nilsen.

Han viser til at politidistriktenes organisering med et felles straffesaksinntak (FSI), vil kunne bidra til en mer helhetlig vurdering av tilfeldige hendelser som skjer i politidistriktet.

– Det gjør at vi enklere enn før kan se ulike hendelser i sammenheng med om det skjer irregulære hendelser. Det ligger et uutnyttet potensiale i mange av de nye politidistriktene innenfor beredskapsfeltet ved at FSI-ene også ser sine saker i sammenheng med eventuelle hybride trusler.

Skulle sporene peke mot andres staters virksomhet på norsk jord, vil det være PST som har etterforskningsansvaret, forklarer Nilsen.

Noe av poenget ved hybride hendelser, er at det skal være uklart om det er en villet handling, og det skal være uklart hvem som kan stilles til ansvar.

– I en slik uklar situasjon, kan vi som politidistrikt ikke anta at andre norske myndigheter håndterer situasjonen annet enn at vi må aktivt gå inn i situasjonen selv, for å unngå tomrom som ingen tilsynelatende vil ta i, sier Nilsen.

Han er opptatt av at politiet skal være forberedt. 

– Bortfall av GPS er kjent. Hva skjer hvis mobiltelefon-signalene faller ut? Hva skjer hvis politiets samband gjennom nødnettet faller ut? Hva med voldsalarmer? Hva gjør politiet da? spør Nilsen.

Finnmark politidistrikt har synliggjort sin bekymring overfor PODs beredskapsavdeling.

– Vi frykter tap av menneskeliv hvis GPS-signalene tas bort under pågående redningsaksjoner, sier Nilsen.

Han forteller at Finnmark politidistrikt gjennom det lokale og regionale grensesamarbeid har orientert finsk grensevakt og russisk grensevakt om utfordringer knyttet til forstyrrelsene av GPS-signaler.

– Så langt har dette ikke medført noen bedring i situasjon, men vi vil fortsette å ta opp problematikken i håp om at det kan gjøres noe med støykilden, sier Nilsen.

Hva gjør POD?

Beredskapsdirektør Knut Smedsrud i POD, hadde ikke anledning til å stille til intervju med Politiforum. Gjennom PODs kommunikasjonsavdeling svarte seksjonssjef Jørn Schjelderup på våre spørsmål om hybride hendelser på e-post.

– Hva gjør POD for å møte de hybride truslene vi ser? Er politiets organisasjon forberedt til å møte forsøk på destabilisering og møte udefinerte hendelser i fredstid?

­– Politiet jobber kontinuerlig med en rekke tiltak for å møte et skiftende kriminalitetsbilde, herunder også utøvelsen av mulige hybride trusler. Nasjonalt vurderes det derfor å iverksette tiltak som er synlige og offentlige, men også tiltak som er skjulte og med intensjon er unntatt offentligheten. Tiltakene som iverksettes vil variere fra politidistrikt til politidistrikt. Politimesterne er ansvarlige for å vurdere det lokale utfordringsbildet i sitt distrikt. Politidirektoratet har en god dialog med politimestrene om deres lokale utfordringsbilde og jobber aktivt for å understøtte deres virke. Vi ønsker ikke å spekulere i om ulike konkrete hendelser kategoriseres som hybride hendelser eller ei. Ut over dette henviser vi til PSTs åpne trusselvurdering som beskriver dette temaet ytterligere, skriver Schjelderup.

– Betrakter POD asylstrømmen over Storskog/Finnmark i 2015 som en rettet hybrid hendelse?

– Vi anbefaler at dere tar kontakt med Justisdepartementet.

– Hvilken oppmerksomhet har politiet som organisasjon rettet mot det å gjenkjenne hybride hendelser og sette dem sammen til et helhetlig bilde?

– Det å gjenkjenne en hendelse som hybrid fremfor en ikke-relatert kriminell handling er vanskelig. Denne oppgaven utføres av PST, hvor rapportering gjennom etablerte rapporteringskanaler i distrikt og sentralt fra politiet kan antas å ha en stor betydning. Å sette dette i en større og mer helhetlig bilde ligger også derfor til PST. Vi henviser derfor videre til PST, skriver seksjonssjefen.

Det har ikke lyktes Politiforum å få noen kommentar fra PST.

Statsråden er orientert

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde sier hun er orientert av POD om de hybride hendelsene i Finnmark.

– Politidirektoratet har oversendt departementet fire rapporter fra politimesteren i Finnmark om registrerte forstyrrelse av GPS-signalene. Departementet mener å ha mottatt god og relevant informasjon om de utfordringer dette har medført i Finnmark, sier hun til Politiforum.

– Hva gjør Justisdepartementet og regjeringen opp mot GPS-jammingen som nå har pågått over flere år, der Finnmark politidistrikt i en rapport er tydelige på at jammingen stammet fra russisk side?

– I februar ble de gjentatte GPS-forstyrrelsene drøftet på et statssekretærmøte på initiativ fra Samferdelsdepartementet. Forstyrrelser i grunnleggende systemer for kritisk infrastruktur, som GPS, involverer flere samfunnsområder og myndigheter. I etterkant er det under ledelse av Samferdselsdepartementet satt ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe på embetsnivå som arbeider videre med saken. Justisdepartementet er et av departementene som deltar i arbeidet, svarer hun.

– Gjør norske myndigheter noe aktivt overfor russerne for å få slutt på dette? I så fall hva?

– Utenriksdepartementet har tatt opp GPS-forstyrrelser med Russlands en rekke ganger, senest under embetskonsultasjoner på ekspedisjonssjefsnivå med russisk UD 5. mars. Forsvarsdepartementet har også tatt spørsmålet opp under sine embetskonsultasjoner 14. mars. De langvarige forstyrrelsene mot både GPS og satellittnavigasjon under øvelsen Trident Juncture er blitt tatt opp særskilt grundig. UD har gitt klart uttrykk for at slik aktivitet ikke er i tråd med internasjonale retningslinjer, og at det ikke bidrar til godt naboskap. Departementet håndterer slike utfordringer utfra de problemer de skaper i samfunnet – uavhengig av hvor i landet de skjer, understreker Tybring-Gjedde.