− Politiets grenseoppdrag ved russergrensa går som normalt

Det opplyser politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt til Politiforum.

− Grenseoppdraget ved den norsk-russiske grensa går som normalt, og er ikke påvirket av situasjonen, sier Hætta.

Norges 198 kilometer lange grense mot Russland i Finnmark, er også en Schengen-yttergrense. Grensen skal være sivilt bevoktet, men en dispensasjonsordning gjør at det i dag er militære mannskaper som bevokter grensa.

Mannskapene er underlagt politimesteren i Finnmark.

Ingen uvanlig aktivitet i nord

Det var over grensestasjonen ved Storskog utenfor Kirkenes at tusenvis av migranter kom syklende høsten 1995, i det som flere hevdet var en del av en «hybridkrig» mot Norge.

Nå skaper den utenrikspolitiske situasjonen, med Russlands invasjon av Ukraina, ekstra oppmerksomhet mot området lengst nordøst i Norge.

Under Kirkeneskonferansen i går, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt at Norge ikke har sett uvanlig aktivitet i nord som har direkte implikasjoner for kontakten og samarbeidet med Russland.

− Men vi må dessverre være forberedt på det, sa statsråden, med den russiske ambassadøren som en av tilhørerne.

Øvelse går som normalt

Huitfeldt viste til at det derfor er avgjørende å trene i fredstid, og pekte på at den lenge varslede øvelsen Cold Response går som planlagt neste måned.

− Øvelsen gjennomføres i full åpenhet, i tråd med internasjonale regler for slike øvelser. Vi har varslet Russland på forhånd. Slik opptrer en forutsigbar nabo. Dette er ikke nytt for Russland, sa Huitfeldt i går.

I talen fordømte utenriksministeren Russlands handlinger i Ukraina, men pekte på at Norge vil fortsette samarbeidet med det russiske folk.

Tett, daglig samarbeid

Forholdet mellom befolkningen i Finnmark og deres russiske naboer over grensa, har vært spesielt tett etter at russiske styrker jagde bort de tyske okkupasjonsstyrkene i 1944, og dermed frigjorde Finnmark.

Frigjøringsjubileet ble behørig markert med besøk av både Kong Harald og Russlands utenriksminister Sergei Lavrov i 2019.

I det daglige er det livlig handel over den norsk-russiske grensa; det er ungdomsutveksling og gjensidig næringslivssamarbeid.

I sin tale trakk statstråden fram viktigheten av at arbeidet i fire norsk-russiske kommisjoner fortsetter - på områdene fiskeriforvaltning, økonomisk utvikling, miljø og atomsikkerhet.

− Det er i vår interesse- og i Russlands interesse at dette samarbeidet lykkes. Det gjelder også områder knyttet til praktisk sikkerhetssamarbeid, sa Huitfeldt.

Hun trakk blant annet frem at grensevaktsamarbeidet fungerte godt; området der Forsvaret og politiet samarbeider.

Vil videreføre dialogen

Ifølge nettavisen High North News, er dette utsagn også den russiske ambassadøren til Norge, Teimuraz Ramishvili, stiller seg bak.

Under Kirkeneskonferansen uttrykte han enighet med den norske utenriksministeren om at det gode samarbeidet og dialogen over grensa må fortsette - til tross for den spente situasjonen som nå råder.

Ramishvili fremholdt at folket i nord på begge sider av grensen ønsker at ting fungerer som normalt, og at de ikke er så opptatt av hva regjeringene lenger sør holder på med.

Ambassadøren tror imidlerdig at sanksjonene som kommer som følge av situasjonen i Ukraina, vil ramme både næringsliv og folket i nord.